Subjekts artikkel «Folk flest er enige med Arkitekturopprøret» etterlater liten tvil om hva jeg burde lære meg å tegne på Arkitektur- og designhøgskolen (AHO): pussede, ornamenterte fasader med greske søyler, 3-4 meter under taket, første-etasjer hevet opp fra bakken med forhager, fondmotiver i enden av aleene og flotte, barokke hageanlegg.
Arkitekturopprøret lykkes svært godt med sine gjentagelser av seks ord i sosiale medier: «Vi lot dette, bli til dette» – sammen med bilder av en nydelig bygård fra 1870-tallet og en helt jævlig og kompakt leilighetsmaskin laget av noen utbyggere i dag.
Og ja, de har rett; det ene ser nydelig ut og mange av eksemplene de viser av «modernisme», er helt forferdelig arkitektur. Gratulerer med dét!
Det de ikke makter å gå inn i, er nyansene i bildet av dagens arkitektur.
En annen tid
En kuriositet er at mange av bygningene de løfter frem som idealer, simpelthen ikke ville latt seg bygge i dag på grunn av kravene som stilles til dagslys, universell utforming, økonomi og tomtemangel.
At grosserer Morfeus kunne bygge seg en byvilla langt ute i periferien – på St. Hanshaugen – på 1800-tallet, betyr ikke at en tomt som skal utvikles i Oslo sentrum i 2023, kan romme fire leiligheter med én på hvert plan. Vi lever i en annen tid.
Det som er Arkitekturopprørets store feilsteg så langt, er at de koker hele debatten ned til «dette versus dette» – stygt vs. fint. Det er en utmerket strategi for å få likes, for hvem liker vel ikke mange av sammenstillingene de kommer med? Dessverre er strategien lite egnet til å endre arkitekturen og bomiljøene våre.
På kort sikt vil det helt sikkert være en og annen utvikler som «lytter til folket» og lager en klassisistisk bygård her eller der. Slik at de for evig tid har et bevis på at de bygger for folket og ikke egen lommebok. Og da får Arkitekturopprøret noe å vise til. Bravo.
Men det de ikke tar med i sitt kaleidoskop av stygg vs. pen, er hva som bør være god og bærekraftig arkitektur for nåtiden og fremtiden. Arkitekturen skal, i all beskjedenhet, løse utfordringene vi lever i gjennom det vi bygger. Og det er en oppgave som strekker seg langt utenfor hva en psykolog og hans hærskare måtte mene er pent eller stygt.
Les også: Kunstig intelligens inntar arkitekturen i full fart. På godt og vondt
Folket vil ha begge deler
Arkitekturen har en endeløs rekke av oppgaver.
Den skal ta vare på miljøet, legge til rette for mer grønt, for overvannshåndtering knyttet til mer ustabilt vær, den skal lage gode boliger for single barnløse, for sykepleiere, for freelancere. Den skal lage lokale møteplasser som begrenser reisetidene våre, den skal gi lys, lyd, liv og røre. Den skal bygges effektivt, den skal kunne demonteres, den skal kunne brukes til skole, kino, vaksinering, flyktninger, boliger, sykehus – kravlisten til hva vi må tilpasse oss er veldig lang, og å grave seg ned i en skyttergrav hvor kanonen kun er ladet med «pen eller stygg», løser ingen av disse utfordringene.
Folket har talt: de ønsker begge deler, «modernisme» og «klassisime». Fint, det er notert, la oss nå ta fatt på de virkelige utfordringene vi arkitekter og samfunnet står overfor.
Hilsen Magnus Arkitekturstudent ved AHO og såkalt modernist – Vi tar arktitekturhistorietimen når vi møtes til debatt.
