– Systemet er uoversiktlig

Nesten 4.000 klager til Sivilombudet i fjor

Sivilombudet mottok nesten 4.000 klager i fjor. Det går fram av Sivilombudets årsrapport, som tirsdag ble overlevert av sivilombud Hanne Harlem til stortingspresident Masud Gharahkhani. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Sivilombudet mottok nesten 4.000 klager i fjor. Det går fram av Sivilombudets årsrapport, som tirsdag ble overlevert av sivilombud Hanne Harlem til stortingspresident Masud Gharahkhani. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
I fjor fikk Sivilombudet inn i alt 3.959 klager fra nordmenn som mener seg utsatt for urett eller feil fra forvaltningen.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er I fjor fikk Sivilombudet inn i alt 3.959 klager fra nordmenn som mener seg utsatt for urett eller feil fra forvaltningen.

Det går fram av Sivilombudets årsrapport, som tirsdag ble overlevert av sivilombud Hanne Harlem til stortingspresident Masud Gharahkhani.

Samtidig ble drøyt 4.000 saker avsluttet. Flere av sakene løste seg etter at Sivilombudet tok dem opp med forvaltningen, men forvaltningen har også fått kritikk i totalt 109 saker (5 prosent) i løpet av året.

– Også i år har vi påpekt feil og andre uheldige forhold hos forvalt­ningen i en rekke saker som har stor betydning for den enkelte, for eksempel i saker som angår støtte fra Nav eller vedtak om tvang i psykisk helsevern, heter det i rapporten.

Det nordmenn klager mest på, er:

Annonse
  • lang saksbehandlingstid og manglende svar
  • trygd, sosialhjelp og barnebidrag
  • plan og bygg
  • utlendingssaker
  • helse- og omsorgstjenester

Drøyt hver fjerde klage, 27 prosent, blir imidlertid avvist hos Sivilombudet fordi klageren ikke har brukt alle klagemulighetene i forvaltningen.

– At denne andelen saker er så høy, sier noe om hvor uover­siktlig forvaltningssystemet kan fremstå for den enkelte, skriver Sivilombudet.

Sivilombudet er oppnevnt av Stortinget for å arbeide for at det i den offentlige forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte. Oppnevningen skjer for en fireårsperiode av gangen.

Hanne Harlem har vært sivilombud siden 2020.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar