Disse er nominert til Årets stemme

Abid Raja

Dagens flerkulturelle Norge bringer med seg en rekke utfordringer. Få vet det bedre enn Venstre-politiker og forfatter Abid Raja, som har kjent de mest grusomme utslagene av sosial kontroll og æreskultur på kroppen.

Selv om æreskultur og sosial kontroll fortsatt lever i beste velgående i nåtidens liberale Norge, er det oppsiktsvekkende få som våger å sette ord på fenomenene. Frykten for å bli stemplet eller skremt til taushet er stor. Men dét skremmer ikke Raja.

Med en modig, skarp og ærlig penn, deler den liberale norsk-pakistanske forkjemperen sine nødvendige refleksjoner om den kvelende æreskulturen som fortsatt slukker friheter og drømmer. Om han støter fra seg muslimer, ikke-muslimer eller antimuslimer er ikke noe han bryr seg om. Sannheten skal frem.

Da boken «Vår ære og vår frykt» ble lansert tidligere i år, befestet Abid Raja seg nok en gang som en forfriskende debattant som våger å sette ord på det mange tenker, men som få våger å si.

Kari Nessa Nordtun

Kari Nessa Nordtun gikk inn i rollen som kunnskapsminister for Arbeiderpartiet for bare ett drøyt år siden.

Med sunn fornuft slakter hun hellige kuer i moderne norsk skole. Hun forsvarer ikke ressurser som er brukt på å klistre barna til skjermen, slik skjermbrukutvalget har gjort. I en tid hvor høyresiden fosser frem, har Nessa Nordtun høyere ambisjoner for norske elever enn den jevne AP-politiker. Hun vil ha strengere fraværsgrenser, fysiske bøker og mobilforbud i skolen.

Med forslag om pliktig samfunnstjeneste åpner hun veien for de unge til arbeidslivet. Er det fornuftig? Det er vi ikke like sikre på som at det uansett er forfriskende med en tydelig politiker som tør å mene og foreslå nye ting. Hun er krystallklar på verdien av julegudstjenester. Hun bryr seg ikke om barnehager er private eller offentlige så lenge de er gode. Ministeren minner oss på at fellesskapet fungerer best når vi yter og ikke bare nyter.

Oda Oline Omdal

Oda Oline Omdal er et sjeldent politisk talent. En uredd, ung stemme som mener mye om en stor mengde temaer.

Er det noe Oda Oline Omdal aldri har gjort før, så klarer hun det helt sikkert. Ved siden av jusstudier og deltidsstilling i Civita, er hun aktiv som samfunnsdebattant for Høyre og som privatperson.

Med spisse og uredde argumenter har hun blitt en favoritt blant mediene. Gjelder det eksamen, abort, aktiv dødshjelp eller ADHD-medisiner, eller nesten hva som helst annet, da er Omdal kvinnen som kommer med en sunt fornuftig mening i debattspaltene. I VG, Subjekt, på TV 2 eller andre steder.

Engasjementet har blant annet gitt henne en nominasjon til Jenteprisen. Og ikke minst en verdig nominasjon til Subjektprisen for Årets Stemme.

Simen Velle

Når Simen Velle snakker, høres det innøvet og påtatt ut, nesten blottet for egenart og personlig overbevisning. Nei, nå snakker vi visst om den jevne stortingspolitikeren igjen. Velle er jo nettopp forfriskende fordi han er motsatt: han snakker uten manus, tør å vise sårbarhet og er ikke gift med ideene sine.

Velle startet en datingdebatt på Tiktok som fikk gamle medier til å sette søkelyset på gutteproblemer. Det ble en ganske god debatt, selv om Velle måtte innrømme at han uttalte seg noe flåsete. Han dominerte i ungdomspartilederdebatten under Arendalsuka og har satt dagsorden med jevne mellomrom gjennom året. Så stor stjerne er Velle blitt at han blir forfremmet i lov og orden-partiet FRP like etter at media bretter ut om hans fortid som revrøyker. Det er et fremskritt for hele Norge.

Yama Wolasmal

Yama Wolasmal har i år gjort journalistikk «great again». I hvert fall på NRK. For hadde det ikke blitt litt vel slapt der borte, før Yama Wolasmal i år bestemte seg for å gire opp? Med sin seriøsitet og nysgjerrighet skaper han populære og opplysende saker for hele landet. Det gjelder både hans reportasjer fra alle verdenskonflikters mor i Midtøsten og hans konfronterende intervjuer i den nye satsingen «Yama utfordrer». Nå må det forresten komme flere episoder, eller ble han litt vel tøff med Jens Stoltenberg?

Yama våger å stille makthavere i Israel og Palestina til veggs om begge siders grusomheter, noe som oppleves friskt i ekkokamrenes storhetstid. Vi snakker om en forbilledlig journalist som rapporterer uredd om verdens mest betente saker.