Subjektprisen 2024

Disse er nominert til Årets film og tv

Hvilke filmer og tv-serier var best eller viktigst i 2024? Subjekts jury har nominert fem kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en hyllest av dem som gjør Norge til et bedre land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom året rundt. Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og noterer seg utstillingene, bøkene, filmene/tv-seriene, teateroppsetningene, spisestedene, musikkutgivelsene, kunstnerne, stemmene og subjektene som redaksjonen mener er de beste og viktigste bidragene til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2024 er delt inn i ni kategorier, og består av heder, ære og en Subjektprisen-statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni tirsdag 17. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo – og du er invitert!

Les også: Gauteshow skal lede Subjektprisen 2024

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene. For oss er alle like verdige vinnere!

Men den endelige vinneren er det du som er med på å stemme frem.

Du kan stemme én gang per døgn per priskategori. Stemmeskjemaet finner du nederst i artikkelen.

For å stemme må du være logget inn i Subjekt. Det er helt gratis å registrere en bruker.

Les også: Sikre deg plass til Subjektprisen 2024!

Årets film og tv

I priskategorien Årets film og tv har Subjekts redaksjonelle jury nominert fem film- og tv-produksjoner.

Dette er de nominerte. Du kan stemme i skjemaet under.

Renate Reinsve er, som vanlig, sterk i rollen som Elisabeth i filmen «Armand». Kanskje blir det Oscar denne gangen. (Foto: NFI.)

«Armand» av Halfdan Ullmann Tøndel på Eye Eye Pictures

Årets Oscar-kandidat fra Norge er et mørkt og mystisk skrekkdrama om menneskets evige frykt og fascinasjon for overskridelse. Om noen skulle mistenkt at regissør ​Halfdan Ullmann Tøndel er en såkalt «nepo baby», tror ingen det lenger etter å ha sett denne filmen. Han er Linn Ullmanns sønn og dermed Ingmar Bergman og Liv Ullmanns barnebarn, men står fjellstøtt på egne bein.

«Armand» er en spennende og gripende film om barn som begår urett mot andre barn, og følgene det kan få i skolen og familien. Vi blir ikke overrasket om det er denne filmen som skal bryte forbannelsen som har ligget over landet vårt i altfor mange år: Norge har nemlig aldri vunnet Oscar for «Beste fremmedspråklige film».

Shhhh! Juristen Amira Smajic lovet sine kriminelle samarbeidspartnere om å holde tett, før hun delte hemmelige film- og lydopptak med hele Skandinavia. Det var modig. Og gøy. Og skremmende. (Foto: NRK.)

«Den sorte svane» Av Wingman Media, TV 2 Danmark og NRK på NRK Brennpunkt

«Den sorte svane» lovet mye. Dokumentaren skulle nemlig bli en «sort svane», altså en uventet hendelser som er vanskelige å forutsi, men som har store konsekvenser. Den ville snu dansk samfunnsliv på hodet – og innfridde utrolig nok. Dokumentaren, som er laget i samarbeid med NRK, gir et unikt innblikk i samspillet mellom under- og oververdenen i Danmark. Konsekvensen er at en rekke prominente forretningsfolk, advokater og andre har mistet jobben, og kriminelle har blitt avslørt i full offentlighet.

Serien ledes av den danske stjernejournalisten Mads Brügger. Han viser så til de grader hva uredd, kritisk journalistikk er i stand til. Ikke mange dokumentarserier når «Den sorte svane» opp til støvlene engang.

Ella Øverbye spiller hovedrollen i «Drømmer». Resultatet er en svært imponerende film. (Foto: Motlys AS.)

«Drømmer» av Dag Johan Haugerud på Motlys AS

Alle er enige om at Sex er bra. Men har du sett Drømmer, eller?

Filmtrilogien «Sex Drømmer Kjærlighet» handler om «seksualitet, lengsel og drømmer på ulike måter i dagens Oslo». Alle er skrevet og regissert av Haugerud. Vi mener andre film er sterkest, riktignok i skarp konkurranse med de to andre. «Drømmer» viser hva ekte forelskelse innebærer, sett gjennom øynene til en tenåring som er forelsket i en voksen. Det utgangspunktet kunne fort blitt kleint i hendene på veldig mange andre regissører, men Haugerud evner å skildre store temaer på åpent og troverdig vis.

Å lage tre filmer som publiseres i ett og samme år som en trilogi, er litt av et prosjekt. En stormannsgal fiasko hvis det går skeis, en maktdemonstrasjon dersom alt går rett. Dag Johan Haugerud havner i sistnevnte kategori.

Sunn, norsk ungdom på jakt etter hyppære og makka. Hvis ikke du vet hva det, bør du se Kids in Crime, 1 og 2. Eller... det burde du uansett. (Foto: Martin Øvrevik.)

«Kids in Crime 2» av Kenneth Karlstad på TV 2

Her er det noen som synes det er gøy å lage TV! Hvor ofte hender det at man støter på genuint overskridende underholdningskunst i dette pottitlandet? Nesten aldri.

Sist gang var i 2022, da TV 2 sendte første sesong av Kenneth Karlstads drama-komi-action-skrekkserie «Kids in Crime». Gjennom et ras av referanser til store verk som «Goodfellas», «Scarface» og – av alle ting – «Hotel Cæsar» oppsto det noe genuint nytt. Og «Kids in Crime 2» tar alt som var bra med første sesong, og gjør det større, rikere og dypere. Dette vitale, farlige og fullstendig uimotståelige portrettet av det småkriminelle rusmiljøet i Sarpsborg omkring årtusenskiftet føles som å være fanget i en helt jævlig badtrip med et gryende latterkick i halsen. Blir det langfilm neste gang?

Er det så farlig, da? Leo Ajkic er ikke redd for å stille konfronterende spørsmål til landets farligste kriminelle. Slikt blir det bra tv av. (Foto: NRK.)

«Leo og de farlige» av Novemberfilm på NRK

«Leo og de farlige» er rystende og ubehagelig å se på. NRK-dokumentaren ledet av Leo Ajkic er samtidig opplysende og grensesprengende.

Gjennom fire episoder møter vi personer som regnes blant Norges farligste, alle dømt til forvaring. Vi får innblikk i deres grusomme og tragiske historier. Programleder Leo kombinerer kritiske spørsmål med en empatisk tilnærming. Resultatet er en nyansert historie som vi ikke er overrasket over at er blitt NRKs mest strømmede dokumentarserie. Det viser at viktig stoff fortsatt kan fenge når det fortelles godt.

Leo er ikke politisk korrekt, han spør om det han lurer på. De farlige fremstår som langt mer ulike enn de nokså like overskriftene de skaper.

Din Quisling! Få personer i historien har blitt opphav til en egen fornærmelse. Erik Poppe har laget et fascinerende portrett av mannen hvis navn er blitt ensbetydende med landssviker både på norsk og engelsk språk. (Foto: Agnete Brun/Paradox/SF Studios.)

«Quislings siste dager» av Erik Poppe på Paradox film

Både Anders Behring Breivik og Philip Manshaus har sammenlignet seg med Vidkun Quisling. Dagens debatter om alternative sannheter, konspirasjoner og høyreekstremisme gjør filmen aktuell.

Før Quisling lot seg fenge av Hitler, jobbet han humanitært i Ukraina og Armenia. Han var overbevist om sin egen godhet også da hans antikommunisme smeltet sammen med antisemittisme. Filmen får frem landssvikerens skarpe intellekt og talegaver. Hans sjelekvaler fremheves av klaustrofobiske omgivelser på cellen og blir en rørende kontrast til hans tidligere liv.

Presten Peder Olsen får sympati med mannen han fører dype samtaler med. Regissør Poppe har mot til å skildre norgeshistoriens mest kontroversielle mann som en kompleks karakter, og Gard Eidsvoll briljerer i en krevende rolle. Filmen gir et viktig bidrag til å forstå selvgode, såkalt «sterke menn» og deres appell.

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Logg inn

Ikke registrert bruker? Registrer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk. Snart lanseres de nominerte!
Presentert av