Konverteringsterapi skal opp i Stortinget

Makta bør lytte til fakta om kjønn

Vi stortingsrepresentantar må forhalde oss til verkelegheita og faktisk kjønn når vi vedtek lover, skriv Jenny Klinge (SP). Her er den gang kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (AP) og justisminister Emilie Enger Mehl (SP) da forslaget om forbud mot konverteringsterapi ble presentert. (Foto: Cornelius Poppe / NTB.)
Vi stortingsrepresentantar må forhalde oss til verkelegheita og faktisk kjønn når vi vedtek lover, skriv Jenny Klinge (SP). Her er den gang kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (AP) og justisminister Emilie Enger Mehl (SP) da forslaget om forbud mot konverteringsterapi ble presentert. (Foto: Cornelius Poppe / NTB.)
Sårbare unge må ikkje bli utsette for påverknad som aukar risikoen for at det blir gjennomført drastiske kroppslege grep seinare, skriv Jenny Klinge (SP).
Om skribenten
Jenny Klinge er stortingsrepresentant for Senterpartiet, men skriver her som privatperson. Senterpartiets stortingsgruppe er fristilte under voteringen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Torsdag stemmer Stortinget om å forby konverteringsterapi.

Når fakta og kjensler om kjønn ikkje samsvarer, er det likevel fakta som har makta. Eller rettare: Fakta bør ha makta.

Det er problematisk at forslaget om å forby konverteringsterapi ikkje berre er retta mot legning, men også mot kjønnsidentitet. Prøver ein forelder, lærar eller terapeut systematisk å påverke nokon til å bli trygg i sin eigen kropp og sitt eige kjønn, kan det føre til fengselsstraff om nokon kjenner seg krenkja av det.

Av ein eller annan merkeleg grunn frikjenner lovforslaget derimot det å systematisk bekrefte og forsterke følelsen av å ha feil kjønn – av å vera ei feilvare.

Vi må forhalde oss til verkelegheita

Vi menneske er som alle andre pattedyr. Vi har to kjønn, og kan ikkje skifte kjønn. Berre kvinner kan føde barn.

Annonse

Denne objektive verkelegheita er den same uansett om vi føler oss som eit anna kjønn enn det vi har. Men det er fullt mogeleg å ha kjensler kring kjønnet vårt som går på tvers av verkelegheita. Sjølvsagt er desse kjenslene også verkelege, men dei endrar likevel ikkje på vårt faktiske kjønn. Gjer vi tiltak for å «endre kjønn» på utsida, er og blir vi likevel det kjønnet vi hadde frå unnfangelsen av.

Dette skriv eg ikkje for å peike nase til dei som har kjønnsinkongruens. Dette er ein tilstand der det ikkje er samsvar mellom reelt kjønn og opplevd kjønn. Eg veit og anerkjenner at somme få slit med identiteten sin kring temaet kjønn. Dei må få god behandling og bli møtt med respekt.

Så kvifor skriv eg det då? Jo, fordi ei realitetsorientering om kjønn er nødvendig i desse dagar. Både hos enkeltindivid, men også hos lovgjevaren Stortinget. Vi stortingsrepresentantar må nemleg forhalde oss til verkelegheita og faktisk kjønn når vi vedtek lover. Særleg når vi vedtek endringar i straffelova og trugar med fleire år i fengsel, slik Stortinget no skal gjera når konverteringsterapi blir forbode.

Les også: Dette er Norges wokeste partier

Kjønnsinkongruens er svært ofte forbigåande

Sårbare unge må ikkje bli utsette for sosial eller behandlingsmessig påverknad for å gå til drastiske grep verken sosialt eller kroppsleg. Dei må ikkje bli lurte til å tru at dei kan skifte kjønn, slik stadig fleire blir no.

Kjønnsinkongruens er svært ofte forbigåande. Kjønnsforvirring er ein fase i barndom og/eller ungdom som dei fleste veks av seg. Etter ei tid med fysisk og mental modning finn det store fleirtalet ut at dei er i rett kjønn. Det er ikkje uvanleg at dei erkjenner at dei er homofile.

Lova mot konverteringsterapi skulle bidra til å hindre skade på nettopp homofile. Stortinget vil likevel snart vedta at kjønnsidentitet skal inn saman med legning i lova. Dette vil føre til meir av eit fenomen som ein del homofile talar om for tida: «To trans the gay away».

Såkalla sosial transisjon, det å gjera tiltak for å skifte kjønnsuttrykk og sosialt kjønn, som namneskifte, endring av pronomen og juridisk kjønn, aukar risikoen for at det blir gjennomført drastiske kroppslege grep seinare.

Jenter og gutar som i ein periode er forvirra og usikre på kjønnet sitt, risikerer at dei aldri finn ut av at dei er homofile medan dei enno har helsa og kjønnsorgana i behald.

Les også: Derfor skaper T-en i LHBT problemer for pride-bevegelsen

Urovekkjande liberal

Noreg er no urovekkjande liberal med å bekrefte oppfatninga om å vera i feil kjønn og å tillate hormonbehandling og kirurgi i forhold til det nabolanda våre etter kvart har vorte. I Sverige, Danmark, Finland og England har dei sett bremsene på fordi det ikkje finst evidens for at slik «behandling» gir betra psykisk helse for dei det gjeld.

Riksadvokaten var i sitt høyringssvar om lovforslaget kritisk til fleire sider ved det, som straffenivået – fordi det er så urimeleg høgt – og rommet for bruk av skjønn. Dette siste gjer at foreldre, lærarar og terapeutar, og også religiøse miljø, får grunn til å vera usikre på kor grensa går for kva som er straffbart. Det kan påverke oss alle til å ytre oss mindre fritt og mindre i tråd med kva som er rett.

Stadig nye lover gir diverre forrang til kjensler og feiloppfatningar og ikkje til det som burde ha makta, nemleg fakta. Det hjelper ikkje om det er snilt meint om resultatet er dårleg.

 

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)