«Generasjonspartiet vil revolusjonere og digitalisere politikken. Det virker lite realistisk», skriver IT-student Hermann Mjelde Hamnnes i Subjekt i dag, 28. juli.
Heldigvis er virkeligheten mer robust enn fordommene og frykten du lever med.
«En slik app ville aldri kunne bli utviklet og brukt om den skulle blitt til gjennom de kanaler og på de måter som artikkelforfatter ser for seg», skrev en fornuftig mann i kommentarfeltet på Facebook under artikkelen til Hamnnes.
Og det er nok realiteten når du ser på hva myndighetene vi har i dag, gjør. For eksempel å vedta utvidede fullmakter til seg selv og pålegge befolkning tvangsarbeid gjennom den nye delen i Sivilbeskyttelsesloven og demokratiets tilstand med stadig smalere ytringsfrihet og mindre åpenhet i samfunnet.
La meg avklare fakta om Generasjonspartiet og om Demokrati-appen:
Demokrati-appen er ikke Generasjonspartiets app, men et frittstående samfunnsverktøy som Generasjonspartiet vil bruke, noe som også illustreres av at Subjekt måtte rette artikkelen til Hamnnes for faktafeil.
Appen er utviklet for åpent bruk. Den er ikke utviklet av, og ikke for Generasjonspartiet, men for alle som vil styrke demokratiet. Det vil si at alle partier, organisasjoner og bedrifter kan bruke appen på like vilkår når den lanseres. Noe vi håper de gjør. Appen favoriserer ikke Generasjonspartiet.
Generasjonspartiet har vedtatt å lytte til hva folket stemmer frem. Dette er noe helt annet enn det Hamnnes skisserer.
Les også: En ideologi som vil fornekte virkeligheten for å motvirke fordommer, er ikke liv laga
Uavhengighet og støtte fra Innovasjon Norge
At daglig leder i utviklerselskapet også er partileder, betyr ikke at partiet styrer appen, eller at det ikke er reelle skott mellom roller.
Det juridiske skillet er reelt, og beslutninger om hvilke forslag som går gjennom, ligger hos et folkedrevet ekspertpanel ikke hos enkeltpersoner, og slett ikke hos meg. Dette er basert på utviklingsprinsippet om desentralisering av makt, og er veldig viktig for reelt folkestyre.
Det er nettopp denne faktiske og formelle uavhengigheten som er grunnen til at teknologiselskapet fikk Innovasjon Norge-støtte. Dette ville ikke vært mulig om det var et partiprosjekt.
En IT-student burde vite at sikkerhet er ikke bare løfter, det er dokumentasjon og eksterne vurderinger.
Vi har både sikkerhetstesting, ekstern revisjon og løpende trusselmodellering. Datatilsynet er ansvarlig for å sjekke at alle etterlever GDPR og personvern i Norge, også Okasi 1 AS sin demokrati-app når den lanseres.
Som jusstudent ved Universitetet i Bergen på 4. året med spesialisering i GDPR og databehandling er dette noe jeg tar på største alvor.
Det stemmer ikke at Demokrati-appen er mindre sikker enn offentlige digitale systemer. Grunnkravene til sikkerhet er i utgangspunktet etter loven de samme i dag. Vi har smurt på med mer sikkerhet enn det vi er pålagt.
Les også: Landeplagen er død. Det har to årsaker
Offentlig eierskap er ingen garanti for sikkerhet
At systemet er utviklet av det offentlige, betyr ikke nødvendigvis at det er mer sikkert. Det avgjørende er hvordan sikkerheten er bygget, testet og dokumentert. Dette er vår første og største prioritet.
Hvor mange skandaler har ikke det offentlige hatt med sine systemer?
I 2012 fikk flere tusen brukere tilgang til andres skattemeldinger på grunn av teknisk feil. Datatilsynet karakteriserte hendelsen som et av de groveste personvernbrudd i offentlig sektor.
Helseplattformen skulle samle alle pasientdata i én digital løsning for hele helsesektoren i Midt-Norge. Plattformen hadde gjentatte driftsproblemer og ustabilitet, flere alvorlige hendelser hvor ansatte mistet tilgang til livsviktig informasjon. Det var sikkerhets- og personvernproblemer med usikre rapporteringsrutiner og mangelfull tilgangsstyring. Systemet fikk kritikk fra både Datatilsynet og Helsetilsynet for manglende risikovurdering.
Valgløsningen vår benytter BankID, blokkjedeteknologi og har anonymisering av stemmedata, og teknisk dokumentasjon vil være åpen for å vurdere. Dette står det om på nettsidene allerede. Vi kommer ikke til å selge brukeres informasjon videre.
Vi ønsker faktisk innspill fra miljøer med IT-kompetanse, kritikk er velkommen, men må baseres på fakta, ikke spekulasjon.
Les også: Redaktørforeningen varsler omkamp. Mener Medietilsynet får en «altfor omfattende rolle»
Anonymitet og åpenhet
Det er utviklet en løsning for hemmelige valg, hvor stemmer ikke kan spores tilbake til enkeltpersoner. Å si at vi «sier lite» om dette, er feil: Vi har hatt flere åpne Q and As, der vi har svart direkte på spørsmål. Og alle vet at man i utviklingsfase bruker tid før man rekker å komme ut med detaljene, nettopp fordi ting er i utvikling.
Vi har vært åpne om utviklingsprinsippene, som er at:
- Valg skal være helt hemmelige. Hverken ansatte eller eksterne skal på noe tidspunkt kunne se hvem som stemmer og hva de stemmer på.
- Vi vil at det skal være umulig å tukle med valgene og at velgerne selv kan sjekke at dette ikke skjer.
- Desentralisering er et viktig utviklingsprinsipp for oss. Det skal ikke være slik at noen sitter på definisjonsmakt og at appen blir det meningstyranni.
Fremmede makter og propaganda
Demokrati-appen krever verifisering for å delta. Det er kun norske statsborgere som kan benytte appen.
I tillegg er den utformet for å gi en objektiv fremstilling, og det er ikke mulig å levere inn rene propagandaforslag. Dermed kan ikke fremmede makter bruke appen til å fremme propaganda.
Den virkelige trusselen er at Norge i dag ikke har slik infrastruktur, slik at velgerne faktisk får propaganda gjennom sosiale medier, og at enkelte partier sponses av anonyme givere som har andre lands interesser på agendaen.
Les også: Dagens feminisme vil gjøre kvinner maskuline. Resultatet er skyhøyt sykefravær
Svaret på demokratisk underskudd
Det virkelige risikobildet i demokratiet i dag er at for få deltar, og at makten samles på få hender.
Vår løsning gjør det motsatte – den gir makt til flere, og bygger på åpenhet, hemmelige valg, uforanderlighet, ekstern kontroll og uavhengighet.
Selskapet er også åpne for dialog om offentlig drift på sikt, men først må den bygges av folk med engasjement for folkestyre. Våre myndigheter har i dag vist at de ønsker det motsatte gjennom sine avgjørelser, for eksempel har de stemt nei til å senke sperregrensen, vedtatt ny valglov som gjør det vanskeligere å stifte nye partier, og fjernet muligheten for personstemmer.
De har heller aldri lyttet til folkeavstemningene vi har hatt i dette landet. Det er da paradoksalt å tro at myndigheter som ikke ønsker mer folkestyre, skal utvikle en løsning for mer folkestyre.
Jeg inviterer gjerne Hermann og andre skeptikere til å bidra med kunnskap, men det må skje med reelle spørsmål, ikke med mistenkeliggjøring og påstander som ikke har rot i virkeligheten. Kanskje er det på tide å være mer opptatt av å finne løsninger enn å rakke ned på dem som faktisk gjør jobben.
Jeg er et vanlig menneske, med et helt uvanlig engasjement. Vi inviterer alle som har reell IT-kompetanse og interesse for demokrati til å bli med og se om deres skepsis tåler møte med fakta.
