Hva skjer når kjærlighet byttes ut med frykt, og hjemmet – som skulle være trygt – blir en arena for skam og kontroll?
Æresrelatert vold skiller seg fra vanlig vold i nære relasjoner. Denne volden drives av kollektiv ære og sosial kontroll, særlig i miljøer med sterk kulturell forankring, som enkelte samfunn med bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika.
Æresrelatert vold representerer en form for vold som går dypere enn personlig maktmisbruk; den er knyttet til klanens eller familiens ære og omdømme, og ofret blir ofte fanget i en sammenheng som involverer flere familiemedlemmer og til og med lokalsamfunnet.
Denne volden handler om mer enn fysisk eller psykisk kontroll – den inngår i en kulturell kode der familiens ære og status er det primære motivet. Offeret kan derfor oppleve at familien, som tradisjonelt skulle være en trygg havn, heller blir en arena for frykt og tvang.
Les også: Er norske journalister gode nok i engelsk til å dekke det amerikanske valget?
To ulike fenomener
I vold i nære relasjoner utøver en enkeltperson kontroll over offeret gjennom fysisk eller psykisk makt, motivert av personlige behov.
For eksempel kan en ektefelle mishandle partneren uten at det inngår i en større æreskodeks.
Æresrelatert vold handler derimot om familiens ære og sosialt omdømme. Volden involverer ofte flere familiemedlemmer eller hele lokalsamfunnet. Offeret blir fanget i et nettverk av kontroll, med begrenset støtte til å bryte ut. Denne volden inkluderer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og i verste fall æresdrap.
Negativ sosial kontroll er sentralt i æresrelatert vold og innebærer at enkeltindividets frihet begrenses på bakgrunn av kollektive forventninger og kulturelle normer. For eksempel kan unge mennesker hindres i å delta i fritidsaktiviteter, ha venner av motsatt kjønn, eller velge sin egen fremtid uten fare for represalier. Slike begrensninger legitimeres innenfor æreskulturen, hvor det kollektive æreskodekset prioriteres over individets ønsker og rettigheter.
Denne formen for kontroll er et argument for å anerkjenne æresrelatert vold som en egen kategori, fordi den krever tilpassede strategier og juridiske tiltak som adresserer dens kollektive natur.
Les også: Dette viser hvorfor integrering er en feilet strategi
Hvordan bekjempe æresrelatert vold?
Professor Unni Wikan, sosialantropolog og ekspert på æreskultur, understreker at æresrelatert vold er forankret i en kollektiv æreskodeks som legitimerer volden, noe som ofte gjør det vanskelig for ofre å finne støtte.
Forsker Anja Bredal ved Nova støtter dette synet, og forklarer at æresrelatert vold omfatter flere familiemedlemmer og til og med lokalsamfunnet, noe som krever tilpassede strategier rettet mot hele grupper, ikke bare individer.
Å bruke presise juridiske begreper er helt nødvendig. Æresrelatert vold krever en egen juridisk tilnærming. Når rettsvesenet ikke skiller denne volden fra annen vold i nære relasjoner, risikerer vi å overse den systematiske og kollektive dimensjonen, undervurdere risikoen for offeret, iverksette utilstrekkelige beskyttelsestiltak og miste muligheten til å forebygge gjennom målrettede tiltak.
Ved å definere æresrelatert vold som en egen kategori kan vi sikre at ofrene får den beskyttelsen de trenger, og at utøverne holdes ansvarlig på riktig måte. Dette gir også bedre statistikk og forskning, som styrker forebyggingsarbeidet.
For å bekjempe æresrelatert vold må vi anerkjenne dens røtter i sosial kontroll og dype kulturelle normer. Slik vi har egne kategorier for hatkriminalitet, må vi også anerkjenne æresrelatert vold som et eget fenomen. Med presise juridiske verktøy og en helhetlig forståelse kan vi beskytte de som står i fare og sikre deres rett til et liv uten konstant frykt.
