En ny rapport fra Fritt ord og analysebyrået Retriever har sett på hvem som slipper til i norske medier.
– Det er enklere å komme på hos riksmediene enn hos regionavisene, sier leder i Venstre, Guri Melby til Journalisten.
Men hvem er det som slippes til? Det er flest menn med et nordisk navn som slippes til i de norske avisspaltene.
Retriever har med stiftelsen Fritt ord undersøkt hvem som slipper til i 69 norske medier.
Årsaken er sammensatt, forklarer leder i analysebyrået Retriever, Guro Lindebjerg.
Rapporten analyserer 7.842 redaksjonelle oppslag som meningsinnlegg, nyhetsartikler, og anmeldelser i norske riksmedier, men også lokale- og regionmedier.
Menn uttaler seg i 61 prosent av oppslagene, mens kvinner uttaler seg i 39 prosent av oppslagene.
– Én forklaring ligger i funnene våre er at mannlige journalister velger oftere mannlige kilder, og journalister med nordiske navn oftere velger kilder med nordiske navn, sier Retriever-lederen, og fortsetter.
– Når vi samtidig ser at det er en overvekt av menn med nordiske navn i redaksjonene, gir dette utslag i hvem som oftest slipper til i mediene. Like barn leker best, eller like menn leker best i dette tilfellet.
Men det er ulike variasjoner.
Les også: Kulturrådet får kritikk: – Minner om korrupsjon
Mangfold gir mer mangfold
Så mange som 96 prosent av journalistene som er undersøkt, har et nordisk navn. I verste fall kan det føre til at både tematikk og problemstillinger ikke blir plukket opp av mediene, og at stemmer ikke kommer til orde, mener Lindebjerg.
– Jeg tenker at sviktende representasjon kan bli et problem både for mediene og for samfunnet, sier hun, og fortsetter:
– Tilliten til medier synker i grupper som ikke føler seg representert, og på samme måte vil tilliten til samfunn, myndigheter og politikere kunne falle når grupper ikke kjenner seg igjen i ordskiftet. Representasjon i mediene angår med andre ord oss alle.
Undersøkelsen har ikke tatt for seg politisk ståsted, men rapporten slår fast at mangfold i redaksjonene gir mangfold blant de som kommer til orde.
– Slående at det virker som om mangfold i redaksjonene fortsatt er en nødvendig forutsetning, sier direktør i Fritt ord, Knut Olav Åmås.
Dette gjelder for både nyhetskilder og for debattanter, enten om det gjelder kjønn, alder eller etnisitet. Ennå er det relativt få etniske minoritetspersoner i de fleste redaksjoner, forklarer Åmås.
Det er flest journalister med et nordisk navn. Det er også flest mannlige journalister, hvis man ser bort fra én gruppe.
I alderen mellom 20 til 29 år er kvinneandelen høyest blant journalistene.
I samme aldersgruppe er det kvinnelige talspersoner som dominerer. Men også blant talspersonene er det flest menn.
– Medier forteller imidlertid om at kvinner oftere sier nei til mediene enn menn gjør.
Les også: 7. oktober snudde opp ned på alt: Slik stemmer norske jøder
Kvinner dominerer i disse gruppene
Det viser seg at kvinnelige artikkelforfattere oftere bruker kvinnelige kilder. Mens artikkelforfattere med utenlandsk navn bruker oftere kilder som også har utenlandsk navneopprinnelse.
Alder spiller også inn. Yngre journalister bruker oftere kilder i yngre aldersgrupper enn sine eldre kollegaer.
Det samme ser vi også på kjønn.
Det er flest kvinnelige nyhetsjournalister i aldersgruppen fra 20 til 29 år. Dette er imidlertid den eneste aldersgruppen hvor andelen kvinner er høyere enn andelen menn.
Lindebjerg kaller det et positivt funn at det er flest kvinnelige journalister i den yngste aldersgruppen.
– Når vi ser en tendens til at journalister speiler seg selv i kildevalgene, vil større mangfold i journaliststallen gi bedre mangfold i spaltene, sier Lindebjerg, og fortsetter:
– At det ser ut til å være større mangfold blant de yngre journalistene vil forhåpentligvis gjøre kildetilfanget mer mangfoldig fremover. Vi må bare sørge for at kvinnelige journalister ikke faller fra.
Kvinner skriver flest debattinnlegg før fylte 50 år, står det i rapporten.
Så endrer det seg.
Les også: En ansvarliggjøring av tekselskapene er nok ikke til å komme unna
Her dominerer mennene
Fra 50 år og oppover er det mannlige talspersoner som dominerer mer og mer.
Etter fylte 50 år dominerer menn også debattspaltene. I debattinnleggene fokuserer menn mest på politikk og økonomi, mens kvinner fokuserer på helse, utdanning og arbeidsliv.
Når det gjelder de interne meningsinnleggene til avisene, kommentarene, er det svært mannsdominert.
Totalt finner vi at 72 prosent av kommentarer er skrevet av mannlige artikkelforfattere og 28 prosent er skrevet av kvinnelige artikkelforfattere.
Hovedvekten av talspersonene som kommer til orde gjennom intervjuer i norske medier, befinner seg i aldersgruppen 50 til 59 år, dernest aldersgruppen 40 til 49 år. Færrest talspersoner finner vi både i de yngste og eldste aldersgruppene.
I de yngste aldersgruppene er det privatpersoner og studenter som uttaler seg mest, mens i de eldre gruppene er det toppledere, politikere og fagspesialister som oftest kommer til orde.
Når det gjelder anmelderiet, er det en liten overvekt som er skrevet av mannlige anmeldere, på 55 prosent.
