Den omfattende politiske og økonomiske støtten Israel har mottatt fra USA gjennom årene, gir grunn til å stille seg kritisk til hvorvidt USA prioriterer egne økonomiske og geopolitiske interesser over fred og redelige allianser.
FNs sikkerhetsråd har siden slutten av oktober foreslått flere resolusjoner for å stoppe Israels aggresjon i Gaza og samtidig sikre at humanitær hjelp kommer frem til befolkningen. USA har i kjent stil brukt vetorett og slik hindret våpenhvile i flertallet av avstemningene. Den amerikanske regjeringen har gitt offentlige støtteerklæringen til Israel siden 7. oktober og frem til i dag.
Hvorfor?
For å belyse kritikken av forholdet mellom USA og Israel har jeg tatt utgangspunkt i oppdagelse av olje og naturgass i Palestina, i tillegg til flere andre historiske begivenheter.
En spirende interesse for det hellige land
Fra 1900 til 1910 startet europeiske geologer undersøkelser i Palestina og tilgrensende områder. Interessen økte da det ble funnet bitumen og olje siv i Dødehavet og i Jarmuk-elven. Det første oljeraffineriet ble reist i Haifa tidlig på 1930–tallet og videre geologiske undersøkelser ble gjennomført av briter, amerikanere og lokale jødiske grupper. I 1937 ble det gjort funn i Suez-bukten.
Det første bore-prosjekt startet i 1947, men måtte settes på pause grunnet økende vold og drap i månedene som ledet frem til Israels uavhengighet. I 1947 og 1948 skjedde det en eskalering av massedrap mot palestinere som til slutt endte med fordrivelsen av over 700.000 palestinere. I perioden 1953–1961 ble det gjennomført onshore utforskning med USA og Canada involvert.
Suez-krisen i 1956 var datidens krise i Rødehavet. Den egyptiske presidenten, Gamal Abdel Nasser, ønsket å nasjonalisere rettigheter til Suez-kanalen. Før «krisen» hadde kanalen britisk og fransk eierskap, slik at Egypt gikk glipp av inntjening. Seksdagerskrigen ble startet av Israel i 1967, og til tross for at Jordan, Egypt og Syria var overlegne i bakketropper, fly og stridsvogner, endte det med seier for Israel. Underveis og etter krigen påstod ulike kilder at Israel hadde fått hjelp av britiske og amerikanske styrker, noe de gjeldende benektet. En fredsavtale mellom Egypt og Israel ble signert i 1979.
Det som kanskje ikke er kjent informasjon for så mange, er at Israel i samarbeid med representanter fra USA, gjennomførte målrettede onshore utforskning av olje på Sinai-halvøyen, som til slutt resulterte i funn.
Les også: Det er helt greit å ikke ta stilling i Israel-Palestina-konflikten
Samarbeidet med Iran ble gjenopprettet
Fra 70-tallet samarbeidet Israel og Iran om oljetransport, der iransk olje ble transportert til Europa via Israel. Dette samarbeidet ville trolig ikke vært mulig noen år før, da den tidligere statministeren i Iran, Muhammed Mossadegh, ønsket å nasjonalisere Irans olje.
Regjeringene i USA og i Storbritannia forsøkte å forhandle seg til gunstige oljekontrakter privat, men til ingen nytte. Mossadegh ble fjernet fra sin stillings som statsminister i 1953, av det som beskrives å være et komplott, med innblanding av monarken Mohammed Reza Pahlavi, ledsaget av britiske og amerikanske etterretningsorganisasjoner.
Frem til den Iranske revolusjonen i 1979 fortsatte den massive eksporten av iransk olje å mette verdensmarkedet slik den hadde gjort før Mossadeghs tid.
Les også: Forsvarsevnen må styrkes. Men et pliktår løser ingenting
Betalte vennskap i Midtøsten?
I 1999 ble det første gassfeltet funnet utenfor kysten av Ashkelon og Gaza. Samme år signerer president Bill Clinton og den israelske statsministeren Ehud Barak «Memorandum of Understanding».
Avtalen skulle gi Israel støtte til økonomisk vekst og samtidig skjerme landet for potensielle trusler som masseødeleggelsesvåpen og ballistiske missiler. Ehad Burak hadde militær og politisk bakgrunn. Han var involvert i seksdagerskrigen, i oktoberkrigen, i tillegg til å ha deltatt i fredsforhandlinger med Jordan og med Yasser Arafat i det som er kjent som Oslo-avtalen.
Oppdagelsen av naturgass i Middelhavet har gitt Israel mulighet til å bli selvforsynt på naturgass (elektrisitet) og samtidig eksportere naturgass til flere arabiske land, som Jordan, Egypt og De Forente Arabiske Emirater. Avtalen med Jordan hadde en prislapp på 10 milliarder dollar, mens avtalen med De Forente Arabiske Emirater var priset til 1.025 milliarder dollar.
Sistnevnte sikret seg 22 prosent eierskap til Tamar-gassfeltet. Det er viktig å påpeke at folket i Jordan har protestert mot myndighetenes gassavtale.
Handelskrise
USA og Israel er også handelspartnere. I 2022 var den totale handelen mellom disse to landene estimert til å ha vært 50.6 milliarder dollar.
Handel foregår blant annet via sjøfart, slik at forsinkelser og sjøsabotasjer får konsekvenser for begges økonomi. Houthienes angrep i Rødehavet har bidratt til slike forsinkelser. I midten av desember kunngjorde den norske regjeringen at USA hadde tatt initiativ til å danne en koalisjon for å sikre trygg sjøfart i Rødehavet.
Ved siden av dette har USA og Storbritannia plukket opp sitt tidligere samarbeid fra tiden under Suez-krisen og sammen gjennomført flere fly- og sjøangrep mot mål i Jemen, Irak og i Syria.
Med fast sete i FN og i Nato følger det et stort ansvar. USA sitt gullmedlemsskap virker å være til fordel for landets økonomiske ekspansjon, innflytelse internasjonalt og sikring av egne politiske og økonomiske interesser i Midtøsten og forøvrig globalt, fremfor verdensfred.
