Til høsten er det igjen stortingsvalg. Denne gangen er det ikke debatten mellom den røde og blå siden som har fanget min oppmerksomhet. Det er demokrati-appen.
De snakker om å digitalisere demokratiet. Noe som kanskje kan høres fristende ut, men som også åpner dørene for helt nye trusler.
Selv før appen har blitt lansert, lider konseptet av en rekke svakheter som ikke kan bli forbigått i stillhet.
Les også: En ideologi som vil fornekte virkeligheten for å motvirke fordommer, er ikke liv laga
Demokrati-appens utfordringer
Generasjonspartiet, ledet av Gyda Oddekalv, planlegger å lansere demokrati-appen som en teknologisk løsning for økt folkelig deltagelse.
Appen skal inkludere en idébank, modererte politiske forslag, avstemning via BankID og en «sikker teknologi» som skal hindre manipulering. Politikerne i partiet skal så ta beslutninger basert på avstemningene i applikasjonen. Et slags direkte demokrati.
Det høres flott ut, men er krevende å realisere. Sikkerhet krever mer enn løfter; sikkerhet må bevises. Det har partiet ennå ikke gjort.
Les også: Ti eksempler på desinformasjon fra Arbeiderpartiet
Hvem har kontroll?
På partiets egne hjemmeside skriver de at demokrati-appen skal lanseres før valget, og er uavhengig fra partiet.
Det er selskapet Okasi 1 AS som utvikler applikasjonen. Daglig leder og styrets leder er partilederen selv, Gyda Oddekalv. At selskapet er en separat juridisk enhet, gjør ikke utviklingen av appen uavhengig av partiet, når partilederen selv er daglig leder for det samme selskapet.
Hvordan kan vi være sikre på at det ikke lages skjulte tilganger i programvaren som kan benyttes til skadelige formål? Hvordan kan vi være sikre på at eieren av applikasjonsserveren ikke tapper den for informasjon eller kobler seg til for å endre og manipulere data?
Sannheten er at slike garantier er vanskelig å gi.
Les også: Oslo-rapper tiltalt. Smuglet hundre kilo hasj og kokain på akebrett
Lite åpenhet om teknologien
Demokrati-appen mangler åpen informasjon om hvordan teknologien fungerer, noe som svekker tilliten. Selv om partiets visjon er tilgjengelig, er det mange ubesvarte spørsmål.
Et grunnleggende demokratisk prinsipp er hemmelige valg. Dette skal beskytte velgere mot press og represalier. Generasjonspartiet sier lite om hvordan appen skal ivareta denne anonymiteten.
Kryptografiske metoder kan benyttes, men er ikke nok alene. BankID nevnes som autentiseringsløsning, men det forklares ikke hvordan stemmer lagres eller koblingen mellom velger og stemme håndteres. Det er kanskje teknisk mulig å sikre dette, men detaljene mangler, og sikkerheten avhenger nettopp av disse detaljene.
Selv med sikker lagring kan appen ikke kontrollere ytre trusler som usikrede nettverk eller sosial manipulering. 100 prosent anonymitet kan derfor ikke garanteres, noe partiet burde erkjenne.
Partiet hevder også at appen bruker «sikker teknologi» mot manipulering. Hva er «sikker teknologi»?
Teknologier som blokkjede kan bidra til integritet, men krever desentralisering i et omfang som trolig ikke er realistisk her. Påstandene fremstår derfor som ubegrunnede.
Les også: Professor fraråder unge forskere å ytre seg fritt
Et mulig sårt punkt
Digitale systemer innebærer alltid risiko, og demokrati-appen er intet unntak.
Avlytting, manipulering og datatap er reelle trusler, og det finnes aktører som aktivt forsøker å få tak i din informasjon. Appen åpner ikke bare nye angrepsflater mot enkeltpersoner, men også mot selve demokratiet.
PSTs trusselvurdering for 2025 peker på økt press fra fremmede stater gjennom påvirkningsoperasjoner og cyberangrep mot demokratiske systemer. I en slik situasjon må vi stille høye krav til sikkerhet.
Demokrati-appen vil trolig være et mer sårbart mål enn offentlige systemer som er testet, overvåket og underlagt strenge sikkerhetskrav. Jeg frykter at appen kan bli et svakt punkt i demokratiet vårt, et vi ikke har råd til å ta lett på.
Som med flysikkerhet må også digitale systemer ha beredskapsplaner for ulike feilscenarioer, basert på det som kalles trusselmodellering.
Alle digitale systemer som skal tilfredsstille et tilstrekkelig nivå av sikkerhet, må ha slike planer, og det gjelder selvsagt også demokrati-appen. Hva skjer hvis databasen i appen feiler, og stemmetallene for en politisk sak blir feil? Da kan
Generasjonspartiets representanter fatte beslutninger på et uriktig grunnlag, med reell samfunnsmessig påvirkning.
Slike feil kan være vanskelige å oppdage og enda vanskeligere å reversere. I verste fall kan det svekke tilliten til både appen og demokratiet. Altså stikk i strid med det som er intensjonen.
Les også: Dagens feminisme vil gjøre kvinner maskuline. Resultatet er skyhøyt sykefravær
Mulige løsninger
Selv om jeg er kritisk til demokrati-appen, forstår jeg tanken bak. Å gi folk mulighet til å påvirke folkevalgte oftere enn hvert fjerde år er i seg selv kanskje positivt, men det må skje på en trygg og ansvarlig måte.
En slik app bør ikke utvikles av et privat selskap på vegne av ett parti. Skal demokratiet digitaliseres, må løsningen være åpen, utviklet i offentlig regi og underlagt demokratisk kontroll.
Generasjonspartiet bør heller jobbe for flertall i Stortinget for å utvikle en slik løsning i offentlig regi. Det sikrer demokratisk forvaltning, tillit, høy sikkerhet og bred politisk forankring.
Selv om ideen om et mer tilgjengelig og folkelig demokrati er god, burde ikke tekniske løsninger undergrave de prinsippene de skal styrke. Det nåværende politiske systemet er utprøvd, robust, transparent og tilfredsstiller et tilstrekkelig sikkerhetsnivå.
Med det vi vet i dag, stiller jeg meg tvilende til om demokrati-appen kan tilfredsstille de samme kvalitetene.
Uavhengig utvikling ble lovet, men stemmer i realiteten ikke. Påstander om «sikker teknologi» underbygges ikke av bevis. Konseptet virker lite realistisk gitt partiets ressurser, og konsekvensene av feil kan bli alvorlige hvor svekket tillit til demokratiet kan være et utfall.
Å lansere appen nå, kan være som å åpne Pandoras eske. Både enkeltpersoner og samfunnet vil bli mer sårbare. Etter mitt syn representerer appen en risiko demokratiet vårt ikke har råd til.
Subjekt presiserer: En formulering som ble redigert av Subjekt omtalte appen som tilhørende Generasjonspartiet. Den er endret 28.7 14.07, fra «Det er demokrati-appen til Generasjonspartiet» til: «Det er demokrati-appen.», slik forfatter opprinnelig hadde skrevet.
