Billedkunstner Yngve Henriksen mener at Lofoten er i ferd med å ødelegges av den voldsomme turiststrømningen. Nå er han aktuell med utstilling som skal løfte ulike perspektiver på nord.
– Kunstens viktigste rolle er å åpne for opplevelser og invitere til refleksjon. Jeg blir matt av tendensen til å mette verk med symboler og referanser. Kunst er ikke et rebusløp der målet er å komme fram til en fasit. Jeg tenker heller motsatt.
Yngve Henriksen har en lang CV. 30 år som billedkunstner krever fleksibilitet. Kunstneren har gjort en rekke offentlige utsmykninger og liker å utfordre eget uttrykk. Nå er han aktuell med utstillingen «Nord» på Telemarksgalleriet på Notodden.
– Jeg prøver stadig å strekke meg, både i det rent visuelle og i maleriet som språk. Lofoten er mitt kildemateriale, men jeg jobber ikke stedsspesifikt. Man kan si at jeg forsker i en nordlig energi – en refleksjon over det som har vært, det som er og det som kommer, sier kunstneren.
– Havet må vernes på alle måter
Henriksen, som selv har vokst opp i Lofoten, forteller om et landskap og et folk i endring:
– Da jeg var barn kom vinteren på høsten. Vi stilte i finstas og Cherrox-støvler på 17. mai. I dag er plenene fortsatt grønne i november. Det er ikke engang sikkert det blir hvit jul.
Kunstneren bekymrer seg over klimaendringene, som han mener er blitt åpenbare.
– Kanskje spesielt på et sted som dette der værets kontraster er så markante fra før. Hele naturen er i endring og nye lysfenomener oppstår.
Lofoten som ligger i Nordland fylke er kjent for sin spektakulære natur: Ville, vakre fjell, holmer og skjær og et friskt og frodig hav. Lofotfisket på vinterstid er en av de viktigste grunnene til at Norge ble etablert som en markant fiskerinasjon.
– Mine forfedre var fiskere i generasjoner, så jeg er sterkt knyttet til havet. Havet må vernes på alle måter, ikke minst mot olje- og gassutvinning. Dette naturelementet er nok sterkt tilstede i mitt visuelle uttrykk.
– Vi har latt oss kjøpe
De siste årene har Lofot-regionen blitt en enorm turistmagnet. Næringsliv og den politiske majoriteten har jublet, men mengden besøkende sliter på landskapet.
– De siste årene har representert en stor statusendring for Nord-Norge. Før var det ikke kult å komme fra et lite fiskevær. I dag strømmer hele verden til Lofoten for å oppleve dette landskapet. Overgangen kom brått og smigeren blendet nok de som burde tatt regi.
Henriksen mener det har rådet en helt ukritisk holdning til hvem og hvor mange man ønsker velkommen:
– Fjellheimen er nedkjørt. Vi har latt oss kjøpe, konstaterer han.
Kunstneren mener man ikke har gått inn for å regulere turiststrømmen
– Jeg tror det handler om en rask statusendring. Plutselig gikk området fra å være en generell periferi til å bli et friluftsparadis. Parallelt med at sosiale medier gjorde sitt inntog ble Lofoten oppdaget som et uberørt mekka for surfere, paragliding og dykking.
Spektakulære foto av fjell, fjord og midnattssol fra regionen fikk Instagram til å koke. Plutselig kom hele verden hit. Politikere som burde tatt regi ble kanskje blendet av stjernestatusen.
– Det er fascinerende hvor store effekter trender kan få, men vi må ta stilling til hva vi faktisk skal levere videre til kommende generasjoner. En frodig, vakker og ressursrik natur eller et nedslitt og overbelastet areal, sier Henriksen.
Den viktige kunstneren
Henriksens atelier i Svolvær ligger langt unna de fleste gallerier.
– Hvorfor klore seg fast som kunstner i utkanten?
– For meg handler det om røtter, identitet og minner. Dette landskapet eier støy og stillhet, styrke og vemod. Det bor et stort lys i det, men også et stort mørke. Alt dette interesserer meg, og har alltid vært utgangspunkt for mitt kunstnerskap.
– I et større perspektiv er det svært viktig at kunstnere bor og virker i mindre samfunn. Det er slik historier og mangfold blir dokumentert og forankret. Identitet bygges og styrkes. Samtidig er det nettopp kunsten som ofte speiler tendenser og utfordringer i samtiden. Det som kan ligge i kjølvannet av endring.