Avsløringer fra blant andre den italienske statskanalen RAI slår fast at Norge i 2020, etter seks måneders marinering i daglige smittetall og fryktpornografiske oppslag fra rundt om i verden, dro strikken vel langt for å lande en avtale om leveranse av koronavaksiner via Sverige.
Frykten for et virus som 99,91 prosent av alle medfødte immunforsvar under 70 år overvant, var så monumental at våre folkevalgte la seg på rygg, og unndro vår hovedleverandør Pfizer det fulle og hele ansvaret, også for bivirkninger.
En form for gangstervirksomhet
For de som ikke kjenner selskapet, betegner følgende sitat fra Peter Rost, tidligere markedsføringsvisepresident i Pfizer, hvem myndighetene slapp inn i tillitens innerste sirkel:
«Likhetstrekkene mellom legemiddelindustrien og gangstervirksomhet er skremmende. Begge virksomheter har en absurd avkastning. Bivirkningene ved organisert kriminalitet er drap og dødsfall, og slik er det også i industrien. Gangsterne bestikker politikere og andre – industrien likeså. Forskjellen er at de som jobber i industrien anser seg selv – ja, jeg vil si 99 prosent av dem – som lovlydige borgere. Ikke som noen som kunne ranet en bank. Men når de opptrer i gruppe, og leder disse firmaene, skjer det noe […] det er nesten som ved krigsforbrytelser, der folk gjør ting de aldri trodde de var i stand til.»
Skildringen er hentet fra boken «Dødelig medisin og organisert kriminalitet» (2014), prisbelønt av den britiske legeforeningen, og ført i pennen av den frie medisinske forskningens rambukk, professor Peter Gøtzsche. Forøvrig en bok som i tillegg til vitnebeskrivelser inneholder en flora av håndfaste bevis. Pfizers vandelsattest vitner om 100 milliarder kroner i bøter og forlik bare siden årtusenskiftet, og gir til kjenne en notorisk vanekriminell med profitt som eneste motiv.
Les også: Stortingets vedtak om å forlenge koronasertifikatet er en demokratisk skandale
Bonuspakke der bivirkninger blir til dollars
Bonuspakken myndighetene skjenket Pfizer, er makeløs.
Ikke bare slipper giganten å belemres med insentiver om å lage en trygg vaksine, ettersom bivirkningsansvaret er feid unna. Bivirkninger kan til og med forvandles til klingende mynt, gjennom mersalg fra gigantens arsenal av symptomlindrende og gjerne avhengighetsskapende medikamenter. Med vandelsattesten i mente skal man ikke være veldig konspiratorisk anlagt for å forestille seg hvilken kaskade av ugunstige konsekvenser en slik ansvarsfraskrivende avtale kan gi.
Pfizer har altså greid å manøvrere seg inn i selveste VIP-hjørnet av en gullkantet posisjon, hvor profitten øker i takt med bivirkningene, helt risikofritt. I en verden der foreskrevne medikamenter allerede er tredje viktigste dødsårsak, beredes grunnen for en sølvplass.
Skulle vi nektet å signere, og risikert å stå igjen uten vaksiner, sier du?
Hastegodkjente betaversjoner av en hittil ubenyttet teknologi i vaksinesammenheng, produsert av superskurken av mafioso paradiso senza responsabilità, fundert på en åpenbart kontraproduktiv høyrisikoavtale? For så å rulle den ut over hele befolkningen, mot et virus statistikken tilsa at var mildt?
Ja, nettopp det skulle vi risikert. Setter ikke også ettergivelse for utpressing en uheldig presedens?
Ikke har superskurken monopol heller.
Les også: Helsedepartementets lovforslag avslører et virkelighetsfjernt forhold til pandemihåndteringen
Standardene må endres
Hvorvidt nye legemidler skal anskaffes, avgjøres av Beslutningsforum. Verken koronavaksinene eller Pfizer-medikamentet Paxlovid er å finne i registeret deres.
Hvorfor har ikke Beslutningsforum vurdert nytte, ressursbeslag og sikkerhet ved disse, slik de gjør for andre legemidler? Hva legger vel mer beslag på ressurser, med et like diskutabelt nytte- og sikkerhetsbilde for de fleste i målgruppen, som koronavaksinene?
Årsaken har nok med regler og grensedragninger å gjøre. At verdenshelsens yppersteprest WHO kastet trylleordet «pandemi» over kloden, og med dét tryllet brysomme sikkerhetsforanstaltninger inn i ansvarsforsakelsens parentes. Slik vi tryllet vekk superskurkens insentiver, og lempet produktets sikkerhetsansvar over på egne skuldre.
Dumme regler kan heldigvis endres, slik som dårlige valg kan gi læring. Men tør vi å endre, og lære, og evner vi den rolige pustens kunst, når fåren neste gang kles i ulvepels, og ypperstepresten kunngjør dens komme?
