I innlegget i Aftenposten «Hvorfor omtaler Aftenposten, VG og NRK Charlie Kirk som ‘konservativ’?» begår historielærer og journalist Andreas Bjørnbekk et karakterdrap på Charlie Kirk.
Innlegget er symptomatisk for debatten som har fulgt i kjølvannet av drapet. NRK debatten-programleder Fredrik Solvang har hamret løs på den avdøde på Instagram, og på NRKs Dagsnytt 18 plasserte en professor ham i landskapet mellom norsk frikirkelighet og Anders Behring Breivik.
Ifølge Bjørnbekk er «konservativ» en altfor mild og misvisende betegnelse å bruke om Kirk, som han beskriver som «fascistisk», «rasistisk», «antijødisk», «ytre høyre» og «ekstrem», ja, rett og slett en av USAs «mest ekstreme ideologer».
Bjørnbekk har rett i at Kirk ikke passet inn i norsk Høyre, men konservatisme handler om mer enn lekser, karakterer og formuesskatt.
Les også: Holdt ett minutts stillhet for George Floyd. Nekter å hedre Charlie Kirk
Hva amerikansk konservatisme er
Tradisjonell amerikansk mainstream konservatisme vektlegger å bevare tradisjoner og institusjoner, kjærlighet til land og folk, patriotisme og respekt for grunnloven og founding fathers.
Den vil styrke familien og ekteskapet, oppmuntre til hardt arbeid, personlig ansvar og et meningsfylt liv, og være pro-life og tough on crime.
Kristendommen har en legitim plass i det offentlige liv: Bønn finner sted i politiske sammenhenger, og å argumentere (også) i lys av bibelske prinsipper er naturlig. Staten bør ha minst mulig innblanding, mens lokalsamfunn (community) og frivillighet spiller en større rolle.
Politisk strid bør føres gjennom et market of ideas, der man ser hverandre som fellow Americans og ikke som fiender, og lar den beste argumentasjonen vinne i fri og åpen debatt.
Les også: Anklages for å stikke av med pengene. Når slår Arkitekturopprøret tilbake
Hva Kirk sto for
Kirk var en mainstream amerikansk konservativ. Hans kall var å vinne folk, særlig unge, for disse verdiene gjennom debatt og fri meningsutveksling.
Han var en skarp og dyktig debattant, samtidig som han hadde hjertelag og var flink til å møte mennesker én til én. Selv om noen av seansene bød på ufrivillig komikk og selvblamering, var han ikke der for å ta noen.
Om begge parter hadde glede av diskusjonen – og det skjedde ikke sjelden – var det ingenting som var bedre enn det.
Les også: Skal det ikke være lov å skildre Oslo vest eller Bygde-Norge realistisk på film?
Hvordan «skittlister» blir til
Bjørnbekk maler et annet bilde, og gjengir en rekke «forferdelige» sitater.
Det kan være nyttig å kjenne til hvordan slike «skittlister» blir til. Bjørnbekk overvåker neppe alt hva personer som Kirk sier, men det finnes andre som gjør det. Dette kalles opposition research, og i USA er det rutine.
Man overvåker politikere og andre med makt, finner uttalelser, klipper dem ut av kontekst og gir dem en ny vinkling. Resten gjør medier og sosiale plattformer.
Når norske journalister gjengir slike lister ukritisk, blir de medløpere for denne sverteindustrien.
Les også: Charlie Kirk gjorde livet vanskeligere for minoriteter. Det er forståelig at mange ikke sørger
Våpendebatten
Det sier seg selv at slike skittlister er en uegnet metode til å vurdere en person.
Et eksempel er Kirks syn på våpen. Bjørnbekk hevder at han mente skoleskytinger var et nødvendig onde. Det høres ut som om menneskeliv ikke var så nøye for Kirk.
I virkeligheten snakket han prinsipielt: Null våpendødsfall er urealistisk, akkurat som null trafikkulykker. (Merk at Kirk bruker begrepet våpendødsfall, ikke drap. Strengere våpenlovgivning kan trolig forebygge våpenulykker i hjemmet, men ikke nødvendigvis skoleskytinger.)
Noen dødsfall vil alltid forekomme, men det betyr ikke at man ikke verdsetter liv. På samme måte som det å kunne kjøre bil er et gode selv om det fører til dødsulykker, mente Kirk at noen våpendødsfall var en pris som måtte betales for å sikre andre grunnlovfestede rettigheter. Andre forebyggende tiltak var ifølge ham viktigere, for eksempel mer tilstedeværende fedre.
Les også: Ny lov vil gi staten tilgang til å overvåke alle meldinger på telefonen din
Anklager om rasisme
For Bjørnbekk er det å snakke om «fedre tilbake til hjemmet» en «rasistisk hundefløyte».
Et pussig synspunkt, med tanke på at også Barack Obama var opptatt av dette. Noen ganger er et ønske om fedre bare et ønske om fedre. Det trenger ikke «egentlig» handle om fordekt rasisme, selv om Bjørnbekk har det veldig på følelsen.
Andre «rasistiske» sitater blir også misforstått. Når Kirk sa at han følte seg utrygg med en svart pilot, handlet det om kvotering: Hvis noen får fordeler i opptakssystemet, kan man ikke være sikker på at alle er vurdert etter samme standard. Poenget var ikke hudfarge, men prinsipp.
Påstanden om at Kirk har sagt at «svarte kvinner ikke har hjernekapasitet» er også feil. Han gjorde narr av konkrete, profilerte personer som selv har sagt de har nytt godt av kvotering, ikke av svarte kvinner generelt.
Les også: Norske medier har et stort behov for å degradere Charlie Kirk. Det skader først og fremst media selv
Tilbake til helhetsbildet
Mønsteret er det samme: Løsrevne sitater fremstilles som ekstreme, men ser annerledes ut i kontekst.
Charlie Kirk har sagt ting som kan kritiseres, men han var langt mer enn sine mest kontroversielle uttalelser. Han var et menneske som kjempet for det han trodde på med legitime, demokratiske virkemidler.
Han var uvanlig talentfull, men også en vanlig fyr som elsket familie, venner og var genuint interessert i mennesker generelt. Det viktigste for ham var ikke politikken, men hans frelser Jesus, som han levde og døde i troen på.
Les også: Hvorfor er Hollywood blitt så mye dårligere?
En farlig tendens
Blant konservative er det vanlig å mene at venstresiden tar feil, men ikke at de er onde. Den tjenesten blir dessverre ikke lenger gjengjeldt.
På venstresiden ser man oftere på konservative som mennesker med dårlige intensjoner. Når man først ser motparten som ond, åpner det for at ekstreme handlinger legitimeres.
Voldelige angrep på profilerte personer på høyresiden ser ut til å skje oftere enn før, og når den ikke fordømmes, men unnskyldes eller «nyanseres», bør vi være bekymret.
Når en profilert person blir drept, og fokuset umiddelbart rettes mot å samle kompromitterende sitater om ham i stedet for å fordømme volden og stå opp for ytringsfriheten, er vi på vei i en farlig retning.
Les også: Skadefryden over drapet på Charlie Kirk er et dystert tegn på amerikansk forfall
