Et steg vekk fra ideen om at alle mennesker er like mye verdt

Hvordan en abort utføres, er et medisinsk spørsmål. Men om abort er moralsk riktig eller ikke, er ikke det, skriver Peter Risholm. Bildet er fra lanseringen av Abortutvalgets rapport 14. desember. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Hvordan en abort utføres, er et medisinsk spørsmål. Men om abort er moralsk riktig eller ikke, er ikke det, skriver Peter Risholm. Bildet er fra lanseringen av Abortutvalgets rapport 14. desember. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
I sitt forsvar for utvidet rett til abort forklarer ikke legestudent Jonas W. Olsen hvordan kristne ser på abort. La meg utdype, skriver Peter Risholm.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Abortgrensen kan utvides hvis abortutvalget får det som de vil.

Før jul kom regjeringens abortutvalg med sin innstilling for en ny abortlov. I et debattinnlegg i Subjekt 15. januar støtter Jonas Wøien Olsen utvalgets forslag om en utvidelse av abortgrensen, og viser til at ideen om fosterets rett til liv stammer fra tradisjonell kristendom.

Han skriver at kristendommen sier at livet begynner ved unnfangelsen, og at kristen moral derfor sier at fosteret har krav på vern. At nytt liv begynner ved befruktning, er det nok bred enighet om, og dette er nok bare en del av forklaringen på kristendommens tilnærming. Fosterets rett til liv handler om hva et menneske er verdt, og ideen om at ethvert menneskeliv har absolutt verdi, er av kristen opprinnelse.

Et menneske med uendelig verdi

Etter hvert som kristendommen ble mer og mer vanlig i Romerriket, kunne man anta hva som var kristne familier, og hva som ikke var det, basert på kjønnssammensetningen av barna i familien.

I klassiske romerske familier ble gutter ansett som mer verdt enn jenter, og nyfødte jenter risikerte å bli satt ut for å dø. Fordi kristendommen sier at alle mennesker er skapt i Guds bilde, avlivet ikke kristne familier sine jentebarn. I kristne familier var det derfor jevnt fordelt mellom gutter og jenter, mens det i ikke-kristne familier var en overvekt av – eller bare – guttebarn. I Norge ble det forbudt å sette ut barn for å dø da Olav den hellige innførte kristenretten.

Annonse

Det kristne menneskesynet sier altså at alle mennesker er like mye verdt, og fordi dette er absolutt, gjelder det fra øyeblikket livet starter til det ender. Det er dette som gir fosteret rett til liv. Det er et menneske med uendelig verdi – bare veldig tidlig i sitt livsløp. Ideen om at alle mennesker er like mye verdt, tar mange av oss i dag for gitt enten vi er kristne eller ikke, men denne ideen er helt utenkelig uten sitt opphav i kristendommen.

Det er mange måter abort forsøkes legitimert på. Noen av disse kommer til uttrykk i Olsens innlegg, der graviditeten fremstilles som en (midlertidig) tillatelse til fosteret for å låne mors kropp. Fosteret kan imidlertid ikke holdes ansvarlig for at det er der det er. Olsen forsøker også å legitimere abort ut ifra forskjellige stadier i fosterutviklingen. Men dette er også en vanskelig øvelse fordi abort handler om å avslutte et menneskeliv. Enhver grense for når dette kan gjøres, vil være kunstig fordi utviklingen er en kontinuerlig prosess.

Les også: Hundretusener har hørt mysteriet om «Adam»

Dårlig begrunnet forslag

Hvordan en abort utføres, er et medisinsk spørsmål, men om det er moralsk riktig eller ikke, er ikke det.

Fordi abort er et verdispørsmål, kan ikke medisinfaget svare på om abort er riktig eller galt – da trenger det støtte fra andre disipliner. For å legitimere etisk at fosteret kan fjernes må derfor ideen om hva et menneske er verdt, baseres på noe annet enn at det har verdi kun i lys av å være et menneske.

Svaret på dette kan spores i abortutvalgets begrunnelse for tilgang til abort ut uke 22. I dag er det fosterets helsetilstand som kan gi adgang til abort etter uke 12. Dette vil utvalget endre. Kvinnens vurdering av egen livssituasjon skal være avgjørende, ikke en vurdering av fosterets tilstand (slik loven er i dag).

Endringen er gjort for at utvalget ønsker å presisere at alle mennesker er like velkomne i vårt samfunn uansett diagnoser og egenskaper. Dette mister dessverre noe av troverdigheten når vi på samme måte som før har tid til å oppdage fosterskader, samt fjerne foster med utgangspunkt i diagnoser – som Downs syndrom. Men i innstillingen begrunnes senaborten med egen livssituasjon istedenfor fosterets tilstand.

Den nye formuleringen endrer dermed egentlig ikke at friske fostre og fostre med diagnoser ikke er like verdifulle. Samtidig skal vi selvsagt være forsiktige med å avvise at livssituasjonen til foreldrene er uten betydning. Hvis du har et multihandikappet barn og får beskjed om at ett til er på vei, er det åpenbart at dette vil ha store konsekvenser for livssituasjonen til de som da eventuelt velger å beholde barnet.

Men å vise til mors, eller foreldres livssituasjon for å legitimere abort er ikke nytt. Dette har trolig ligget til grunn for mange som har vurdert eller tatt abort i perioden før senaborter er aktuelt. Sannsynligvis i en sammenheng som bærer preg av langt mindre alvor enn den over. Kontekst gis da i alle tilfeller større verdi enn fosteret, og kontekst er som oftest subjektivt.

Les også: Anklager Unni Lindell for «kulturell arroganse»

Verdt å lytte til

Et barn som aborteres, anses antagelig som mindre verdt enn et som beholdes. Og når det anses som mindre verdt, er det mindre verdt – det er hvilke forventninger barnet eventuelt kan innfri, som har verdi, ikke barnet i seg selv.

Det er denne subjektive oppfatningen av verdi som legitimerer aborten, og innstillingen med sitt forslag om å utvide grensene er derfor et steg vekk fra oppfatningen om at fosteret har en egen verdi.

Før kristendommen var alle enige om at ikke alle mennesker var like mye verdt; vi var enige om at frie mennesker var mer verdt enn slaver, og at menn var mer verdt enn kvinner. Med innføringen av kristendommen ble alle i prinsippet like mye verdt. I dag, etter kristendommen, er et menneskes verdi en subjektiv avgjørelse av den som har definisjonsmakten.

Hva som skjer når en abort utføres, bør det ikke være tvil om: da avsluttes et annet menneskes liv. Hvorvidt vi mener dette er greit eller ikke, er noe vi som samfunn kan vurdere, men vi skal være klar over at utvalgets innstilling representerer enda et steg vekk fra ideen om at alle mennesker er like mye verdt.

Enten vi liker kristendommen eller ikke, så har vi levd veldig lenge med det kristne menneskesynet som grunnstein. Dette har fungert svært godt for organiseringen av vårt samfunn og oppfattes nok av mange som noe universelt mer enn noe kristent.

Denne fortellingen om hva et menneske er verdt, er det etter all sannsynlighet verdt å lytte til – kristen eller ikke.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker