Dette vil du ikke gå glipp av

Har reven mistet både halen og lasten?

Trondheim senter for samtidskunsts første utstilling i år byr på en aforisme. Tittelen “Reven tenker ikke på Gud» er av humoristisk karakter og leder til flere potensielle tolkninger. Mener kunstneren Markus Lantto at gudeskikkelsen er utdatert?

På en måte. Han peker mot den religiøse arkitekturens agens gjennom historien og hvordan den gradvis har blitt redusert til former, symboler, og ornamenter. Sammenlignet med før, er det sjelden de vekker ærefrykt i like stor grad.

Slik vi forstår det, undersøkes slike refleksjoner gjennom treinstallasjoner, inspirert av religiøse bygg fra ulike tradisjoner.

Denne dagsaktuelle undringen i samspill med hans solide håndverk vi tidligere har vært vitne til, er dette en utstilling det er god grunn til å få med seg.

Varierende gjennomslagskraft

På K-U-K rettes blikket framover mot en dyster fremtid.

Kunst som omhandler klimapolitikk og endring har én åpenbar fallgruve. Den har en tendens til å bli avskrevet som moraliserende, og ender med å etterlate publikum med skyldfølelse framfor nysgjerrighet.

For enkelte blir det én ert for mye under madrassen, de lar seg fornærme og går dermed glipp av alt det verket egentlig har å by på.

Skal man unngå at den gjengse tilskuer sitter igjen med mer enn minnet av en pekefinger, kreves en utspekulert kunstner. Edvine Larssen fremstår som én av dem.

Etter å ha gjennomgått hennes arsenal av strategier, er det liten tvil om hvorvidt hennes kommende utstilling vil avvikle stereotypien og makte å trenge igjennom.

Behersket formgivning

Kaja Leijons visuelle språk er striglet, men konsist. I møte med det hun tidligere har servert, etterlates man med en klar overbevisning om at de valgene hun tar, er grundig vurdert. Svært få virkemidler er overflødige.

Nå stiller hun ut på nyoppussede Babel visningsrom, som i oktober i fjor åpnet gjenåpnet til stor begeistring.

Hvilken tematikk Leijon retter nesen mot denne gang, er foreløpig uklart. Tidligere har hun arbeidet med fotografier og skulpturer som refererer til hverandre. Disse har ofte spiret ut fra fiksjonelle narrativ som kretser rundt ensomhet eller utenforskap.

Tross manglende utstillingstekst på Babels hjemmesider, vil vi likevel anbefale å ta turen.