Den 10. juli var førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO, antropologen Dag Henrik Tuastad, gjest på Dagsrevyen for å diskutere situasjonen i Gaza. Blant annet ble det kommentert at hvis Israel trekker seg ut, vil det bli «kaos og anarki». Det er å undervurdere palestinernes evne til å handle.
I 1961 erklærte Israels tidligere statsminister Golda Meir at det palestinske folket simpelthen «ikke eksisterer». Lenge før dette var det ledende mottoet for vestlige sionister når de koloniserte Palestina, «et land uten et folk for et folk uten land», noe som gjenspeiler en nektelse av å anerkjenne palestinerne som politiske aktører. I stedet ble de fremstilt som statsløse personer.
Slike holdninger gjennomsyrer det israelske samfunnet og Vesten. Det er en bevisst usynliggjøring av agens og et tegn på én ting: Sionistenes kamp om å skape en etnosentrisk jødisk stat har alltid handlet om å kontrollere hvordan både de selv og palestinerne blir sett.
Les også: Palestinernes rett til retur er en garanti for evig krig og terror
Overgriperens historie
Som antropolog har jeg forsket på settlerkolonialisme i USA, spesielt på urfolks rettigheter og tidligere slaveplantasjer. Kolonialisme har alltid handlet om at koloniherrer monopoliserer historiske narrativer over narrativet til de koloniserte, som en overgriper som skjuler en voldelig dynamikk fra granskning.
På samme måte som amerikanske urfolk ble presset inn i reservasjoner og tvunget til sult, har palestinerne i 76 år levd som flyktninger i sitt eget land. På samme måte som slaveplantasjer og privilegerte områder effektivt skjulte slaveeieres vold mot afrikanske slaver, begrenser israelske apartheidmurer innsyn fra utenforstående.
Disse murene gjør at israelske bosettere slipper å se den voldelige okkupasjonen. Det visuelle aspektet strekker seg til og med inn i kroppen. Det er en trend hvor israelske soldater bevisst blinder palestinere, som utforsket av sosiologen Miriam Deprez.
Les også: Er både Høyre og FRP blitt fotballfiendtlige nå?
Ikke støtt kolonialistens våpen
Antropologen Patrick Wolfe argumenterte at settlerkolonialisme fungerer som en struktur, noe som gjør utslettelsen av urfolk som palestinere til en ukontroversiell hendelse i flertallets øyne. Dette gjelder også når motstanden til de koloniserte reduseres til begrepet «terrorisme», på samme måte som urfolk som kjempet for sin eksistens ble kalt «savages».
Uttalelser som den fra Dag Henrik Tuastad bidrar også til å usynliggjøre den politiske agensen til palestinere, men også volden som blir utført av Israel. Er det ikke allerede kaos og anarki å slippe det som tilsvarer fem Hiroshima-bomber over Gaza, å tvangssulte barn og å utløse polioepidemier? Vi må i vår tid slutte å støtte kolonialismens største våpen og sikre at palestinerne får tilbake det de har blitt fratatt: deres politiske agens.
