Hva er det viktigste stridspunktet som har forhindret en løsning eller deeskalering av Israel-Palestina-konflikten? Er det grenser, Jerusalems status eller bosetninger?
Nei, det er flyktningspørsmålet, mener journalist Adi Schwartz og politiker Einat Wilf.
De to israelerne er forfatterne av boken «War of Return». De mener det palestinske flyktningspørsmålet har veltet alle forsøk på finne et politisk kompromiss, fordi palestinerne og deres representanter ikke har oppgitt kravet om å få returnere til sine hjem og få tilbake sine eiendommer. Den evige flyktningstatusen bidrar til å holde drømmen om å returnere til forfedres hjemland i live. Denne drømmen kan bare oppfylles ved å angripe Israels suverenitet. Det er dette terroren den 7. oktober 2023 handler om.
Unrwa, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten, bidrar til å opprettholde en krigstilstand under dekke av å være en hjelpeorganisasjon. Unrwa har registrert 5,9 millioner palestinske flyktninger, fordi flyktningstatusen går i arv. Av disse nesten 6 millionene har imidlertid flere titalls tusen forlatt Midtøsten og fått statsborgerskap i andre land, som USA. En av de mest kjente er eiendomsutvikleren Mohamed Anwar Hadid, faren til modellene Gigi og Bella.
Les også: Terroren og ondskapen til Hamas har en religiøs komponent
Unrwa som redskap for Hamas
Over 2 millioner palestinere har fått statsborgerskap i Jordan. Om de trenger hjelp, bør denne komme fra de jordanske myndighetene, med finansiell støtte fra andre land. Den samme bør gjelde for de som bor i de palestinske områdene på Vestbredden og Gaza, mener Schwartz og Wilf. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) kan overta matutdelingen til de 60 prosentene av Gazas 2,2 millioner innbyggere, som er avhengig av nødhjelp.
Den tidligere amerikanske diplomaten Dennis Ross deltok på et internasjonalt seminar arrangert av UN-Watch den 26. februar i år. Ross understreker at Unrwa i praksis har fungert som redskap for Hamas. FN-organisasjonen ansetter ikke bare medlemmer og sympatisører av Hamas. Et viktig etterretnings- og operasjonssenter til Hamas lå rett under Unrwas hovedkvarter i Gaza by. Det var ikke mulig å jobbe der uten å se og høre hva som foregikk nede i tunnelen. Unrwa forholdt seg imidlertid tause, og varslet ikke.
Boken «War of Return» beskriver Unrwa inngående: Den geopolitiske maktkampen og det politiske spillet bak opprettelsen forklares. Forandringene som skjedde i byråets satsingsområder og programmer gjennomgås, og ikke minst er forfatterne opptatt av hvilke virkninger Unrwas skoler og utdannelse har hatt for palestinernes selvforståelse og politiske bevissthet.
Ifølge forfatterne ble en distinkt palestinsk identitet først dannet i flyktningleirene, der undervisningen i de Unrwa-drevne skolene skapte en nasjonal bevissthet om at det stedet man var fordrevet fra, var det stedet man hadde en rett til å vende tilbake til. Den palestinske identiteten ble derfor spent ut mellom to poler: én konservativ og én revolusjonær.
På den ene siden ble den sosiale orden som eksisterte før krigen i 1948, innbefattet klanstrukturen, bevart i flyktningleirene. Leirene ble inndelt i nabolag, som fikk sine navn etter landsbyene flyktningene kom fra. Hadde ikke palestinerne kunnet bevare sitt sosiale fellesskap i flyktningleirene, ville de som enkeltpersoner eller kjernefamilier ha måttet ta vare på seg selv uten støtte fra klanen, og måttet søkt etter arbeid og muligheter for integrering i vertslandet.
På den andre siden rekrutterte Unrwa flyktninger til jobber på ulike nivåer i organisasjonen etter endt utdannelse. Unrwa ble ikke bare en viktig arbeidsgiver, med sin yrkesrettede utdannelse gjorde den palestinerne bedre skolert enn andre arabere. På 1980-tallet jobbet flere hundretusener av palestinere i Gulfstatene som ingeniører, leger og lærere. De ble imidlertid fortsatt registrert som flyktninger av Unrwa. I diasporaen kombinerte palestinerne sosial og geografisk mobilitet med konserveringen av den gamle klanlojaliteten, selv om mange av dem bekjente seg til radikale og revolusjonære ideologier.
På 1960- og 70- tallet ble flyktningleirene tatt over av PLO og fungerte som rekrutteringsbase for væpnet motstand og terroraksjoner. Seks av de åtte Sort september-terroristene som drepte og torturerte israelske atleter under sommer-OL i München i 1972 var Unrwa-elever. Her går det en linje til 7. oktober 2023.
Les også: – Israel er ikke noe å heie på
Fundamentalistiske menneskerettigheter
Den geopolitisk bakgrunnen for opprettelsen av Unrwa i 1949 (og de relevante resolusjonene i FNs generalforsamling i forkant) var Vestens ønske om å demme opp for kommunismen ved å motvirke fattigdom blant de fordrevne, samt å sikre oljeforsyningene fra Midtøsten ved å pleie vennskapelige forbindelser med de arabiske statene.
Disse motivene, med bakgrunn i den kalde krigen, ble tilslørt av den legal-moralske semantikken i det diplomatiske språket. Etter press fra araberstatene ble det for eksempel i FN-resolusjonen 302, som opprettet Unrwa, tatt inn en referanse til artikkel 11 om de palestinske flyktningene fra en tidligere resolusjon fra FNs generalforsamling, resolusjon 194.
Referansen til artikkel 11 i FN-resolusjon 194 har blitt tolket som om de palestinske flyktningene og deres etterkommere har en individuell og umistelig rettighet til å vende tilbake til sine tidligere hjem. Denne tolkningen ga opphav til en fundamentalistisk menneskerettighetsideologi på alle Unrwas skoler. Derfor har Unrwa fungert som en radikaliseringsmaskin i de palestinske flyktningleirene og utgjort en rekrutteringsbase for militser og terrorgrupper, enten disse har tilhørt grupper tilknyttet PLO, Hamas eller Islamsk jihad. De militantes selvforståelse er at de ikke gjør noe annet enn å håndheve den universelle retten alle flyktninger har til å vende tilbake sine hjem.
Menneskerettighetsideologien har også blitt brukt av aktivister og akademikere til å føre en juridisk krigføring (lawfare) mot Israel. Et aspekt ved denne juridiske krigføringen er si at ulike former for væpnet motstand mot Israel, selv terroraksjoner som 7. oktober 2023, må forstås på bakgrunn av at Israel bryter de palestinske flyktningenes menneskerettighet til retur. Denne tolkingen av returretten impliserer dermed at den sionistiske staten Israel er illegitim.
