Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt, og alle norske borgere over 18 år får en unik mulighet til å forme landet vårt de neste fire årene.
Norge er et av verdens beste demokratier. Det vil si at befolkningen i stor grad kan uttrykke meningene deres uten frykt for konsekvenser fra myndighetene.
Stemmeretten symboliserer med andre ord anerkjennelse og likestilling. En rett som ikke bare dukket opp over natten, men som er et resultat av en lang historisk utvikling. Likevel er det altfor mange nordmenn som ikke benytter seg av denne muligheten.
En rapport fra SSB viser at kun 77,2 prosent av nordmenn brukte stemmeretten sin ved forrige stortingsvalg. Det betyr at nesten én av fire nordmenn lot å være å stemme. De mest bekymringsfulle tallene finner vi blant unge i aldersgruppen 20–24 år – der kun 65 prosent stemte i 2021. Dette var betydelig mye lavere sammenlignet med de andre aldersgruppene. Hvorfor er det slik?
Les også: Åtte av åtte dekaner på Universitetet i Bergen er kvinner
Politikk trenger ikke å være overveldende
Kanskje noen tenker at deres stemme ikke teller, eller at politikk generelt ikke angår dem. Kanskje tenker de at deres stemme ikke spiller en sentral rolle, fordi Norge uansett kommer til å være et trygt og godt land.
Men nettopp nå, i en tid preget av polarisering og algoritmestyrte meninger, er det viktigere enn noen gang å bruke stemmeretten – og å bruke den med omhu.
Stemmeretten er ikke bare en rettighet, tvert imot. Å stemme er en demokratisk plikt. Den gir oss muligheten til å velge representanter som skal ta avgjørelser på våre vegne – om skatt, helse, klima og fremtiden vår.
Å la være å stemme er å overlate disse avgjørelsene til andre. Andre som kanskje ikke fokuserer like sterkt på saker som er viktige for akkurat deg eller din generasjon.
Ja, politikk kan virke komplisert, men det trenger ikke å være overveldende. Du trenger ikke å være ekspert for å ha en mening. Begynn med det du bryr deg om, og lær deg litt om partienes syn på én eller to saker som er viktige for deg. Snakk med venner, les nyheter fra flere kilder og ikke minst: Vær kritisk til informasjonen du finner.
Les også: Er professor Glenn Diesen en russisk spion?
Ikke la sosiale medier bestemme
En stor utfordring i dag er at mange lar sosiale medier forme meningene sine. En studie fra 2023 viste at 64 prosent av unge voksne får mesteparten av sin politiske informasjon fra plattformer der algoritmer favoriserer engasjementet fremfor nyanser.
Resultatet? Ekkokamre som forsterker ekstreme synspunkter og utvisker rommet for kritisk tenkning.
Ikke la en trend, en provokasjon eller et ønske om tilhørighet bestemme hvem du stemmer på. Det er ingen skam å stemme på et lite parti eller å stemme blankt hvis ingen partier representerer deg.
Men det er et problem hvis stemmen din handler mer om å følge strømmen enn om hva du virkelig mener er best for Norge. Stemmeretten er en gave – men også et ansvar. Den krever at vi setter oss inn i saker, stiller spørsmål og tør å utfordre våre egne holdninger.
Demokratier fungerer bare når vi alle bidrar.
Les også: Myk makt er like verdifull som handel og politikk. Det må reflekteres i valgomatene
