To forskjellige verdener

I Sverige satser de store mediene på kultur. Hva skjer med de norske?

I Sverige sender de et gjetteprogram om klassisk musikk i beste sendetid, skriver komponist og NMH-professor Henrik Hellstenius. (Foto: SVT.)
I Sverige sender de et gjetteprogram om klassisk musikk i beste sendetid, skriver komponist og NMH-professor Henrik Hellstenius. (Foto: SVT.)
Hvordan kan SVT satse hardt på kultur i beste sendetid, mens ingen tør i Norge, spør komponist og professor Henrik Hellstenius.
Om skribenten
Henrik Hellstenius er komponist og professor ved Norges musikkhøgskole.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Norske medier får kritikk for laber kulturdekning.

Det virker som den norske og den svenske offentligheten er på helt ulike kloder.

I Sverige opprettholder de en stor kulturinteresse, og jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan de greier det.

På NRK-ekvivalenten SVT sender de et gjetteprogram om klassisk musikk, kunst og litteratur, «Kontrapunkt», på SVT1 i beste sendetid. Samtidig, og på søsterkanalen SVT2, sender de «Kulturnyhetene».

Dette ville vært helt umulig i det mediale Norge i dag, i hvert fall så virker det sånn.

Annonse

Jeg sier ikke at det ikke er bra og kulturrelevante programmer i Norge, jeg sier bare at kulturen har en ekstremt sterkere posisjon i den svenske offentligheten. Hvordan ble det slik?

Er det så stor forskjell på det norske og svenske folket? Eller er det lederne i mediene som har helt andre referanser og interesser?

Det tyter jo av folk på konserter, teater og utstillinger i Norge. Vi bruker masse penger på kultur. Men det virker altså som om dette får helt andre speilinger i offentligheten i Sverige enn i Norge.

Mitt kroneksempel på denne endringen, er Aftenposten på ukedagene. Vel har den ikke vært en kulturavis på aldri så lenge (om noen gang). Men nå er kultur i Aftenposten restauranter, kjendiser med spesielle utseender og internett. Vi har fantastiske kulturaviser i Morgenbladet og Klassekampen, men i de brede mediene glimrer kulturdekningen med sitt fravær.

Hvorfor kan svenske medieledere stole på publikumets kulturinteresse, og ikke norske?

Er det publikum eller mediekanalene som svikter kulturen?

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar