Subjekt publiserte artikkelen «Full krangel om opphavet til omstridt teaterstykke: Varsler søksmål mot skaperne av «Ways of Seeing»». Det fremgikk at redaksjonen hadde fått innsyn i en e-post som varslet søksmål mot Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban. Kunstneren som varslet, ble ikke omtalt med navn.
Klager
Sara Baban, Hanan Benhammar og Pia Maria Roll anførte at det opplevdes svært alvorlig å få rettet urettmessige anklager mot seg. De opplyste at de ikke visste at Subjekt ville anonymisere den som rettet beskyldninger om åndsverk-tyveri mot dem, og at anonymiseringen gjorde det vanskelig å svare i ettertid. Artikkelen brøt ifølge klagerne også med kravet om kildekritikk og opplysningskontroll, fordi det ifølge klagerne ikke forelå noe grunnlag for et søksmål. Klagerne anførte at artikkelen inneholdt flere faktafeil, og at Subjekt dessuten kastet urettmessig mistanke på dem når de skrev at «en av skaperne innrømmet» å ha gjort underslag av over 800.000 kr. Etter klagernes mening tok Subjekt ikke tilstrekkelig hensyn i det journalistiske arbeidet.
Mediet
Subjekt avviste brudd på god presseskikk, og anførte at klagerne visste hvem anklagene kom fra, da de også hadde mottatt den omtalte eposten. Avisen skrev at den anonymiserte kunstneren av hensyn til personen selv, samt etter råd fra klagerne. Det ble anført at saken hadde stor offentlig interesse fordi teaterstykket var ett av vår tids mest omtalte. Da kunstneren klaget på at åndsverket var stjålet, var det ifølge avisen en åpenbar nyhetssak. Redaksjonen anførte at klagerne ikke benyttet seg av tilbud om samtidig imøtegåelse. Ved å tilby samtidig imøtegåelse, mente Subjekt å ha gjort det som er presseetisk påkrevd, også når det gjaldt faktakontroll. Subjekt så ikke at det var faktafeil i artikkelen, og anførte at underslaget var offentlig kjent.
PFUs vurdering
Pressens faglige utvalg (PFU) minner om at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk, jf. Vær varsom-plakatens (VVP) 1.2. Saker om opphavsrett innen kulturfeltet er en relevant nyhet å dekke.
Bruk av anonyme kilder
Anonyme kilder er omtalt to steder i Vær varsom-plakaten. Av VVP 3.1 fremgår det at kilden for informasjon normalt skal identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensyn til tredjeperson.
Utvalget merker seg at klagerne som utsettes for beskyldningene, var kjent med hvem som kom med anklagene, og at de fikk anledning til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.
Skjerpet aktsomhet ved anonyme kilder
I VVP 3.2, som pålegger mediene å være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte, påpekes det at man skal være spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder. PFU finner at det var legitimt å anonymisere kilden, men det hviler et ansvar på redaksjonen om å være særlig kildekritisk når kilden ikke står åpent frem.
Selv om Subjekt måtte kunne bringe nyheten om det varslede søksmålet, så forelå det slik utvalget ser det opplysninger i saken som tilsa at det var behov for å vise særlig aktsomhet knyttet til kildekritikk og opplysningskontroll. PFU kan ikke se at redaksjonen har gjort tilstrekkelig arbeid med å kontrollere opplysningene og undersøke faktagrunnlaget for det varslede søksmålet. PFU merker seg også at artikkelen er basert på en epost som kun varslet om et søksmål, altså var saken på et svært tidlig tidspunkt. Når den som sto bak varselet heller ikke ønsket å uttale seg, skulle redaksjonen utvist større opplysningskontroll før publisering.
Subjekt har brutt god presseskikk på Vær varsom-plakatens 3.2.
