Nye tall fra auksjonshusene

Grafikk og skulptur i vinden

(Foto: Blomqvist.)
(Foto: Blomqvist.)
Mens betalingsviljen for mer tradisjonelle malerier synes å falle, øker interessen for grafikk og skulptur, ifølge tallene på Blomqvist nettauksjon.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Mens betalingsviljen for mer tradisjonelle malerier synes å falle, øker interessen for grafikk og skulptur, ifølge tallene på Blomqvist nettauksjon.

Apriltallene fra Blomqvist nettauksjon viser at tilslagsprisen for malerier har ligget på 89 prosent av verdivurderingen. Det vil si at maleriene, i snitt, blir solgt for 11 prosent under auksjonsstedets verdivurdering.

Samtidig har kundenes interesse for grafikk økt: I mars med en økning til at grafikk-verkene selges til 5 prosent over Blomqvists verdivurdering, og i april med enda en økning, til 13 prosent over auksjonshusets verdivurdering av verkene.

– Mye grafikk ligger lavere i pris enn malerier, og er således tilgjengelig for flere. Alle har råd til å kjøpe god kvalitetsgrafikk, sier avdelingsleder og seniorekspert for kunst ved Blomqvist nettauksjon, Anders Elvestad, og fortsetter:

– De siste årene har vi sett en økende interesse for grafikk, og Norge har hatt – og har fremdeles – veldig mange dyktige grafikere. I tillegg er en stor del av grafikken vi tilbyr innenfor et moderne formspråk, som for tiden er populært, mens den eldre kunsten står for en større del av maleriene vi har på auksjon.

Annonse
Tore Bjørn Skjølsviks «Kona med bøtta» ble solgt for langt høyere pris enn Blomqvists verdivurdering. (Foto: Blomqvist nettauksjon.)

Satser på tredimensjonal kunst

Skulptur har også hatt økt interesse de siste månedene. Tallene for mars og april viser at tilslaget for tredimensjonal kunst ligger godt over laveste verdivurdering, med henholdsvis 11 prosent for mars, og 5 prosent for april.

– Vi hadde en spesialauksjon for norsk skulptur i april måned, som forhåpentlig bidro til noe større fokus på tredimensjonal kunst. I den store sammenhengen er det relativt sett lite skulptur tilgjengelig for salg, og det er gledelig at det er stor interesse for denne typen arbeider, sier Elvestad.

Blant de solgte skulpturene i april var Tore Bjørn Skjølsviks 55,5 centimeter høye bronseskulptur «Kona med bøtta» (1996), som gikk for 36.000 kroner – hele 21.000 kroner over høyeste verdivurdering.

Gunnar S. Gundersens «Sortie» er verdivurdert til 22.000-26.000 og har en minstepris på 20.000. (Foto: Blomqvist nettauksjon.

– Ingen eksakt vitenskap

Verdivurdering av kunst, er i alle sammenhenger utfordrende. Det florerer av ulike begreper når man snakker om et kunstverks verdi, men det kan blant annet måles etter kunstnerisk, kunsthistorisk, estetisk, symbolsk og sosial verdi. Akkurat hva som ligger i disse ulike verdibegrepene er det faglig uenighet om.

Blomqvist kunsthandel gjør en markedsmessig vurdering av kunsten:

– Våre verdivurderinger er en markedsverdi. Det viktigste aspektet er hva vi og andre aktører har solgt av lignende verk. Vi vurderer imidlertid også verdien etter verkets stand, kunstnerisk kvalitet og hvor kommersielt verkets motiv er, forklarer Elvestad.

– Det kan være forskjell på museenes og markedets vurdering av kunst. Det kan også være forskjell på hva som oppleves som kunsthistorisk interessant og hva markedet liker, sier Elvestad.

Monica Fürst Brodtkrobs «I grønnsaksbutikken» (1998) gikk for 12.500 – 4000 kroner over høyeste verdivurdering. (Foto: Blomqvist nettauksjon.)

Kvinnelige kunstnere selger like godt som mannlige

– Det er en kjent sak at kvinnelige kunstneres arbeider – rent over – selges til lavere pris enn mannlige kunstneres arbeider. Vurderer dere arbeid av kvinnelige kunstnere lavere enn mannlige kunstneres arbeid?

– Jeg vet ikke om jeg er enig i at kvinner verdivurderes lavere enn mannlige kunstnere hos oss. Vi selger langt flere arbeider av mannlige kunstnere, noen til svært høy pris, mens andre går for mindre. Jeg vet ikke om jeg tror snittprisen for et verk av en kvinnelig kunstner er lavere en snittprisen for en mannlig kollega. Vi fører ikke kjønnsstatistikk, svarer Elvestad.

Ved nærmere granskning av Blomqvist tilslagsliste, kommer det fram at kvinnelige kunstnere selges til like gode priser som menn. Selv om de aller dyreste arbeidene fortsatt i hovedsak er skapt av menn.

– Det har de siste årene vært et veldig gledelig, større fokus på våre kvinnelige kunstnere – også i historisk sammenheng. Om vi kan være med på å løfte frem mange av de dyktige kvinnene i kunsthistorien, som av og til har havnet i skyggen av sine mannlige kollegaer, er det noe vi svært gjerne bidrar til, sier Elvestad.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog