Dropp nedlatenheten, Østvang

Hedda Colleen Østvangs Østvangs eventuelle poeng om «radikale menn» drukner i sjåvinismen, skriver Lars Erik Gjerde. (Foto: Privat.)
Hedda Colleen Østvangs Østvangs eventuelle poeng om «radikale menn» drukner i sjåvinismen, skriver Lars Erik Gjerde. (Foto: Privat.)
Det er forskjell på sjåvinisme og generalisering. Det blir tydelig når Østvang mener menn flest bare er «hakket bedre» enn selveste Taliban, skriver Lars Erik Gjerde.
Om skribenten
Lars Erik Gjerde har en doktorgrad i sosiologi, og kommer snart ut med boken «Wokeisme».
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om menn.

I min tekst publisert i Subjekt 25. november problematiserte jeg at Hedda Colleen Østvang sprer kvinnesjåvinisme, gjennom å definere menn som et problem. Menn bør skamme seg, ikke nødvendigvis fordi de har gjort noe, men fordi de er menn.

I sin andre tekst er Østvang tilsynelatende uinteressert i å reflektere rundt sine holdninger, sin retorikk, eller konsekvensene av disse. Istedenfor avviser hun kritikk som «ad hominem». Dette gjør hun ironisk nok samtidig som hun sammenligner meg med «femåringer», kaller meg «skremt», og forteller at det er «ingen grunn til å være hysterisk».

Hun evner til og med å si at jeg er bare hakket bedre enn Taliban eller Andrew Tate! Som hun skriver: «Du blir konfrontert med noe du syns er ubehagelig, og forsøker på alle måter å avlede oppmerksomheten, i stedet for å gå i deg selv. «Når menn konfronteres med sin egen følelse av berettigelse, har de en tendens til å peke fingeren mot en som er hakket verre enn dem selv», skrev jeg. «Hvorfor er jeg som mann ansvarlig for hva Taliban eller Andrew Tate driver med?» skrev du. I’ll say no more.»

Hvem som kommer med personangrep, og hvem som diskuterer sak, er kanskje nokså klart. Men det reelle problemet er ikke personangrepene og tankefeilene de bygger på, men Østvangs premiss.

Annonse

Les også: – Jeg kommer aldri til å underkaste meg en manns følelser og fantasier

Sjåvinisme og generalisering

Østvang mener at menn som gruppe er et problem, selv om hun nå er så sjenerøs at hun sier «alle menn er ikke et problem». Men som hun likevel forteller: «Det stemmer at jeg vil at menn skal føle mer skam. Ikke noe utover den helt normale, sunne skammen vi alle burde føle når man har pisset rundt seg uten å tørke opp. Men litt mer skam vil jeg at menn skal ha».

Fra et liberalt perspektiv er det naturlig å kreve at skam betinges på individuelle handlinger. Mannen som «pisser rundt seg uten å tørke opp» skal skamme seg. Men hvorfor skal de som tilfeldigvis deler kromosomer med den som «pisser rundt seg», også skamme seg?

I tråd med sjåvinismens logikk skal grupper skamme seg. Østvangs forsvar av denne sjåvinismen er en typisk tankefeil, selv om denne uttalelsen isolert sett er korrekt: «Det er helt greit å generalisere. Det er faktisk helt nødvendig å generalisere. Å generalisere er «å trekke allmenngyldige slutninger om noe, basert på innsamlede data». Det er ingenting galt ved det».

Generalisering er nyttig for å oppnå kunnskap. Men det er en vesensforskjell mellom den statistiske generaliseringen «menn er mer sannsynlige overgripere enn kvinner», og sjåvinistiske generaliseringer om at individer som tilhører gruppen menn er et problem. Uttalelser som at «verden har et mannsproblem» eller «menn skal føle mer skam» tilhører sistnevnte. Statistiske forskjeller mellom grupper brukes som bevis på at alle som tilhører gruppen, er et problem

Det er analogt med å gå fra slutningen «innvandrere begår mer kriminalitet enn etniske nordmenn» til «vi har et innvandrerproblem» og «innvandrere skal føle mer skam». Førstnevnte er et eventuelt statistisk faktum av liten relevans for denne spesifikke diskusjonen. Sistnevnte er sjåvinisme, enkelt og greit.

Ingen har, i motsetning til hva Østvang antyder, krevd at menn skal «være fritatt analyse og samtale på gruppenivå». Østvang argumenterer med stråmenn. Det kan for eksempel være interessant å diskutere hva slags biologiske eller sosiologiske faktorer som fører til at for eksempel menn er voldeligere enn kvinner, i gjennomsnitt. Men Østvang har ikke invitert til en samtale om gruppeforskjeller. Hun erklærer at individer er problematiske fordi de er menn.

Les også: Å snakke mer om følelser løser ikke unge menns problemer

Den nye sjåvinismen

Til tider snakker Østvang om «radikale menn». Kanskje bør de skamme seg? En slik uttalelse – som da bygger på kritikk av holdninger og ideologi – er legitim i vårt liberale samfunn. Men Østvangs argumenterer ikke som sådan.

Skillet mellom de udefinerte «radikale menn» og menn for øvrig er uklart. Derfor er Tate og Taliban «hakket verre» enn menn flest, men menn flest er da også bare hakket bedre enn selveste Taliban!

Østvangs argumenter bygger på identitetspolitiske premisser som de siste årene har blitt importert, spesielt fra den amerikanske venstresiden. Der individualitet er ubetydelig, og kjønn, hudfarge, seksualitet og lignende definerer hva individet er. Der tenker man at grupper som påstås å være «undertrykkere», som menn, tar for mye plass. De må skamme seg for hva de er, og dermed omfavne en negativ identitet.

Gjennom å omfavne slike premisser og tankefeilene de bygger på, drukner Østvangs eventuelle poeng om «radikale menn» i sjåvinisme. Det innebærer kun en identitetsfelle: Østvang inviterer til en sjåvinistisk dans om gruppers overlegenhet og underlegenhet. Den er jeg uinteressert i å bli med på.

Jeg gjentar heller Sylo Tarakus poeng en gang til: dropp nedlatenhet, og møt heller dine meningsmotstandere, deriblant menn, med respekt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser