Det ble nylig kjent at enkelte menn endrer sitt juridiske kjønn for å få adgang til det prestisjetunge studiet Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved NTNU.
Kvinner tilbys nemlig to ekstra kjønnspoeng for å komme inn på Indøk.
Blir vi egentlig overrasket? Nei.
Er det galt gjort av mennene? Ja.
Likevel belyser denne situasjonen noe langt dypere som er verdt å reflektere over. Situasjonen avslører problemer med både kjønnspoeng og bytting av juridisk kjønn på én gang.
Argumentene for kjønnskvotering
De som støtter kjønnskvotering for studieplasser, argumenterer ofte for viktigheten av kjønnsmessig representasjon i ulike yrker.
Statistikk viser at menn og kvinner bryr seg om ulike saker. Satt på spissen: menn bryr seg mest om forsvar og energi, mens kvinner bryr seg mest om helse og sosiale utfordringer. Det er viktig at alle disse interessene tas på alvor, spesielt i yrker med stor påvirkning.
Det andre argumentet er at en kjønnsbalanse skaper bedre sosialt og faglig samspill på arbeidsplassen, noe også blir bekreftet av forskningen. Dette begrunnes med at menn og kvinner representerer maskuline og feminine trekk (henholdsvis klassiske beskrivelsene som risikovillighet versus mildhet og empati).
Les også: Selvtilfredse kvinner og verdiløse menn
Hva er en kvinne?
Implisitt i dette ligger antagelsen om at disse egenskapene samsvarer med ens biologiske kjønn – ja, kjønnsorganer, for å si det enkelt. Selv om slike kjønnsbestemte adferdsmønstre i stor grad er kulturelt betinget, viser forskning at mye av den kjønnede adferden også har en forankring i biologien.
Derfor har det gitt mening at det opprinnelige juridiske kjønnet reflekterer det biologiske kjønnet. Nå når kjønnet ikke lenger forankres i biologi, men i noe mer flytende som selvidentifisert kjønn, gjør det også kjønnspoeng til skamme.
En løst forankret kjønnsforståelse og kjønnspoeng er to gjensidig utelukkende ideer. Enten må man argumentere for at kjønn er noe immaterielt, flytende og frakoblet fra biologisk kjønn, men da blir det meningsløst å kategorisere i kjønnskvoter som «mann» og «kvinne». I så fall måtte man inkludere kvoter for både menn, kvinner og ikke-binære individer. Det blir komplisert.
Eller så kan man anerkjenne at det materielle kjønnet fremdeles er en svært viktig faktor i samfunnet vårt, som egentlig alle bør være enig i, hva er ellers formålet med kjønnsoperasjoner? Da gir det også mer mening å gi rettigheter for kategoriene «mann» og «kvinne». Kjønnsbaserte fordeler oppnås da kun gjennom mer omfattende og tidskrevende egenskaper.
Les også: Selvfølgelig trenger vi menn
Maskuline menn tar ledelsen
Frakoblingen av kjønn fra biologi fører til at kvinnene blir taperne. Selv om hundre personer roper at biologi ikke betyr noe som helst, vil den fremdeles gjøre det.
Og det er nettopp ved å ignorere realiteten at konsekvensene får herje mest fritt.
Ingen kan stoppe maskuline, risikovillige unge menn fra å ta ledelsen og komme inn på Indøk på NTNU. De har både lovens og følelsenes velsignelse.
