I dag skal du helst akseptere andre, uansett seksuell legning, hudfarge og etnisitet, men hvis du presenterer deg som kristen, risikerer du skjeve blikk og nedverdigende kommentarer.
Mange holder derfor sine kristne forestillinger for seg selv. Et unntak er Jon Fosse som avsluttet sin tale etter å ha vunnet nobelprisen i litteratur med å takke Gud.
I Fosses tekster møter vi søkende mennesker, mennesker som aner at det er noe mer og større enn det rent materielle. Noe som kan tale til oss i stillheten. Fosses tekster er ikke tynget av plagsom moralisme, men kan vekke ettertanke og undring. Selv har han søkt hos mystikere som Mester Eckhart, og har etter hvert funnet tilknytning til den katolske kirken.
Dette enorme kirkesamfunnet kan fremstå som både foreldet og autoritært, men har også frirom for søkende og selvstendige mennesker.
Les også: Fri får slakt i egen rapport
Kan gjøre det lettere for andre
I min ungdom opplevde jeg skjønnhet, observerte kjente intellektuelle og hørte prekener med radikalt samfunnsengasjement hos dominikanerne i Neuberggata i Oslo. Likevel søkte jeg videre.
Avkristningen av Norge kan for en stor del skyldes protestantisk dømmesyke, som manglende aksept av homofilt samliv. I ulike menigheter finnes mange hjertegode mennesker med stort sosialt engasjement, men de har ofte lite å si til unge mennesker som søker en ny og dypere erkjennelse. Den protestantiske læren om synd og frelse fremstår for enkel.
Vi spørres: Tror vi på Gud? Men dette er et absurd spørsmål, for hva er egentlig Gud? Det er i hvert fall ikke en gammel gubbe som fratar oss vårt ansvar for å gjøre det levelig på jorden.
Mange vil ikke kalle seg troende, men likevel tror de at naturvitenskapen har besvart alle vesentlige spørsmål. Det har den kanskje gjort når det gjelder det materielle, men om eksistensielle spørsmål som meningen med livet, har den lite å stille opp. Ønsker vi å nærme oss det gåtefulle i tilværelsen, må vi våge å søke, og det er her Jon Fosse har gått foran på en udogmatisk måte.
Det kan forhåpentligvis gjøre det lettere for andre å søke også i de kristne kildene etter dypere mening og sammenheng. I det minste kan julens ro bli en tid til ettertanke.
Les også: Rosa faenskap burde sjekke sine privilegier
Tilværelsen er fremdeles full av gåter
Jon Fosse fikk nobelprisen i litteratur, og takket Gud da han avsluttet sitt foredrag. Dette provoserte noen, men for meg fremstår Fosse som et eksempel på moderne religiøsitet.
Gjennom sitt forfatterskap og sitt liv representerer han det søkende mennesket. En som gjennom sansing og erkjennelse opplever at det materielle ikke er det eneste, men at det også i kunsten må være en «heilskapens ånd, ei ånd som talar liksom både nært og fjernt.»
Bak de ytre detaljene er det noe vi bare kan oppleve i stillhet. Der kan vi høre Guds røst, forteller Fosse. Han har selv funnet en forankring i den katolske kirken. Det er en mangfoldig kirke som til tross for visse autoritære og gammelmodige trekk også kan romme moderne søkende mennesker.
Deler av det norske protestantiske miljøet har ofte liten appell til denne menneskegruppen. Det kan skyldes kirkens historie og at mange kristne fremstår dogmatisk dømmende med sine holdninger til homofile. Men kanskje mest fordi fremstillingen av synd og frelse oppleves som for enkel, og at man savner et levende uttrykk for et dypere åndelig liv.
For mange er ikke spørsmålet om å tro eller ikke tro, men om støtte til undring og fri søking. Jeg observerer at mange er opptatt av å fremstille seg selv som «ikke-troende». Men egentlig tror de, som oftest tror de på at naturvitenskapen har besvart alle eksistensielle spørsmål og at det ikke er noen grunn til å søke etter det som både kan være i og utenfor det materielle.
Men tilværelsen er fremdeles full av gåter. Vi kan ane at det er en dypere mening med våre liv, men uten at vi kan sette ord på enkle svar. Som moderne mennesker kan vi søke i frihet. Vi kan lytte til gamle tradisjoner og erfarne mennesker, og kanskje kan Jon Fosses eksempel bidra til at flere finner sin egen vei.
Spesielt hvis de kan være så heldig å få oppleve litt julefred, hvor det er mulig å reflektere og lytte i stillheten.
