Jurist og samfunnsdebattant Ørjan Greiff Johnsen lar seg ikke affisere nevneverdig at den negative oppmerksomheten ultraprosessert mat får for tiden.
– Selvsagt er Toro «innenfor», sier han til Subjekt.
Enkelte mener mat som er mye bearbeidet i produksjonsprosessen, såkalt ultraprosessert mat, er roten til mange av dagens kroppslige onder. Men Johnsen spiser stadig vekk posesuppe – med god samvittighet.
Hvordan er det mulig etter en så omfattende og langvarig debatt om denne typen produkter?
Les mer: Ultraprosessert mat er et finere begrep for «junkfood». Det nekter enkelte å innse
Tidlig ute
Johnsen var ganske tidlig på ballen i debatten om ultraprosessert mat.
Det er snart gått et år siden han slo et slag for ultraprosessert mat som en viktig del av norsk kosthold, i sin rolle som spaltist hos Nettavisen.
Og det står han fortsatt for, til tross for enda mer debatt og nye studier som slår alarm. Riktignok er det ikke hver dag at han «slår seg løs» med hel- og halvfabrikata på kjøkkenet.
– Akkurat som at jeg ikke spiser hjemmelaget kake hver dag, som jo ikke er ultraprosessert. Alt med måte, sier Johnsen, og legger til:
– Du kommer til å gå i graven en gang, men ikke på grunn av en Toro tomatsuppe eller en Toro fiskesuppe i ny og ne.
Les også: Regjeringens budsjett ligner et pyramidespill. Den skjødesløse pengebruken truer velferdsstaten
Har troen på folks forståelse
Johnsen nevner fett, fløte, smør, helmelk, salt og sukker som eksempler på «ren mat» som likevel er usunt i store mengder.
– Vel så farlig som ultraprosessert mat er alle disse selvutnevnte kostholdsprofetene med egne økonomiske motiver for å selge deg «sitt» budskap.
Merkelig ofte har de bøker, podkaster og lignende på markedet, påstår Johnsen:
– Money talks, bullshit walks. De er like fanatiske som et Jehovas Vitne som går fra dør til dør. Og like lite troverdige.
Johnsen har tro på at de fleste skjønner at du ikke utelukkende skal leve på ultraprosessert mat.
– Noe av problemet er at det ikke skilles mellom det sunne og usunne. Det er en sekkebetegnelse som er alt for vid.
Les også: Tror Helsedirektoratet at nordmenn ikke skjønner forskjellen på seigmenn og brød?
Sier ultraprosessert kan være sunt
Johnsen forteller at han har mer enn posesuppe i kjøkken- og kjøleskapet som faller inn i kategorien ultraprosessert, som han likevel spiser med meget god samvittighet:
Han nevner knekkebrød, grovbrød, yoghurt og ikke minst – proteinpudding med sjokoladesmak:
– Det er en fantastisk dessert! Og jeg tviler på at det er mer usunt enn om jeg skulle sveivet sammen noe bestående av fløte, sukker og sjokolade, sier Johnsen.
Ikke er det nødvendigvis så enkelt å spise helt ren mat heller, mener Johnsen:
– Det største problemet med å spise ren mat er pris – i hvert fall hvis du skal ha rent kjøtt og fisk. Kiloprisen er høy, og skal du mette en familie, så kan det dra på seg. Men det finnes mye annet enn breiflabb og Kobebiff, sier han.
Også vanlig fersk fisk og kjøtt er kostbart i dag, mener han. Men Johnsen slår et slag for torske- og seiblokker fra frysedisken.
– De er glimrende. De har lav pris, og er jo ikke annet enn avskjær fra fileter som er presset sammen. Sunt og godt, med riktig tilbereding.
Les også: Klimaendringer har neppe ført til store helseproblemer
Rent, billig og råsunt
Johnsen vil ikke tillegge ultraprosessert mat for mye av æren for at han er frisk og rask.
Mange synes det er vanskelig å spise ren, fersk mat fordi det er dyrt. Men Johnsen, som er alene om å dekke boutgiftene, har null problemer med å få i seg grønnsaker også:
– Jeg har alltid frosne erter, aspargesbønner eller edamamebønner liggende. Det er billig og råsunt, sier han, og legger til:
– Havregryn er billig, og rik på protein, som ikke alle er klar over. Havregrøt og et par speilegg til middag, er bra saker det, og billig.
Byggryn står også ofte på menyen hos Johnsen. Det er billig, kan kokes og fryses i porsjonspakker og er et sunnere og vel så godt alternativ som ris, ifølge Johnsen.
– Jeg er langt fra Eyvind Hellstrøm, men synes ikke det er noe problem å spise ganske rimelig og sunt. Det dreier seg bare om litt planlegging.
Selv fryser han ned rester, lager doble porsjoner og har gjerne det samme til middag to dager på rad.
Vanskeligere trenger det altså ikke være.
Les også: De nye kostholdsrådene er mer politiske enn kunnskapsbaserte
Får støtte av livsstilinfluenser
Hege Saxeide har gjort mat og folkehelse til jobben sin, og driver tjenesten Livsstilshjelpen. Hun er utdannet som personlig trener og har studert folkehelsearbeid. Ultraprosessert mat advarer hun mot.
På sin Instagramkonto viser hun til Kevin Hall-studien fra 2019 og en relatert studie kalt Update. Der ser selv sunnere, ultraprosesserte produktene ut til å gi mer sult, gjøre det lettere å overspise og gir dårligere effekt på blodfettet enn hjemmelaget mat, skriver Saxeide på Instagram.
Hun påpeker også at sunnere ultraprosesserte alternativer er bedre valg enn det man kan kalle «ekte junkfood».
Saxeide sier til Subjekt at målet hennes er å fremme et balansert og holdbart syn på en sunn livsstil. Hun tror samtidig det er viktig å ikke bli for streng:
– For da blir veien kort for å mislykkes og med det gi opp. Derfor sier jeg som min mor: Litt av alt.
For det er hva vi gjør mesteparten av tiden, som faktisk betyr noe, mener Saxeide.
Les også: Kunst er bra for helse og trivsel. Ja til statlig kunstnerstøtte
Foretrekker det rent
Selv vil hun spise mest mulig hjemmelaget mat og å kjøpe rene varer fremfor ultraprosessert der hun kan.
Likevel er hun ikke redd for å spise en ultraprosessert lasagne eller smågodt av og til.
– Det optimale er å unngå også dette. Men ved å gi rom for litt av alt, blir det en mer realistisk og positiv tilnærming til maten.
Problemet i dag er at hverdagsmaten i økende grad har blitt ultraprosessert mat, ifølge Saxeide. For mange består de fleste eller alle måltidene av ultraprosesserte produkter, ofte uten at folk er klar over det.
– Ikke bare junk-food, posemat og brus er ultraprosessert. Det gjelder også store deler av hverdagsmaten forbrukerne regner med og blir fortalt at er sunn. Det er synd, og noe jeg mener jeg er et samfunnsproblem.
Derfor ønsker Saxeide seg i fremtiden en matpolitikk som ivaretar forbrukerne.
Les også: Må betale hundretusener etter ulovlig markedsføring. Nekter å betale
