I en kommentar onsdag 1. november kritiserte Subjekts debattredaktør, Mikkel Ihle Tande, meg for å si at det er «udiskutabelt» at mislykket innvandringspolitikk er rotårsak til kriminalitetsbildet som vi ser i Norge.
Det mener jeg at det er.
Når 86 prosent av unge kriminelle gjengangere har innvandrerbakgrunn, må nødvendigvis innvandring være en svært viktig rotårsak. Det er så enkelt. Mislykket integrering forutsetter at man først har hatt mislykket innvandring. Det er derfor ikke en rotårsak.
Tande mener at jeg har lukket meg for innvendinger. Det har jeg ikke. Jeg har tvert imot lyttet til innvendinger i mange år og diskuterer med alle som er engasjert i temaet.
Les også: EU angriper ytringsfriheten. Og norske medier sover i timen
På tide å sette punktum
Innvandring som krever integrering, fører til en lang rekke problemer, inkludert et endret kriminalitetsbilde.
Empirien i form av offentlige utredninger er omfattende. Likevel styres alltid debatten i retning av å prioritere andre regulerende virkemidler enn bærekraft i innvandringspolitikken. Det har ført til at problemene fortsetter å vokse.
Selv om Tande skriver mye fornuftig, går han dessverre i denne fellen når han heller vil snakke om rusreform enn om innvandringspolitikken. Jeg mener at samfunnsrisikoen forbundet med klanmentalitet og kriminalitet er så stor at vi må lytte til alle, inkludert de av oss som peker på innvandringspolitiske løsninger.
Norge som samfunn er helt avhengig av en pause i innvandring som krever integrering for å snu negative trender på lang sikt. Det må være målet. I tillegg må vi også diskutere både myke og harde tiltak for å få bedre kontroll på de umiddelbare problemene.
Det er på tide å sette punktum og omsette 30 år med diskusjon i politisk handling. Det er mer interessant å diskutere hvordan vi kan oppnå en innvandringspause, enn å begrunne hvorfor den er nødvendig.
