Oppfordrer til arktisk kultursamarbeid

– Nordmenn skjønner ingen ting når det kommer til russisk kultur

Artic Art Forum
Artic Art Forum
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Arctic Art Forum mener at verdenskonflikter ofte oppstår som resultat av dårlig kommunikasjon. Nå skaper de kunstnerisk møteplass for de euroarktiske landene.

– Nordmenn skjønner jo ingen ting når det kommer til russisk kultur, og hva som foregår i Russland. Vi blir i stor grad feilinformert. Mens verdenskonflikter ofte oppstår nettopp på grunn av dårlig kommunikasjon, sier Ekaterina Sharova.

Hun er grunnlegger og leder for Arctic Art Forum, en festival og et møtested i Arkhangelsk i Russland, for blant annet kunstnere og musikere fra de euroarktiske områdene, også kjent som Barentsregionen.

I slutten av november er det duket opp for den tredje utgaven av festivalen, med deltakere fra Norge, Sverige, Finland og Russland.

– Grunnlaget for festivalen er at det finnes mange nettverk og kunnskap i de arktiske områdene som vi ønsker å utnytte oss av. Det er veldig mye som skjer, men dårlig formidling om det, og lite dialog.

Annonse

I det forumet og festivalen kaller for post-sovjetisk ånd, ønsker de å gjenoppdage den unike kulturarven i Nord-Russland. Det skal de blant annet med temaet for årets festival, som går under tittelen «Maps of Meaning». Med dette ønsker forumet å kartlegge de kulturelle båndene som må til for å skape en bærekraftig kulturutvikling i de arktiske områdene.

Ekaterina Sharova er leder og grunnlegger for Artic Art Forum. Mei Szetu er medkurator for årets utgave. (Foto: Artic Art Forum).

Samarbeid på tvers av landegrenser

Årets festival har med seg Mei Szetu som medkurator. Hun ønsker å rette fokus mot det som skjer i grenseområdene. Slik mener hun at man kan unngå kulturelle misoppfatninger som kan lede til større konflikter:

– Det burde kommuniseres i mye større grad. Det er her man virkelig kan stilles opp mot hverandre, møtes og lære av hverandre, sier hun, og utdyper:

– Trump har eksempelvis lyst til å endre ENF-avtalen i disse dager. Det betyr at verden retter øynene mot nettopp våre nordiske landegrenser, mellom Norge og Russland.

Hun mener at det gjør det norsk-russiske samarbeidet desto viktigere, i tillegg til å endre forutintatte holdninger og stereotypier om russere, ved å tilby andre land i området en inngang til den russiske kulturen.

– Vi håper å få bukt med misoppfatningen om at russerne bare representerer aggresjon, sier Szetu.

Ekaterina Sharova legger til at Arctic Art Forum skal være en base for forståelse og samarbeid på tvers av landegrenser.

– Jeg synes det er viktig å i det hele tatt se Russland i et annet perspektiv, sier Sharova, og oppfordrer:

– Alle de som har kommet til Arctic Art Forum tidligere, har ønsket å komme tilbake senere. Dette viser bare at folk blir nødt til å se og oppleve dette med egne øyne, siden det ikke vises noe til det i mediene. Hele ideen med dette samarbeidet handler jo om at folk skal møtes. Det er en samlingsplass for at folk skal kunne skape ting sammen.

Russiske kunstnere møter nordiske under Artic Art Forum. (Foto: Ekaterina Schachina).

Ønsker det skal bli lettere å leve av kultur i Russland

Utover å skape varige samarbeid, ønsker Arctic Art Forum å rette oppmerksomheten mot dagens situasjon for kreativt utøvende i Russland.

–  I Russland har man lenge ikke hatt noen kreative industrier fordi kultur generelt har hatt planøkonomi. Vi som gressrotforum ønsker dermed å skape vårt eget språk og våre egne alternativer når det kommer til kulturutvikling, forklarer Sharova.

Hun vil at Arctic Art Forum skal snakke om problemer Russland står ovenfor når det gjelder det å jobbe med og engasjere folk innen kultur.

– Landet og folkene befinner seg i en sårbar situasjon med mange generasjoner av traumer. Samtidig er det en stor generasjonskonflikt som er knyttet til utdannelse, der kultur og humaniora ikke blir prioritert.

Szetu, istemmer Sharova. Hun tror imidlertid også noe av problemet er at det er vanskelig å leve av kultur i Russland.

– Det finnes ikke noe kulturråd eller stipender tilgjengelig for de som jobber kreativt i Russland generelt, så man må jobbe i et grenseland og ha mulighet til å leve av det.

– Samtidskunsten blir fort for akademisk og konseptuell slik at den mister en tilkobling til de viktig tema og opplevelser som vi erfarer som mennesker i en kaotisk verden.

For festivalen er det viktig å ikke bare være et forum for noen få inviterte, et uttalt mål er å engasjere og involvere befolkningen i Arkhangelsk.

– ­I Arkhangelsk har man ikke mye samtidskunst. Det er heller ikke nødvendigvis sånn at kunst som fungerer godt et sted i verden, vil fungere like godt her. Det er dermed viktig for oss å finne et språk som fungerer der kunsten blir skapt.

Medkurator Szetu mener det er viktig at kunsten de viser, ikke oppleves som utilgjengelig.

– Samtidskunsten blir fort veldig akademisk og konseptuell, hvor man approprierer tema og folk uten å egentlig gå i dialog med dem. Da blir det veldig kunstig, forklarer Szetu.

Hun mener kunsten kan bidra til endring gjennom å skape dialog:

– Vi ønsker å skape en direkte effekt i alle våre prosjekter.

Det er viktig for festivalen å skape dialog med lokalbefolkningen i Arkhangelsk. (Foto: Artic Art Forum).

Utveksler kunnskap med lokalbefolkningen

Blant prosjektene som skal skape dialog under årets utgave av Arctic Art Forum, er seminaret «Wood is Cool», som tar utgangspunkt i restaurering av en av de gamle bygningene i Arkhangelsk.

– Det handler i praksis om å utveksle kunnskap mellom de som kommer til festivalen og de lokale. Samtidig har det en kobling til den historiske konteksten til byen, som igjen blir satt i rammeverket av dette moderne byutviklingsbildet, sier Szetu.

Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Project North, Intercult og en gruppe unge arkitekter og byplanleggere fra Arkhangelsk. Gjennom seminaret vil de sette diskusjonen rundt kulturutvikling inn i en større kontekst, som også omfatter et kulturarvsperspektiv.

– Mange av de nasjonalistiske ideene om russisk kunst ble jo faktisk tatt fra de nordlige delene av Russland. Så forumet handler også om å gjenopprette eller å ta tilbake og depolarisere kulturen herfra, for dermed å kunne skape noe nytt, forklarer Szetu.

Hun utdyper:

– Det er jo det flere av seminarene og diskusjonen dreier seg om. Hvordan forholder vi oss til kulturarv, hva er samtidskunst og hvordan finner vi en vei gjennom det, som kunstnere, som folk med jobber innen kultur og som publikum. Det dreier seg om å finne ut hvor vi er og hvordan vi ser ting fra ulike vinkler avhengig av hvem vi er.

I år vil Artic Art Forum rette seg mot den yngre garde. (Foto: Oksana Skornyakova).

Retter fokus mot den yngre garde

I år har Arctic Art Forum et særlig fokus på den yngre generasjonen. Deltagerne er i hovedsak i aldersgruppen fra ungdommer og opp til 30. I tillegg skal festivalen holde til i lokalet House of Youth.

– Ønsket er at vi skal inspirere den neste generasjonen, og motivere dem til å ikke reise fra Arkhangelsk ved å gi dem noen verktøy å jobbe med, sier Szetu.

Hun berømmer også festivalsjefen, Sharova, som har dratt inn unge mennesker i arbeidet med forumet.

– Noen av de som først jobbet som frivillige i Arctic Art Forum, har senere blitt inspirert til å jobbe med kunst eller til å bli kulturarbeidere. Gjennom forumet har de lært om prosjektstyring, prosjektledelse og produksjon. Dette er ting som de generelt ikke får tilgang til eller muligheten til å lære, fordi det i Russland er et veldig fokus på tradisjonelle utdanninger.

Arctic Art Forum vil skape ringvirkninger: den er programmert for å engasjere unge russere i en bærekraftig kulturutvikling.

– I Russland har man et veldig vertikalt system. Det å gjøre noe så kollektivt, det å bygge selve strukturen av forumet så horisontalt, det er ganske banebrytende akkurat her. Etterhvert ønsker vi å se at de unge i Arkhangelsk selv lærer å ta ansvar for kulturutviklingen, sier Sharova.

Medkurator Szetu mener at kjernen for hele prosjektet er mennesker som er nysgjerrige på kultur, og som ønsker å gå i dialog og drive utveksling av tanker og idéer.

–  Vi ønsker at folk skal komme med en nysgjerrighet for å lære noe nytt. Måten det skal læres og videreformidles på, er gjennom seminarer, workshops og en kunstutstilling. Dette skal også gi forskjellige terskler på hvordan man kan komme i møte med kulturen i Arkhangelsk.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar