Du har hørt stemmen hans før. Den dype, men betryggende vokalen. Den kjedsomme, men kontrollerte pratingen.
DJ Friendly, hvis virkelige navn er Erik Eriksson (51), har jobbet som musikkjournalist i 25 år og hatt sitt eget program på P3 i 18 av dem. Få, om i det hele tatt noen, har vært programleder så lenge på rikskringkasterens egne ungdomskanal.
Her har han formidlet housemusikk med en nærmest hypnotiserende innestemme. Gitt luftpraten kvaliteter. Og brakt house til norske hjem.
Så da NRK P3 besluttet å avvikle DJ Friendly, ble det mildt sagt baluba.
– Ta oss med tilbake til da du fikk beskjeden om at du skulle tas av lufta. Hva tenkte du?
– Jeg tenkte «feiging» og kastet et vannglass mot musikksjef Mats Borch Bugge. Et mykt plastkrus, riktignok. Jeg er tross alt pasifist.
– Å kaste noe som helst mot noen er velt strengt talt ikke praktiserende pasifisme?
– Nei, men jeg kastet et plastkrus med vann, ja. Det var en frustrasjonsrefleks som tilfeldigvis gikk i retning musikksjefen. Eller kanskje det ikke var så tilfeldig, sånn egentlig.
DJ Friendly var visst ikke så hyggelig lenger. Men det var ikke stemningen rundt at han skulle tas av lufta heller. Da P3-lytterne fikk den samme beskjeden, møtte NRK sin største klagestorm på programendring siden etableringen i 1933. Facebook-gruppen «Let the DJ play, he is Friendly» opparbeidet seg over 11.000 medlemmer på kort tid. Rikskringkasteren kalte det å bli teppebombet av sinte kommentarer i sosiale medier, under den siste «DJ Friendly»-sendingen. Andre housemusikk-entusiaster, som Sommerøya-festivalsjef Anton Solberg, gikk hardt ut mot rikskringkasteren, og i en langdrøyd debatt om NRK P3s veivalg.
– Sist jeg sjekket, hadde programmene forskjellige fornavn, selv om alle hørtes kliss like ut. Og jeg synes nok fortsatt, og helt oppriktig, at det er tragisk at NRK prøver å kopiere kommersielle kanaler, i stedet for å utføre jobben som allmenkringkaster.
– Men P3 må jo også arbeide aktivt for å beholde sine lyttere, om ikke skaffe seg nye?
– Nei, det må de jo strengt tatt ikke.
– Hmm.
– Ikke i forhold til allmenkringkasteroppdraget.
Han fortsetter:
– Problemet er at alle radiofaglige diskusjoner i P3, og resten av NRK, i bunn og grunn handler om lyttertall, om å ha flere lyttere enn de kommersielle kanalene. De tør ikke å dyrke eller forsvare sine spesielle egenskaper og fordeler som kringkaster, men prøver i stedet å tilfredsstille opinionen ved å kopiere de kommersielle kanalene i innhold og oppslutning.
– De prioriterer konsekvent å prøve å beholde lyttere, i stedet for å beholde innhold. Men det er ikke noe poeng i å bruke offentlige midler på å kopiere kommersielle aktører, og det er både trist og rart at NRK konsekvent velger en strategi hvor de til slutt har gjort seg sjøl overflødige.
Besnærende argumentasjon. DJ Friendly har tatt hele regla før, og en hel del ganger.
– Er du langsint?
– Nei, da. Jeg tenker virkelig ikke så mye på P3 lenger, og har aldri hatt det så bra som post P3! Kan vi snakke om noe annet?
Spiller på Romjulsfestivalen i Oslo
– Hvor gammel er du, egentlig?
– 51. Ung og lovende, altså!
Tja. Svaret lufter nok en lett ironi, men DJ Friendly er på nye baller allerede. Han har kjøpt opp et 200 år gammelt småbruk, som han kaller for «hagen», i tillegg til å gå på voksenopplæring for å bli agronom – en som arbeider på gård.
Fortvil ikke:
– Jeg gjør nesten det samme som før, men nå gjør jeg det hjemme i mitt eget drømmehus. Til minst like rare tider på døgnet som før.
DJ Friendly er fortsatt ukentlig aktuell, du har kanskje bare ikke fått det med deg enda. Han lager to ukentlige podcaster på musikktjenesten Beat, som han også legger ut på egen Mixcloud.
Om ikke ung, så er han i alle fall fortsatt lovende. «Post P3», kan DJ-karrieren kanskje heller sies å ha skutt fart: I julen spiller han to gigs, hvor den ene er på Subjekts Romjulsrave 28. desember, under Subjekt og Jaegers egne Romjulsfestivalen.
Enda før det, spiller han på Cementen i Stavanger, klubben ved navnet «Mr. Jones» i sin tid. Her hadde DJ Friendly sin aller første gig, en påskeaften på 1900-tallet:
– Dette er så lenge siden at det var forbudt med offentlig dans på påskeaften. Dansegulvet ble fylt med bord og stoler for å unngå dansing.
– Serr?
– Fakta faen!
– Og hvordan er utelivet i Stavanger nå i dag?
– Mye bedre enn for noen år siden, i hvert fall. Jeg har mistet litt oversikten, etter at jeg flyttet fra byen, men jeg spiller på Cementen hver måned, og gjengen som fyller dansegulvet er den beste jeg har spilt for, uansett tid og sted. Bevisste, åpne og glade. Helt herlige, altså!
Kommer du? 28. desember spiller DJ Friendly på Subjekt og Jaegers egne «romjulsrave»
Konvertert på Quart
– Når og hvordan begynte du å interessere deg for elektronisk klubbmusikk?
– Jeg var pønker i tenårene, men så kom Underworld og Leftfield for å redde meg. Da Fluke spilte i Dyreparken under Quart-festivalen 8. juli 1995, ble jeg fullstendig konvertert.
– Hvorfor produserer du ikke musikk selv?
– Jeg har prøvd, men konkludert med at jeg er bedre til å sortere musikk som andre lager.
Han fortsetter:
– Jeg hadde sikkert hatt mer å bidra med i den gamle definisjonen av en musikkprodusent, altså de eksterne ørene som bidrar med idéer og ellers helhetstenking under innspilling. Men mine mislykkede forsøk på å komponere, arrangere og produsere har i alle fall gitt meg stor respekt for de som faktisk kan dette.
I en tid der «alle» har blitt DJs, er det kanskje ikke så lett for produsentene å si det samme andre veien. Men DJ Friendly er en DJ med lang fartstid som ene og alene nettopp dét.
– Hvorfor trenger vi house-DJs?
– Jeg tror ikke vi trenger så veldig mange flere house-DJs, men vi trenger stadig flere sortører i hele kultursektoren.
Han fortsetter:
– Nå produseres det så mye musikk, film og kunst at det er umulig for folk flest å holde oversikten, og da er det både nyttig og nødvendig med dedikerte anmeldere, DJs og liknende.
Gleder seg til julebord
– Vi må raskere gjennom spørsmålene jeg har på blokka. Klar for ti kjappe?
– Ja.
– Housemusikk er skapt for klubben. Hvilke hensyn må man ta, når man spiller den på radio?
– Jeg lager fremdeles en ny chillout-podcast hver uke, og har alltid vært glad i litt alternative DJ-jobber hvor oppgaven ikke er å fylle et dansegulv, men heller å lage et lydspor til spesielle anledninger og steder. Gjerne ute i naturen. Og gjerne for et publikum som ikke vet at de liker elektronisk musikk. Det er helt magisk å oppleve responsen fra et dansegulv fylt av dedikerte klubbere, men jeg er glad for at noen DJ-oppdrag byr på helt andre utfordringer og gleder. Alle, men spesielt DJs, bør utfordre sin egen musikksmak i større grad.
– Hva gjør du nå?
– Jeg forbereder et julebord for Aust-Agder og Vest-Telemark DJ-laug, hjemme på egen gård. De eneste faste medlemmene i det såkalte lauget, er DJ Geronimo og meg. Ellers noen hedersgjester. Garantert suksess.
– Hva mer kjennetegner en god DJ?
– At hun eller han elsker musikk. Og så er det viktig å kunne holde hendene over hodet. Helst begge. Samtidig.
– Hvem er gode radio-DJs?
– Harald Are Lund, Erik Walkoff, HC og Howard er eller var gode radio-DJs. Jeg har bare vært DJ på radio. Det er noe helt annet.
– Huh?
– Jeg tenker at en DJ på radio leverer et DJ-sett med lite eller ingen prating. En radio-DJ spiller enkeltlåter og jingler, og prater om musikken hvis det er et musikkprogram, og i «vanlige» P3-program prater hun eller han mye med seg selv om ingenting, eller med lyttere som svarer på meningsløse spørsmål. I gamle dager kalte vi dem bare programledere.
– Vinyl eller USB?
– Ja takk, begge deler. Jeg brukte et par år på å pakke ut all vinylen etter flyttingen, og jeg brukte et par timer på å miste den lille USB-pinnen jeg kjøpte sist. Alt til sitt bruk.
– To produsenter du ser opp til?
– Geir Jenssen [Biosphere, red. anm.] fordi han har levert vakker og utfordrende elektronika i en halv mannsalder. Og Adana Twins, fordi de leverte de sykeste lydene i 2018.
– Tre bokstaver: EDM. Din reaksjon?
– Jeg tenker at livet er for kort til å kastes bort på EDM og listepop.
– Hva er din beste klubbopplevelse, og hvorfor?
– Homelands, utendørsfestival på den engelske landsbygda, sommeren 2000. Underworld spilte en av sine første UK-konserter etter «Born Slippy»-suksessen, og bandet gråt av gjensynsglede sammen med 20.000 ravere som hang rundt halsen på sin tilfeldige sidemann. Etterpå tørket vi tårene og jublet oss gjennom verdens tøffeste Chemical Brothers-konsert.
– Hvor er radioen på vei?
– Det tenker jeg ikke så mye på. Men jeg vil tro at de fleste omsider havner i cyberspace. Det er nok ustoppelig.
