Ytringsfrihetens vepsebol

Å brenne hellige skrifter er smakløst i et samfunn tuftet på dialog

Jeg vil heller leve i et samfunn der vi tåler mer av hverandre enn et der vi går på eggeskall rundt hverandres meninger. Jeg vil ikke at samfunnet skal endre verdier basert på frykt, skriver Gyda Oddekalv. Bildet viser Sian som angripes etter å ha satt fyr på en koran. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix.)
Jeg vil heller leve i et samfunn der vi tåler mer av hverandre enn et der vi går på eggeskall rundt hverandres meninger. Jeg vil ikke at samfunnet skal endre verdier basert på frykt, skriver Gyda Oddekalv. Bildet viser Sian som angripes etter å ha satt fyr på en koran. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB scanpix.)
Men jeg vil heller at mennesker uttrykker sitt hat med brenning av religiøse skrifter enn at de gjør det på annet vis, skriver Gyda U. Oddekalv.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Gyda U. Oddekalv, jusstudent og partileder i Generasjonspartiet, kaster seg på debatten om koranbrenning.

I går la jeg ut et spørsmål til mine følgere på sosiale medier: Skal det være lovlig med brenning av religiøse tekster?

Av de mange ulike svarene jeg fikk, forstår jeg at vi mennesker har ulik oppfatning av hva som er greit og ikke. Det vitner om ulike verdisyn. Det er kanskje ikke rart at meningene om dette spriker når kulturer tuftet på ulike verdier skal leve side om side.

Når jeg har lest gjennom svarene, har jeg hatt forståelse for de ulike perspektivene. Slik er det i et liberalt demokrati, det finnes et legitimt argumentasjonsrom der vi må tåle hverandres meninger.

Men er det legitimt å brenne andres hellige skrifter?

Annonse

Hvem har behov for å gjøre noe slikt?

Flere skrev til meg at de syntes det var unødvendig og provoserende.

Et marginalt flertall mente at dette måtte vi tåle. I Finland har de et forbud mot brenning av hellige skrifter.

Min mor har alltid sagt til meg at sannheten er som et fjell og at et fjell kan ses fra mange sider. Med dette mente hun at det finnes ulike perspektiver, det er ikke før du ser hele fjellet at du forstår at alle perspektivene bærer med seg en del av sannheten. Alle perspektivene er viktig.

Hva er egentlig ytringsfrihet? Ytringsfrihet er en av de viktigste demokratiske prinsippene. Det er retten til å uttrykke seg fritt og det er retten til å innhente og videreformidle informasjon. Flere av svarene jeg fikk, tyder på at mange ikke vet om de juridiske begrensningene ytringsfriheten allerede har. Hverken hatytringer eller trusler er lovlig.

Hvem har behov for å brenne hellige skrifter, var det en som spurte. En annen sa han mente det var som å pisse på naboens bil og etterpå lure på hvorfor han ble sur. Deretter fikk jeg flere meldinger fra mennesker som skrev at hellige skrifter er bare bøker og bøker må man få gjøre hva man vil med.

Det er ikke bare høyreekstreme grupper som tyr til dette virkemiddelet, også flyktninger fra land der man har lidd i religionens navn brenner hellige skrifter i frykt for at det regimet de rømte fra skal innhente dem.

Så når noen brenner religiøse skrifter så resonnerer jeg slik: Jeg er glad for at man i Norge kan kritisere enhver maktinstitusjon uten å frykte for sitt liv eller familiens liv.

Les også: Dette viser hvorfor integrering er en feilet strategi

Vil ikke ha et samfunn basert på frykt

Jeg vil heller at mennesker uttrykker sitt hat med brenning av religiøse skrifter enn at de gjør det på annet vis. Å brenne hellige skrifter er en smakløs måte å ytre sitt hat på i et samfunn som er tuftet på dialog.

Det gir likevel en mulighet til å møte deres meninger og følelser. På den måten får vi en mulighet til å utvikle oss i fellesskap. Forskning fra land der ytringsfriheten er mer innsnevret, viser at hat får større grobunn og man ser mer voldelige tendenser.

Ytringsfriheten er slik at enten må vi tåle mer av hverandre, eller så må vi regulere mer. Ytringsfriheten innebærer at mennesker med radikalt ulikt verdisyn må tåle å eksistere i samme rom. Jeg vil heller leve i et samfunn der vi tåler mer av hverandre enn et der vi går på eggeskall rundt hverandres meninger. Jeg vil ikke at samfunnet skal endre verdier basert på frykt.

Ytringsfriheten har et stort problem i samfunnet, som den alltid har hatt: menneskers tilbøyelighet til å bli reaktiv i møte med andres meninger. Det er også hovedgrunnen til at mange nå ønsker å begrense den ytterligere. For det er jo ganske ubehagelig når noen står og skriker, og det brennes bøker som noen er veldig glad i, og som andre hater.

Les også: Masseslagsmålet på Norway cup var langt fra en enkelthendelse

Det handler om mot

Vi mennesker har lett for å identifisere oss med meningene våre, eller enda verre, med våre følelser. Vi er ikke meningene våre, det skjønner de fleste voksne etter de har opplevd å måtte endre mening basert på ny informasjon.

Vi er heller ikke våre følelser. Følelser kommer og går som bølger på en strand. Det er tøft å arbeide med seg selv. Men i bunn og grunn er det eneste vi kan kontrollere her i verden hvordan vi selv reagerer. Vi må møte dagen med mot, det er den eneste veien å gå. Er du modig nok til å la andre utfordre dine meninger?

Personlig har jeg ikke noe behov for å brenne religiøse skrifter. Personlig bryr jeg meg ikke om du er religiøs eller ikke. Personlig så er jeg skeptisk til alle strukturer der mye makt er samlet. Personlig er jeg drivende opptatt av å være med og skape et godt samfunn.

Jeg mener at et godt samfunn er et samfunn med heller for mye, enn for lite, ytringsfrihet. La oss heller hjelpe hverandre til å bli bedre mennesker ved å møte hverandres meninger og følelser enn å legge lokk på dem.

Slik kan vi fortsette å ivareta det liberale demokratiet og utvikle oss som mennesker.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar