Skatteutvalget (NOU 2022:20) foreslo i fjor å fjerne momsfritaket for aviser.
Utvalget er på linje med flere offentlige utredninger når det foreslår å erstatte momsfritaket med mer treffsikre støtteordninger. Et forslag som har vært oppe tidligere, er et rettighetsbasert alternativ til dekning av en andel av redaksjonelle kostnader, eksempelvis 20 prosent, med et maksimaltak på 30 millioner kroner per avis.
I siste statsbudsjett ble momsfritakets andel av pressestøtten anslått til 2,6 milliarder kroner, hvorav det meste ender opp i de største avisene. I Mediemeldingen fra 2019 ble for eksempel samlet årlig statsstøtte til de to Schibsted-avisene Aftenposten og VG anslått til 478 millioner kroner.
Til sammenligning utgjør produksjonstilskuddet omkring 400 millioner kroner.
I 2021 ble den direkte og indirekte pressestøtten til de ti avisene som mottar mest støtte (i millioner kroner, med unntak av tall per ansatt – som oppgis i tusen kroner):
Mediestøtte
| Avis | Verdi av momsfritaket | Produksjonstilskudd | Samlet pressestøtte | Pressestøtte pr ansatt | Driftsresultat |
| Aftenposten | 277 | 0 | 277 | 1.365 | 137 |
| VG | 213 | 0 | 213 | 774 | 169 |
| Dagens Næringsliv | 98 | 0 | 98 | 555 | 42 |
| Klassekampen | 41 | 42 | 83 | 859 | 2 |
| Bergens Tidende | 76 | 0 | 76 | 677 | 18 |
| Dagbladet inkl + | 67 | 0 | 67 | 453 | 94 |
| Adresseavisen | 64 | 0 | 64 | 287 | 54 |
| Dagsavisen | 21 | 35 | 56 | 740 | 1 |
| Stavanger Aftenblad | 56 | 0 | 56 | 631 | 4 |
| Bergensavisen | 17 | 36 | 53 | 921 | 12 |
Dagbladet er den eneste av de ti avisene som kan oppvise et positivt driftsresultat uten statsstøtte.
Stortingspolitikerne har selvsagt intet insentiv til å redusere medienes avhengighet av staten. Men når statsstøtten til Aftenposten er i ferd med å passere 1,4 millioner kroner per ansatt (årsverk), bør nok tiden være kommet for å se nærmere på skatteutvalgets forslag.
Les også: Er banksystemet i ferd med å kollapse?
