I en Tiktok-video publisert søndag kveld sier Subjekts sjefredaktør Danby Choi til en av de dømte i den omtalte overgrepssaken i Bergen i fjor at «du har blitt kansellert». Så trøster han mannen på ryggen og sier «dette går bra».
Videosnutten har fått det til å koke i sosiale medier med kritikk av Choi.
Opptrinnet er åpenbart ment som en vits, men det var ikke en spesielt gjennomtenkt en. Dette skjønte nok Choi kjapt selv, og gikk ut for å beklage på Facebook.
En beklagelse er absolutt på sin plass etter å ha tråkket så til de grader i salaten. Dessverre bommer Choi nok en gang med innholdet i beklagelsen. På Facebook bruker han hendelsen som et påskudd for å starte en debatt om kanselleringskultur og den seksuelle lavalderen.
Å gjøre feil er en menneskelig ting, men her burde heller Choi brukt anledningen til å legge seg helt flat fremfor å invitere til debatt.
Alle sosiale konsekvenser er ikke kanselleringskultur
Bakgrunnen for videosnutten er en svært mye omtalt overgrepssak som har pågått i Bergen over våren. Fem kamerater ble dømt for ulike seksuelle overgrep. Blant dem er 23 år gamle Erik Hordnes, som er dømt for grov seksuell omgang med et barn under 16.
Parallelt med rettssaken foregikk det en egen rettergang mot de tiltalte i sosiale medier. Plakater ble hengt opp av de rundt i Bergen sentrum, og flere lekket fult navn på de tiltalte i sosiale medier før rettssaken var avgjort.
Slike former for selvtekt er selvfølgelig helt uakseptabelt. Det er et helt grunnleggende prinsipp i en rettsstat at man skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Hordnes’ egen oppførsel i saken er imidlertid også verdt å bemerke seg.
Nylig har Hordnes laget videoer iført fangedrakt, hvor han får et par «sexy» håndjern satt på seg, og en annen video med teksten «fotlenke er helt supert» mens en ukjent kvinne skysser ham på kinnet. Dette er ikke akkurat videoer som gir sympati.
Den nyeste videosnutten med Choi er med andre ord bare ett av flere eksempler på Hordnes som prøver å melke saken for å få følgere på Tiktok. Han har oppført seg som en provokatør, og provokasjonene har vær suksessfulle i å avle fram sinne og kritikk.
Denne kritikken er på ingen måte såkalt kanselleringskultur. Så å si ingenting av kritikken mot Hordnes går ut på å kneble hans ytringsfrihet, eller nekte ham en plattform. At Hordnes møter sterke reaksjoner på den forkastelige oppførselen hans, er bare fortjent.
Les også: EU angriper ytringsfriheten. Og norske medier sover i timen
En alvorlig avsporing
Choi legger fram i beklagelsen sin at han på ingen måte forsvarer Hordnes lovbrudd. Ifølge han var han klar over at Hordnes var dømt for seksuell omgang med en 15-åring. Samleiet var ifølge Choi frivillig, det straffbare forholdet er først og fremst at Hordnes har hatt sex med en under den kriminelle lavalderen.
Dette premisset treffer grusomt feil ettersom Erik Hordnes ikke kun er dømt for seksuell omgang med mindreårige, slik Choi påstår. I straffeloven er dette dekket av §302.
Hordnes er derimot dømt for det langt alvorligere lovbruddet «grov seksuell omgang med barn» etter straffelovens § 303. Lovbruddet mot jenta er da langt grovere enn det Choi omtaler det som. Choi beskrivelse er neppe i vond tro, men dette premisset får større konsekvenser når Choi i samme Facebook-post velger å ta opp debatten rundt den seksuelle lavalderen.
Det er underlig at Choi prøver å lage et poeng ut av dette. Forsvareren til Hordnes har også prøvd på noe lignende, ved å argumentere for at «jenta bare var noen måneder unna 16», som om det skulle gjort saken noe bedre.
Å diskutere den seksuelle lavalderen i samme åndedrag som en beklagelse til offeret vitner om manglende forståelse for alvoret i saken.
Les også: Det er helt greit å ikke ta stilling i Israel-Palestina-konflikten
Gode intensjoner med forferdelig gjennomføring
Choi har et poeng i at vi dømmer og straffer folk med et rehabiliteringsperspektiv. De skal, som han sier, tilbake til samfunnet, og derfor kan vi ikke utestenge dem for all fremtid.
Men til tross for Chois gode intensjoner om rehabilitering, blir poenget hans overskygget av upassende satire og Hordnes’ mange forsøk på å få oppmerksomhet. Integrering av tidligere straffedømte er en viktig samtale, men Chois tilnærming er feilaktig og til tider respektløs overfor den fornærmede i saken.
Denne saken er ikke et eksempel på kanselleringskultur, men heller en kritikk av uansvarlig atferd og mangel på respekt for rettsprosessen og ofrene.
