Om det er én ting vi kan lære fra de gamle grekerne og romerne, så er det uten tvil et ideal som har blitt fortapt etter den industrielle revolusjon, nemlig idealet om å ha rekreasjon fremfor fritid.
I dagens samfunn har vi redusert fritiden vår til tiden fri fra jobb. Det er det motsatte av den gamle oppfatningen om at jobb var nødvendighet og en pause fra fritiden (det kan en se i den negative prefiksen av negotium på latin – arbeid er den negative formen av otium, rekreasjon. Det er forresten fra det ordet at vi har det engelske ordet negotiations).
Utfordringen er åpenbar. Om kulturen gjør produktivitet og arbeid til sitt sentrum, er det vanskelig å produsere kultur. Derfor virker det selvmotsigende når konservative eller kristne eller hvilken annen gruppe det enn måtte være. gjør forsøk på «å produsere» motkultur. For kultur er ikke noe en kan produsere, det er et resultat av rekreasjon.
Les også: Vil ha mindre pupp og mer politikk: – Aldri før hatt en så usynlig kulturminister
Produktivitet er fienden
Om en først begynner å se på verden gjennom produktivitetens og utilitarismens linse, forsvinner en god del ting som vi ikke kan plassere nytteverdi av.
For hva slags nytteverdi er det i religion, kunst, eller mer abstrakt – det vakre, det sanne og det gode? På denne måten er produktivitet en fiende og en motsigelse av kultur.
Det er kanskje en del som kan bli provosert av at jeg kunne ha kalt kunst, musikk og litteratur for fritidsaktiviteter, men jeg tror ikke på fritid. Å skape er et strev.
Enhver som har gjort forsøk på å skape, vet dette åpenbare faktum. Idet skaperen skaper, blir han selv gjenskapt og opplever vekst, ja han opplever rekreasjon. Å skrive et dikt ved å legge sin sjel ut på et stykke ark er strevsom, det er utfordrende, ja det er vondt, men resultatet gjenskaper dikteren – det har jeg opplevd en god del ganger, og får større verdslige gleder enn av et ferdigskapt prosjekt.
Les også: Arrestert for «dårlig vits». Kunstner advarer mot autoritære tendenser
Hva er poenget?
Hva er poenget med å skrive dette? Det er en del av min rekreasjon.
Poenget er å utfordre leserne til å avvise idealet av totalt arbeid (idealet som tilsier at arbeid gjør en fri), og heller fokusere på det å finne sann gjenskapelse i å skape. For det er slik en kan skape det som senere blir til kultur. Konsekvensen av å ignorere denne utfordringen fører til at en aldri finner hvile og aldri klarer å nyte ens fritid, for fritiden forblir tiden fri fra jobb.
Et godt sted å begynne er å se rundt en og legge merke til alle slags detaljer i ens omgivelser. Det er mye vakkert å se, selv i stygge områder, men det er så lett å gå forbi det vakre når ens liv består av å gå fra punkt A til punkt B hele tiden. Den filosofiske dogmen sier at intet blir til av intet, og om ens fritid er intet, så blir det heller ingen motkultur av det.
