På tide å ta opp kampen mot politisk partiske lærere

Slik så det ut etter at en lærer rev ned FPUs plakat «med god samvittighet». Dette kaller Serine Aarvik (FPU) for et eksempel på politisk sensur i skolen. (Foto: Patrik Johnsen/FPU.)
Slik så det ut etter at en lærer rev ned FPUs plakat «med god samvittighet». Dette kaller Serine Aarvik (FPU) for et eksempel på politisk sensur i skolen. (Foto: Patrik Johnsen/FPU.)
En av de største truslene mot barn og unges ytringsfrihet kommer fra politisk engasjerte lærere, skriver Serine Aarvik.
Om skribenten
Serine Aarvik er 17 år, og leder i Haugaland FpU.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Flere ganger de siste årene har ungdomspartier blitt sensurert i skolen.

Ytringsfriheten er en av de største frihetene vi i Norge har. Den er enestående. Likevel prøver enkelte lærere og skoleledelser å innskrenke denne rettigheten hver skolevalgkamp, ved å indirekte sensurere og be utvalgte ungdomspartier om å forlate skolen under skolebesøk.

Vi ungdomspolitikere krever et oppgjør nå!

Rammer ikke bare FPU

På Sauda videregående skole ble debattanten fra vårt lokallag i Fremskrittspartiets ungdom (FPU) nektet å holde et avslutningsinnlegg fordi ansatte mente at språket var for «vulgært».

Fylkesleder i Vestland FPU ble skjelt ut av en lærer på Åsane videregående skole etter at han hadde gått hardt ut mot sidemålsundervisning i skolen under debatten. Den samme læreren rev også ned valgplakaten til FPU med budskapet «F**k nynorsk».

Annonse

Det er ikke bare FPU som opplever sensur. På Glemmen videregående skole ble Unge Venstre bedt om å fjerne flygebladene som omhandlet legalisering av cannabis, med teksten «Legalize it». Unge Venstre oppfordrer ikke elever til å ruse seg, men de fronter den kampanjen med intensjonen om å redusere overdosedødsfall.

Dette er politiske tema som uansett blir debattert i nasjonale medier. Hvorfor skal noen subjektive lærere skjerme ungdommer fra å se alle sider av debatten? En del unge tenker at politikk er kjedelig og uviktig. Valgdeltagelsen er lavest for personer i alderen 20-24 år. Derfor er skolevalgkampen et fint første møte med politikk for veldig mange elever. Nettopp fordi flere ungdomspolitikere bruker enklere retorikk og spiller mer på humor enn det andre samfunnsdebattanter gjør.

Les også: Dette er rent vanvidd. Akkurat som de norske klimamålene

Ikke de ansattes oppgave

Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø hvor alle har lyst til å yte sitt beste.

Lærere skal undervise, sikre læring og faglig utvikling og ikke minst motivere. Det er ikke innenfor deres ansvarsområde å korrigere ungdomspartier og legge lokk på viktige debatter. Derfor må de slutte å blande seg i retorikken som ungdomspartiene velger å bruke.

«Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder», står det under «Ytringsfrihet bør finne sted», § 100 i Grunnloven.

Det er bra at ungdomspolitikere fronter politiske temaer som elever bryr seg om, og bruker en retorikk som er tilpasset unge. Det er tross alt de som er deres målgruppe, ikke ansatte i skolen. Lærere har lov til å mene at enkelte debatter, kampanjer og retorikk ikke egner seg i skoledebatt, men det betyr ikke at de har myndighet til å nekte det.

Konstruktive og kontroversielle debatter må finne sted for at samfunnet skal utvikle seg. Derfor er det direkte skadelig at enkelte skoleansatte legger lokk på ungdomspolitikeres samfunnsengasjement og demokratiske deltagelse. Dette må vi få slutt på.

Les også: I dag er mannsdagen. Her er ti bud for likestilling

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar