Karakterdrap viktigere enn ytringsfrihet

De som nå forsøker seg på karakterdrap av Kirk, er medløpere for USAs sverteindustri

Charlie Kirk har sagt ting som kan kritiseres, men han var langt mer enn sine mest kontroversielle uttalelser. Han var et menneske som kjempet for det han trodde på med legitime, demokratiske virkemidler, skriver Øivind Nygård. (Foto: AP.)
Charlie Kirk har sagt ting som kan kritiseres, men han var langt mer enn sine mest kontroversielle uttalelser. Han var et menneske som kjempet for det han trodde på med legitime, demokratiske virkemidler, skriver Øivind Nygård. (Foto: AP.)
Journalist Andreas Bjørnbekk overvåket neppe alt hva Kirk sa. Men han gjengir ukritisk en såkalt «skittliste» fra Kirks uredelige motstandere, skriver Øivind Nygård.
Om skribenten
Øivind Nygård har master i nordisk språk og litteratur.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Charlie Kirk ble drept forrige uke. Umiddelbart startet karakterdrapene i media.

I innlegget i Aftenposten «Hvorfor omtaler Aftenposten, VG og NRK Charlie Kirk som ‘konservativ’?» begår historielærer og journalist Andreas Bjørnbekk et karakterdrap på Charlie Kirk.

Innlegget er symptomatisk for debatten som har fulgt i kjølvannet av drapet. NRK debatten-programleder Fredrik Solvang har hamret løs på den avdøde på Instagram, og på NRKs Dagsnytt 18 plasserte en professor ham i landskapet mellom norsk frikirkelighet og Anders Behring Breivik.

Ifølge Bjørnbekk er «konservativ» en altfor mild og misvisende betegnelse å bruke om Kirk, som han beskriver som «fascistisk», «rasistisk», «antijødisk», «ytre høyre» og «ekstrem», ja, rett og slett en av USAs «mest ekstreme ideologer».

Bjørnbekk har rett i at Kirk ikke passet inn i norsk Høyre, men konservatisme handler om mer enn lekser, karakterer og formuesskatt.

Annonse

Les også: Holdt ett minutts stillhet for George Floyd. Nekter å hedre Charlie Kirk

Hva amerikansk konservatisme er

Tradisjonell amerikansk mainstream konservatisme vektlegger å bevare tradisjoner og institusjoner, kjærlighet til land og folk, patriotisme og respekt for grunnloven og founding fathers.

Den vil styrke familien og ekteskapet, oppmuntre til hardt arbeid, personlig ansvar og et meningsfylt liv, og være pro-life og tough on crime.

Kristendommen har en legitim plass i det offentlige liv: Bønn finner sted i politiske sammenhenger, og å argumentere (også) i lys av bibelske prinsipper er naturlig. Staten bør ha minst mulig innblanding, mens lokalsamfunn (community) og frivillighet spiller en større rolle.

Politisk strid bør føres gjennom et market of ideas, der man ser hverandre som fellow Americans og ikke som fiender, og lar den beste argumentasjonen vinne i fri og åpen debatt.

Les også: Anklages for å stikke av med pengene. Når slår Arkitekturopprøret tilbake

Hva Kirk sto for

Kirk var en mainstream amerikansk konservativ. Hans kall var å vinne folk, særlig unge, for disse verdiene gjennom debatt og fri meningsutveksling.

Han var en skarp og dyktig debattant, samtidig som han hadde hjertelag og var flink til å møte mennesker én til én. Selv om noen av seansene bød på ufrivillig komikk og selvblamering, var han ikke der for å ta noen.

Om begge parter hadde glede av diskusjonen – og det skjedde ikke sjelden – var det ingenting som var bedre enn det.

Les også: Skal det ikke være lov å skildre Oslo vest eller Bygde-Norge realistisk på film?

Hvordan «skittlister» blir til

Bjørnbekk maler et annet bilde, og gjengir en rekke «forferdelige» sitater.

Det kan være nyttig å kjenne til hvordan slike «skittlister» blir til. Bjørnbekk overvåker neppe alt hva personer som Kirk sier, men det finnes andre som gjør det. Dette kalles opposition research, og i USA er det rutine.

Man overvåker politikere og andre med makt, finner uttalelser, klipper dem ut av kontekst og gir dem en ny vinkling. Resten gjør medier og sosiale plattformer.

Når norske journalister gjengir slike lister ukritisk, blir de medløpere for denne sverteindustrien.

Les også: Charlie Kirk gjorde livet vanskeligere for minoriteter. Det er forståelig at mange ikke sørger

Våpendebatten

Det sier seg selv at slike skittlister er en uegnet metode til å vurdere en person.

Et eksempel er Kirks syn på våpen. Bjørnbekk hevder at han mente skoleskytinger var et nødvendig onde. Det høres ut som om menneskeliv ikke var så nøye for Kirk.

I virkeligheten snakket han prinsipielt: Null våpendødsfall er urealistisk, akkurat som null trafikkulykker. (Merk at Kirk bruker begrepet våpendødsfall, ikke drap. Strengere våpenlovgivning kan trolig forebygge våpenulykker i hjemmet, men ikke nødvendigvis skoleskytinger.)

Noen dødsfall vil alltid forekomme, men det betyr ikke at man ikke verdsetter liv. På samme måte som det å kunne kjøre bil er et gode selv om det fører til dødsulykker, mente Kirk at noen våpendødsfall var en pris som måtte betales for å sikre andre grunnlovfestede rettigheter. Andre forebyggende tiltak var ifølge ham viktigere, for eksempel mer tilstedeværende fedre.

Les også: Ny lov vil gi staten tilgang til å overvåke alle meldinger på telefonen din

Anklager om rasisme

For Bjørnbekk er det å snakke om «fedre tilbake til hjemmet» en «rasistisk hundefløyte».

Et pussig synspunkt, med tanke på at også Barack Obama var opptatt av dette. Noen ganger er et ønske om fedre bare et ønske om fedre. Det trenger ikke «egentlig» handle om fordekt rasisme, selv om Bjørnbekk har det veldig på følelsen.

Andre «rasistiske» sitater blir også misforstått. Når Kirk sa at han følte seg utrygg med en svart pilot, handlet det om kvotering: Hvis noen får fordeler i opptakssystemet, kan man ikke være sikker på at alle er vurdert etter samme standard. Poenget var ikke hudfarge, men prinsipp.

Påstanden om at Kirk har sagt at «svarte kvinner ikke har hjernekapasitet» er også feil. Han gjorde narr av konkrete, profilerte personer som selv har sagt de har nytt godt av kvotering, ikke av svarte kvinner generelt.

Les også: Norske medier har et stort behov for å degradere Charlie Kirk. Det skader først og fremst media selv

Journalist Andreas Bjørnbekk gjør sitt beste for å sverte Charlie Kirk.

Tilbake til helhetsbildet

Mønsteret er det samme: Løsrevne sitater fremstilles som ekstreme, men ser annerledes ut i kontekst.

Charlie Kirk har sagt ting som kan kritiseres, men han var langt mer enn sine mest kontroversielle uttalelser. Han var et menneske som kjempet for det han trodde på med legitime, demokratiske virkemidler.

Han var uvanlig talentfull, men også en vanlig fyr som elsket familie, venner og var genuint interessert i mennesker generelt. Det viktigste for ham var ikke politikken, men hans frelser Jesus, som han levde og døde i troen på.

Les også: Hvorfor er Hollywood blitt så mye dårligere?

En farlig tendens

Blant konservative er det vanlig å mene at venstresiden tar feil, men ikke at de er onde. Den tjenesten blir dessverre ikke lenger gjengjeldt.

På venstresiden ser man oftere på konservative som mennesker med dårlige intensjoner. Når man først ser motparten som ond, åpner det for at ekstreme handlinger legitimeres.

Voldelige angrep på profilerte personer på høyresiden ser ut til å skje oftere enn før, og når den ikke fordømmes, men unnskyldes eller «nyanseres», bør vi være bekymret.

Når en profilert person blir drept, og fokuset umiddelbart rettes mot å samle kompromitterende sitater om ham i stedet for å fordømme volden og stå opp for ytringsfriheten, er vi på vei i en farlig retning.

Les også: Skadefryden over drapet på Charlie Kirk er et dystert tegn på amerikansk forfall

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen