I fjor arrangerte kunstnerkollektivet De Naive «Julekveld» i Oslo. Nå inviterer de både juleelskere, -skeptikere og de som egentlig ikke har noe forhold til jul til juleshow i Stavanger, Bergen og Skien.
– Kan en høytid plutselig transformeres uten at noen egentlig merker det? Et bryllup blir en begravelse, en bursdag blir en dåp, en feiring av jesu fødsel blir til tusenvis av gaver og et grotesk fråtsegilde.
Jula er kjent og kjær for mange. Men i vår sekulære tid har den i stor grad godt fra å være en religiøs høytid til å bli noe mer kulturelt betinget. Vi snakker ikke lenger så mye om Jesus, Gud og Jomfru Maria, men heller om hva vi skal spise, hvilke gaver vi skal gi og hvor mye jula egentlig bør koste.
Den folkekjære høytidens tvetydige karakter: På den ene siden et slags åndelig godhetsrituale, og på den andre siden kanskje det fremste symbolet for vestlig forbrukerkultur.
Det er nettopp dette skjæringspunktet som står i sentrum for danserne i De Naive, når de nå er aktuelle med samtidsdans-cabareten «Julekveld».
– Vi ønsker både å hylle og å kommentere julefeiringen, kanskje helst å gjøre noe midt i mellom. Vi har lenge vært opptatt av fenomenet høytid eller fest, de fleste festdager er jo knyttet til religiøse ritualer eller høytider. Men for for oss ligger hovedfokuset på aksjonen; å feire noe. Hva betyr det, hvorfor feirer og markerer vi?
– De Naive er en tilværelse og et «state of mind»
De Naive består av Julie Moviken (26), Charlott Utzig (25) og Harald Beharie (26). Samarbeidet mellom de tre begynte da de studerte samtidskunst i samme klasse på KHiO. For mange er de kanskje best kjent gjennom sin Instagramkonto, som i skrivende stund teller godt over 4.000 følgere.
– Vi begynte å samarbeide som en reaksjon på mangelen av egen kunstnerisk utfoldelse og praksis i utdanningsforløpet. I tillegg fant vi en felles nysgjerrighet og interesse knyttet til sosiale normer og konvensjoner, og så muligheter i å utforske hvordan mennesker lar seg begrense av strukturene i den verden vi lever i.
Selv om de tre hovedsakelig har bakgrunn innen samtidsdans, har de etterhvert også omfavnet performance som en stor del av sitt virke:
– Rett etter utdanning startet vi med å lage en mer klassisk «scenisk» danseforestilling, som vi gremmes litt av nå. Vi prøvde å holde stilen og profilen vår på sosiale medier adskilt fra arbeid vi gjorde live. Etterhvert innså vi at arbeidet på «cyberspace» var en like stor del av vår kunstneriske virksomhet som alt annet. Performance ble et slags fristed hvor vi kunne gjøre «hva faen» vi ville.
Med en fot i samtidsdans og en i performance ønsker Moviken, Utzig og Beharie å finne nye strukturer og gjennomføringsstrategier for hvordan man arbeider med og fremstiller de to sjangerne.
– Det har utviklet seg til et demokratisk og sosialt prosjekt som ønsker å gjøre dans og performance tilgjengelig for allmennheten gjennom feltarbeid, offentlige pop-up performancer og aktiv bruk av sosiale medier til kunstneriske mål.
– Det å utsette oss selv for situasjoner vi ikke har kontroll over er et risikoaspekt
I løpet av de siste årene har De Naive markert seg både i etablerte og mindre vante visningsrom. Kunstnerkollektivets arbeid finner ofte sted i offentlige rom, alt fra kjøpesenter til festivalområder blir tilsynelatende spontant åsted for deres opptredener.
– Hovedinteressen for å jobbe i det offentlige rom er hvordan vi kan jobbe situasjonsbasert og interagere med ekte og ikke-sceniske situasjoner. Om det «failer» eller fungerer er ikke det viktigste, men det at vi insisterer på en tilnærming og en konstant tilstand som man opererer i som kan endres og påvirkes av de menneskene og situasjonene vi utsetter oss selv for.
Gjennomgående utforsker De Naive pinelige, smertefulle og dels patetiske øyeblikk:
– Noen ganger setter vi oss selv bevisst i et «dårlig» lys, ved å få det til å se ut som om vi ikke klarer å «levere» i situasjonen vi har opprettet. Dette skaper en usikkerhet og forlegenhet som skaper en spesifikk performativitet, som tar sikte på å bygge en dynamisk og uforutsigbar atmosfære der vi ikke vet hva som kommer eller kan komme til å skje.
Som vitne til en av De Naives performancer vet du aldri hva som vil skje, gjennom å gjøre det uventede både fascinerer og underholder de sitt publikum, samtidig som de også får oss til å gå inn i de kleine situasjonene de iscenesetter. Her konfronteres en plutselig med følelser som man ellers unngår å kjenne på.
– Det er nok ganske mange som blir flaue og pinlig berørt, men det blir jo vi også i mange av situasjonene. Det er jo noe vi ønsker å jobbe med – utsette oss selv og andre for flere sårbare øyeblikk. Dette tror vi at kan bidra til at folk tør å ta flere sjanser i egen utfoldelse.
– Vi har lenge hatt en dragning mot jula
«Julekveld» er ikke kunstnerkollektivets første juleforestilling. Allerede samme år som de gikk ut fra KHiO, i 2015, viste De Naive et juleshow på Kulturhuset.
– Jul er tradisjon og for mange virker det som at det er veldig viktig at det skal være akkurat slik som det var i fjor, samtidig som at det er et jag mot at ting skal bli gjort og se ut på en bestemt måte.
Med bakgrunn i alle tradisjonene og forventningene knyttet opp til nettopp julefeiringen, synes Moviken, Utzig og Beharie nettopp denne høytiden er særlig interessant å leke med:
– I julen skal alt tilsynelatende være så innmari koselig og flott, høytiden har fått et poserende trekk. Denne fasaden som slår sprekker har vært et overordnet premiss.
Med utgangspunkt i julas mange sider har De Naive laget en samtidsdanscabaret, noe de selv beskriver som et intimt og lunefullt show som både er folkelig og glamorøst på en og samme tid.
– Vi har ønsket å leke med julens estetikk og tradisjoner knyttet til pynting og stæsj. Både den hjemmelaga estetikken som kan frembringe assosiasjoner til da man laget julepynt som barn, men også julens fashion- og glamourpreg, som kommer til syne i kommersielle trender; «i år skal jula kun være gull og sølv».
Både hyller og kritiserer feringen
De Naive sikter ikke på lage et glansbilde av julefeiringen. Aller helst vil de både understreke høytidens gleder og kommentere de mer kritikkverdige aspektene ved feiringen:
– Vi vil avdekke den sårbare disharmonien som oppstår i det desperate forsøket på å holde noe oppe når det er i ferd med å falle – julen svarer verken til egne eller samfunnets stereotypiske forventninger.
Kunstnerkollektivet har imidlertid ikke gitt opp jula:
– Vi vil belyse forbrukersamfunnets omfavnelse av julen, men vi er fortsatt i en naiv besittelse av håpet og har troen på at kjærligheten som hører julen til kan vises på andre måter fremfor forbruksrekorder og forventningspress.
– Når vi først snakker så mye om jul, må vi nesten spørre. Feirer dere jul selv?
– Jada! Vi feirer alle høytiden hjemme med familiene våre – en nokså tradisjonsbundet feiring med julesang, mat og gaver, men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. De siste årene har vi også prøvd å feire mer bærekraftig gjennom å ikke gi så mange gaver.
– Og, hva ønsker De Naive seg til jul?
– Vi ønsker oss fred på jord og en håndholdt røykmaskin! Og basisstøtte, Kulturrådet please!
