Fra Hollywood til DJ-boothen

Vibeke Bruff snek seg inn overalt. Så ble hun en av Oslos første kvinnelige DJ-er

David Gallefoss
David Gallefoss
Hun ville bli filmstjerne, men endte opp som en viktig formidler av housemusikk i Oslo. I år representerte Vibeke Bruff (38) Norge i verdens største kommersielle DJ-konkurranse, og snart er hun singelaktuell.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Hun ville bli filmstjerne, men endte opp som en viktig formidler av housemusikk i Oslo. I år representerte Vibeke Bruff (38) Norge i verdens største kommersielle DJ-konkurranse, og snart er hun singelaktuell.

– Det finnes faktisk et intervju med meg fra da jeg var sånn seks år gammel, hvor jeg ble spurt hva jeg ville bli som voksen. Da svarte jeg at jeg skulle bli filmstjerne i Hollywood.

Tretten år senere, som 18-åring i 1998, satt hun på flyet på vei til Los Angeles. Faren kjørte henne til flyplassen, med 10.000 kroner i lomma.

– Men jeg hadde ingen plan, sier hun.

DJ-en og produsenten Vibeke Bruff (38) sitter godt, her på en lokal kafé på Tøyen. Hun er kjent fra blant annet det kritikerroste duoprosjektet No Dial Tone, soloprosjekt under eget navn og som fast inventar på flere av hovedstadens klubber for elektronisk musikk i over et tiår.

Annonse
Vibeke Bruff har gjort seg kjent som resident DJ på flere av hovedstadens klubber for elektronisk musikk i over et tiår. (Foto: David Gallefoss.)

Snek seg inn

Hun tar ikke nødvendigvis mest plass idet hun ankommer, men røverhistoriene renner inn som perler på en snor. Før vi engang hadde stilt det første spørsmålet, forteller hun, nogenlunde nonchalant, om den gangen hun snek seg inn på Oscar-utdelingen:

– Jeg snek meg inn overalt. Jeg hadde en greie der nede, hvor jeg fortalte meg selv at jeg kunne få til alt, så jeg endte opp litt her og der.

Et falskt pressekort fra Radio 1, som moren hadde laminert for henne, var det som skulle til.

– Jeg sa at jeg skrev for Se & Hør og hadde på meg et billig antrekk fra Venice Beach, men som så jævlig bra ut, legger hun til.

Og engang før vi får stilt et av de tusen oppfølgingsspørsmålene, er hun videre på neste historie:

– Jeg snek meg inn på et event hvor Tom Ford lanserte en Absolut-flaske han hadde designet. Der møtte jeg noen av danserne til Madonna og sånt. Uansett hvor jeg var, så kom jeg inn. Hun dama som alltid sto med gjestelista var streng som en løve, men hun ble veldig glad i meg.

(Foto: Marc Sethi.)

Bitt av basillen

Og det er det flere som er. Forrige gang vi møtte Vibeke Bruff, var på et cruiseskip i Balearene. Hun var nemlig norsk representant i den verdensomfattende DJ-konkurransen Burn Residency. Der hadde vi både gleden av å drikke Gin & Tonics med moren hennes på dansegulvet, og å møte hennes kjæreste Jannike.

– Vi pendler mellom hjemmene. Hun har to kids halvparten av tiden.

Hun forteller om kjæresten, som også har blitt bitt av DJ-basillen den siste tiden, noe som i følge Bruff innebærer store ting på gang fremover:

– Vi pakker ned studio og smekker det opp hos hverandre. Vi har allerede flere tracks på gang og samarbeidet fungerer sykt bra, sier Vibeke, svært begeistret.

Men planene stopper ikke bare der.

– Vi har tre låter klare nå, men vi tenker også på å starte plateselskap.

– Gjør ikke alle det?

– Jo, men da kan jeg slippe mer musikk, og gjøre det på helt egne premisser.

Det fungerer nok ikke lenger med all snikingen, men nå har hun jo talentet. Selv om det aldri ble noen filmstjerne av Bruff, så ble det i det minste en sterk produsent- og DJ-karriere. Nå er hun aktuell med en ny låt, en låt som kommer ut med en mixtape med utvalgte låter av DJ-en Enrico Chirchiello, i tillegg til planene om eget plateselskap.

(Foto: David Gallefoss.)

Fra Hollywood til DJ-boothen

– Jeg så Michael Jackson på TV, spolte frem og tilbake, imiterte og øvde. For å lære dance moves. Det var stort, fordi vi sleit skikkelig med å få inn en eneste kanal på TV-en der vi bodde. Pappa jobbet i årevis med det, for å få inn den ene kanalen. Så det var det som trakk meg til Hollywood. Filmene. Dit skulle jeg.

Hun vokste opp på småbruk i det hun kaller for skauen, men livet ble snudd på hodet da hun noe uplanlagt bestemte seg for å flytte til USA.  Men det ble ikke helt som hun forestilte seg, selv om det bransjemessig var nært nok:

– Jeg endte hovedsakelig opp med å ta modelloppdrag for å tjene til livets opphold.

Ved siden av, dro hun gjerne ut. Og det var da livet i USA først ble interessant:

– Jeg var på de første house party-ene, uten å ha noe forhold til klubbmiljøene fra før. Det var en fantastisk tid. Jeg var på raves med 90.000 mennesker.

Hun ble raskt forelsket i housemusikk-soundet, og derfra tok det ikke lange tiden før hun selv begynte å spille på vinyl.

– Jeg møtte en som het Casey. Han var DJ, så jeg fortalte ham at jeg ville lære å spille. Han inviterte meg til å komme hjem til ham en dag i uken for å lære det grunnleggende. Så begynte jeg å skate ned til Wax Records på Melrose Avenue for å kjøpe plater, før jeg dro hjem til ham for å øve.

– En gang kom han til meg med en bunke plater og fortalte at han hadde fått dem av en DJ som hadde lært ham opp. Han hadde lovet å gjøre det samme hvis han noen gang lærte det bort, så jeg fikk den bunken. Så gjorde jeg det samme med en jeg lærte opp.

Vil utvikle utelivet

Etter flere år i statene uten greencard, arbeidsvisum eller tilsvarende for å bli boende, så hun seg til slutt nødt til å reise hjem igjen i 2004. Der tok det heldigvis ikke lange tiden før hun begynte å få spillejobber, først i Kristiansand og senere Oslo. Det var ikke før i 2015, etter flere tiår med musikk, at hun tok en bachelorgrad i lyddesign.

– Det er jo vanskelig å leve av dette og få nok. Jeg tenkte det ville være greit å få flere ben å stå på. Det har jo på en måte gitt meg et helt annet syn på lyd. Det har latt meg se veldig i dybden og tenke rundt hva lyd faktisk er.

Med bacheloren forteller Vibeke at hun har fått langt flere muligheter til å ta faste jobber hjemme i Norge. Fremdeles er det tydelig at dette er noe hun er langt for rastløs til å holde på med:

– Nei, jeg vil komme meg ut. Men det hadde vært kult å få til et fast konsept her. Jeg føler at Oslo har plass til noe mer. Det er mye kult som skjer, men det går gjerne i de samme banene.

– Hva er det du kan tilby Oslo?

– Jeg har hjertet mitt her i Oslo og ser at det er i ferd med å skje så mye nytt her. Det har jeg lyst til å være med på. Selv om jeg har fått veldig sansen for å spille utenlands, vil jeg bidra til nye ting her i byen. Som Tusj, et nytt sted i Oslo som minner meg om å gå gatelangs i Berlin, og at det plutselig åpner seg en dør til noe helt uventet, men så trygt. At man tas imot med åpne armer.

I desember starter Vibeke og Jannike et klubbkonsept sammen på Tusj.

– Der skal vi la de ferske og unge artistene slippe til, avslutter hun.

«Throwing it Out» er gitt ut via Last Drop Recordings og har allerede høstet gode tilbakemeldinger fra internasjonale navn som DJ Olive, Stacey Pullen og Simone Vitullo.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen