Norsk-pakistanske Arina Aamir advarer mot ghettofisering.
Å engasjere seg i samfunnsdebatten har konsekvenser for Oslo-politiker Arina Aamir (20). Hun forteller om trusler fra flere hold – både konservative muslimer og aktører på ytre høyre.
– Det er interessant hvordan to grupper som hater hverandre, faktisk forenes i hatet mot meg, sier Aamir, og ler av den absurde situasjonen.
Aamir ser flere likheter mellom konservative religiøse og de som er høyreekstreme. Høyre-politikeren mener de to gruppene forenes i sitt syn på kvinner og homofile.
Truslene mot henne har vært så alvorlige at hun det siste året har hatt politibeskyttelse, etter jevn dialog med politiet siden 15-års alderen.
Les også: Hun er 19, brun og fra Groruddalen. Han er 71, hvit og milliardær
Politiet med sikkerhetstiltak
Detaljene i sikkerhetstiltakene skal vi ikke gå inn på her, nettopp av hensynet til tryggheten hennes.
Aamir nekter å la hets og trusler styre hverdagen. Riktignok gjør hun bevisste valg hver dag, men lar seg ikke prege av det lenger.
Hun trekker i stedet frem at det er problematisk for andre enn seg selv:
– Det jeg bekymrer meg mest for, er andre unge som ønsker å engasjere seg, men som ser prisen man må betale, sier hun.
Høyre-politikeren setter pris på sikkerhetstiltakene som ble iverksatt etter flere anmeldelser for hets og trusler. Hun har også fått opplæring i hvordan hun bør opptre i ulike situasjoner.
Det bidrar til at hun føler seg tryggere og mer forberedt:
– Jeg vil egentlig rette en takk til de som hetser og truer. De har gjort meg til et sterkere menneske, sier Aamir, og fortsetter:
– De kommer aldri til å vinne. Jeg kommer til å fortsette å mene noe, engasjere meg og provosere dem.
Slik føler Aamir at det er hun som stikker av med seieren i kampen for ytringsfrihet.
– Så lenge jeg engasjerer meg, taper de. Det eneste målet de har, er jo å tie meg.
Aamir mener det i utgangspunktet er lett å ytre seg i Norge. Men konsekvensene kan gjøre terskelen høy.
Men den unge politikerens engasjement er langt større enn bekymringene for sikkerheten.
Les mer: Det haster å forby søskenbarnekteskap
Den somaliske landsbyen
Aamir fikk en ilddåp i samfunnsdebatten da hun møtte Sian-leder Lars Thorsen hos TV 2 høsten 2020, etter å ha skrevet leserinnlegg i Vårt Land og i Aftenposten. Det satte henne også på kartet til flere på ytre høyre.
Tirsdag 13. januar var Aamir gjest på NRKs Debatten, da innvandring og norsk kultur skulle diskuteres. Aamir tok til orde for strengere regler for familiegjenforening og bedre integrering av innvandrere.
– Selv om man bor i Norge, lever man i praksis i en somalisk landsby på 80-tallet, sa Aamir om innvandringstunge bydeler i Oslo.
Slike utsagn får 21-åringen også på radaren til innvandrermiljøet i Norge.
Hun har også stort engasjement for negativ sosial kontroll og manglende integrering blant enkelte innvandrere.
Aamir mener et høylytt fåtall fra minoritetsmiljøet gjør seg store og mørke i sine ord mot henne når hun uttaler seg:
– Men det skjer uten at de klarer å se seg selv. Det er folk som selv utøver negativ sosial kontroll mot sine koner, døtre eller søstre, sier hun, og fortsetter:
– Da blir det litt ironisk når de mener jeg ikke snakker sant og samtidig forsøker å hindre meg i å uttale meg.
Les mer: Hva skal vi leve av etter oljen? Blant annet kultur
Synes utviklingen er farlig
Skyggesiden av å delta i norsk samfunnsdebatt er ikke Aamir den eneste som har opplevd.
Også Lim-leder Sarah Gaulin har fått kjenne på at det kan få følger å debattere kontroversielle ting offentlig.
Etter Aamirs deltagelse på Debatten, rykket Gaulin ut offentlig med støtte til den unge politikeren.
– Det er ikke greit å stemple henne som farlig, uansvarlig eller høyrepopulist bare fordi hun mener noe som bryter med det som regnes som de riktige meningene, sier Gaulin på Facebook.
Gaulin forteller at hun også blant dem som er kritiske til deler av integreringspolitikken.
– Ikke fordi jeg vil splitte, men fordi jeg vil at vi skal lykkes bedre. Likevel blir mange av oss møtt med mistenkeliggjøring av intensjoner, karakter og verdier, sier hun, og fortsetter:
– Det skaper et skille mellom hva som regnes som riktige meninger og hva som regnes som feil meninger. Det er en farlig utvikling.
Til Subjekt sier Gaulin at hun er bekymret for normaliseringen av hets og trusler etter offentlig debatt med det som for meningsmotstandere virker å være feil meninger:
– Da er det grunn til å bli bekymret for samfunnsdebatten.
Det må være lov å mene noe, og det må være lov å være uenig, synes Gaulin.
– Det er selve grunnmuren i demokratiet vårt, sier Gaulin.
Les også: Hun har måttet stå i mange stormer. Nå er Sarah Gaulin klar for ny lederjobb i Lim
