Først ba Stortinget om at flere skulle få kjennskap til rettferdsvederlagsordningen. Så ble antallet søknader om oppreisning fra folk som er sviktet av det offentlige, mer enn doblet. Og i juni var justisminister Astri Aas-Hansen (AP) full av ros for ordningen fra Stortingets talerstol.
– Som tidligere advokat kan jeg si at det å få vite at Stortinget som sådan har blitt kjent med hva man har blitt utsatt for av krenkelser, å vite at stortingsrepresentantene har behandlet saken deres, det vet jeg har enorm stor betydning for de det gjelder. Så undervurder aldri denne ordningen, sa justisministeren.
Behandlingen i seg selv er en viktig oppreisning, la hun til.
Men nå, fem måneder senere, forsvarer hun regjeringens forslag om å legge ordningen ned.
Samtidig ligger over 1.400 søknader i kø. Når de skal være behandlet, vil ikke departementet si.
– Rettferdsvederlagsordningen er den siste sikkerhetsventilen for enkeltpersoner som er utsatt for urett av det offentlige. Nå tas den bort med en setning i et statsbudsjett.
Det sa generalsekretær Tor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget 14. oktober.
– Det er sjelden jeg blir harmdirrende. Og jeg prøver å være en høflig mann overfor dere. Men dette synes jeg faktisk er litt ufint, fortsatte han.
Den vanligvis fattede Slaathaug var tydelig opprørt.
I statsbudsjettet for 2027 foreslår nemlig regjeringen å avvikle ordningen, som har eksistert siden 1814.
Den gir mennesker som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige, mulighet til økonomisk kompensasjon. Det kan dreie seg om personer som har opplevd omsorgssvikt, overgrep, alvorlig mobbing eller mangelfull skolegang, uten at det offentlige grep inn slik det burde.
Nettopp det at de ikke har krav på erstatning gjennom andre ordninger, kan gjøre dem aktuelle for rettferdsvederlag.
I partiprogrammet for 2025 til 2029 erkjenner Arbeiderpartiet selv at barn med store og sammensatte behov risikerer å bli sviktet av det offentlige.
– Noen av disse barna erfarer at systemet svikter når de trenger det mest, skriver partiet.
Men hva skjer med disse barna når de blir voksne og ønsker økonomisk oppreisning for svikten?

Vil heller vise til andre ordninger
Regjeringen mener imidlertid at rettferdsvederlagsordningen har utspilt sin rolle.
Begrunnelsen er at Norge i dag har et velutbygget velferdssystem. Og at man nå har flere offentlige erstatningsordninger som ikke eksisterte da rettferdsvederlaget ble opprettet.
Overfor Subjekt viser Justis- og beredskapsdepartementet blant annet til pasientskadeerstatning, yrkesskadeerstatning, voldserstatning og alminnelig erstatningsrett.
– Der myndighetene har forvoldt skade eller økonomisk tap, mener regjeringen at en ut fra hensyn til likebehandling og forutsigbarhet heller bør behandle erstatningskrav innenfor alminnelige erstatningsordninger. Ikke minst er hensynet til at ansvaret bør plasseres hos den ansvarlige, for å reparere forholdet og forebygge gjentagelse, viktig, sier statssekretær Ole Martin Stenberg Slyngstadli.
Departementet mener også at dagens velferdssystem skal fungere som sikkerhetsnett for dem som faller utenfor de alminnelige ordningene.
Men rettferdsvederlag er ikke en vanlig velferdsytelse. Ordningen gir en skjønnsmessig kompensasjon for tidligere offentlig svikt, også der vilkårene for ordinær erstatning ikke er oppfylt.
Samtidig har også mennesker som ikke har vært utsatt for et kritikkverdig møte med det offentlige, krav på hjelp fra velferdssystemet.
Subjekt har derfor spurt departementet om regjeringen erkjenner at enkelte mennesker som i dag kan få rettferdsvederlag, vil miste denne muligheten når ordningen avvikles.
Vi har også spurt hvordan velferdsytelser skal kunne erstatte oppreisning for urett.
Departementet svarer ikke konkret på noen av spørsmålene.

Høyesterettsdom viser problemet
Et annet spørsmål er hva som skjer når den offentlige svikten ligger langt tilbake i tid.
Den 6. november avsa Høyesterett en dom som illustrerer betydningen av foreldelsesreglene. Saken gjaldt et oppreisningskrav mot staten for krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Høyesteretts flertall konkluderte med at kravet var foreldet, selv om det tidligere hadde vært rettslig uklarhet om grunnlaget for statens oppreisningsansvar. Dagens rettferdsvederlagsordning har derimot ingen tilsvarende foreldelsesfrist.
Subjekt har derfor spurt Justisdepartementet om alminnelig erstatningsrett virkelig kan erstatte rettferdsvederlagsordningens funksjon, også for mennesker som har opplevd offentlig svikt så langt tilbake i tid at ordinære erstatningskrav er foreldet.
Departementet svarer med å vise til et rundskriv fra 2017 om statens adgang til å frafalle foreldelsesinnsigelser.
Men det er en interessant detalj i nettopp dette rundskrivet.
Der fremgår det at muligheten til å få rettferdsvederlag skal inngå som et moment når staten vurderer om den skal påberope seg foreldelse.
Med andre ord: Departementet viser til retningslinjer som selv trekker frem ordningen regjeringen nå foreslår å avvikle.
Rundskrivet gir riktignok staten mulighet til å unnlate å påberope foreldelse. Det gir imidlertid ikke den enkelte noen ubetinget rett til å få et foreldet erstatningskrav innvilget.

Over 1.400 venter på svar
Samtidig som regjeringen ønsker å avvikle ordningen, har altså antallet søkere økt kraftig.
Den 26. november 2020 ba Stortinget regjeringen om å gjøre rettferdsvederlagsordningen bedre kjent. Informasjonsmateriell ble utarbeidet og digitale søknader innført.
Deretter økte antallet søknader. I 2025 kom det inn 817 søknader, mot 370 i 2020.
Og ifølge justisministerens skriftlige svar til Stortinget 11. november ligger nå hele 1.446 søknader til behandling.
Regjeringen foreslår samtidig å redusere bevilgningen med 19,2 millioner kroner i 2027.
Subjekt har spurt departementet når de mer enn 1.400 søknadene skal være ferdigbehandlet, og om behandlingskapasiteten skal opprettholdes frem til alle har fått svar.
Departementet oppgir ingen tidsplan.
– Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av avviklingen, er det naturlig at allerede mottatte søknader behandles ferdig før ordningen avvikles, skriver kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer i Justisdepartementet.
Han understreker også at de øvrige nordiske landene ikke har noen tilsvarende rettferdsvederlagsordning.

Vil ikke svare om beslutningsprosessen
Subjekt har dessuten ved flere anledninger spurt Justisdepartementet hvilke konsekvensutredninger som ligger til grunn for regjeringens forslag.
Vi har blant annet bedt om å få tilsendt eventuelle skriftlige vurderinger av hvilke grupper som vil bli rammet av avviklingen.
Departementet har ikke oppgitt noen konkrete konsekvensutredninger eller sendt over slik dokumentasjon.
Subjekt har også forsøkt å få svar på når forslaget om å avvikle ordningen første gang ble lagt frem internt i regjeringen, og hvilket departement initiativet kom fra.
Det vil heller ikke departementet svare på.
– For øvrig presiserer vi at vi normalt ikke uttaler oss om interne beslutningsprosesser som gjøres i regjering, heller ikke i dette tilfellet, skriver Buer.
Dermed står flere spørsmål ubesvart om avviklingen av en ordning som har gitt mennesker økonomisk oppreisning etter offentlig svikt i mer enn 200 år.
Og som Arbeiderpartiets eget partiprogram erkjenner, er offentlig systemsvikt overfor barn fortsatt et problem.
– Vi oppfatter ikke regjeringens kuttforslag som særlig sosialdemokratisk. Ikke er det særlig sosialt, og den politiske prosessen i forkant av kuttforslaget har vært udemokratisk og lukket, sier Slaathaug til Subjekt om saken.
– Med andre ord det motsatte av det verdigrunnlaget Arbeiderpartiregjeringen hevder å være bygget på.


