Dette er ikke noe å feire. Hijabdagen er en markering av kvinners undertrykkelse

De siste årene har iranske kvinner kastet hijaben offentlig for å vise sin misnøye med presteregimet, spesielt etter at Mahsa Amini døde etter moralpolitiets arrestert. (Foto: Atta Kenare/Getty.)
De siste årene har iranske kvinner kastet hijaben offentlig for å vise sin misnøye med presteregimet, spesielt etter at Mahsa Amini døde etter moralpolitiets arrestert. (Foto: Atta Kenare/Getty.)
Iranske kvinner risikerer livet ved å kaste hijaben. Samtidig feires plagget som frigjørende i Vesten, skriver stortingspolitiker Silje Hjemdal (FRP).
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Den internasjonale hijabdagen, 1. februar.

Jeg velger å bruke dagen til å gratulere modige kvinner som protesterer mot undertrykkelse ved å ta hijaben av seg.

Visste du søndag 1. februar var «World Hijab day»?

Den amerikansk-bangladeshiske aktivisten Namza Kahn tok initiativet til denne årlige markeringen i 2013. Den har nå spredt seg til over 150 land og har fått anerkjennelse både av guvernøren i staten New York og i det britiske Underhuset.

Det uttalte formålet er å oppmuntre kvinner fra alle religioner og bakgrunner til å bruke og oppleve hijab i en dag, og å utdanne og spre bevissthet om hvorfor hijab brukes. Nazma Khan har uttalt at hun ønsker å fremme bredere aksept for hijabbruk, samt å bekjempe religiøs diskriminering.

Annonse

«Jeg bruker hijab fordi det er en forpliktelse fra Gud – Allah – og det minner meg om å bevare min tro og beskjedenhet både i utseende og oppførsel», heter det fra en kvinne på organisasjonens Facebook-side, en side som har over en million følgere.

I realiteten må hijabdagen være verdens mest kontraproduktive dag å feire.

Les også: Norske diplomater bryter prideforbudet i Ungarn – men bruker hijab i Iran

Ayatollah Ali Khamenei er kun den andre øverste lederen i Iran siden revolusjonen i 1979. (Foto: Ayatollahens kontor/AP.)
Iran har vært styrt av et strengt prestestyre siden revolusjonen i 1979. Her ved dagens øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei. (Foto: Ayatollaens kontor/AP.)

Når venstresiden blir bakstreversk

Markeringen viser hvordan deler av venstresiden, i kompaniskap med bakstreverske religiøse krefter, forsøker å fremstille tildekning av kvinner som en protest mot rasisme og en markering av selvstendighet og kulturell tilhørighet.

I så fall er det merkverdig at praksisen står sterkest i autoritære religiøse regimer, regimer som kjennetegnes av at kvinner ikke er selvstendige.

Både i store deler av Midtøsten og i miljøer i vestlige land blir tildekning brukt som et verktøy for å kontrollere kvinners seksualitet og oppførsel.

Slik var det ikke for noen generasjoner siden. I 1960- og 1970-årene gikk kvinner i muslimske land i vestlige klær. Militærdiktaturet i Pakistan og presteregimet i Iran sørget imidlertid for at hijaben gjorde comeback.

Dermed er den et symbol for den økende religiøse undertrykkelsen vi har sett i Midtøsten de seneste tiårene.

Det sier seg selv at det blir helt galt å feire dette.

Les også: «Irans kamp for frihet er ikke over. Hvor er alle de såkalte feministene?»

Iranske kvinner i Tyrkia demonstrerer mot drapet på Mahsa Amini. (Foto: Dilara Senkaya/Reuters.)
Iranske kvinner i Tyrkia demonstrerer mot drapet på Mahsa Amini. (Foto: Dilara Senkaya/Reuters.)

En dag for protest, ikke feiring

Istedenfor burde vi bruke hijabdagen til å protestere mot undertrykkelsen, og til å dvele ved situasjonen for kvinner som lider under hijabtvang og annen religiøs ufrihet.

I Iran er hijaben et av de mest synlige symbolene for mørkemannsregimet. Her lider kvinner under undertrykkelse, tvangsekteskap, flerkoneri og systematisk vold. De modige kvinnene som tar av seg hijaben, gjør seg skyldig i motstand mot dette og dermed mot regimets ideologiske fundament.

Dette så vi ikke minst i 2022 da 22 år gamle Mahsa Amini ble banket opp av moralpolitiet for ikke å være tilstrekkelig tildekket, og senere døde av skadene. De massive protestene som fulgte mot regimet, ble brutalt slått ned.

Også i år har vi sett at iranerne har tatt til gatene. Dessverre har det endt i blodbad der et desperat regime helt uten skrupler har massakrert titusenvis av sin egen befolkning.

Det er påfallende hvor lite oppmerksomhet de iranske kvinnene får av venstrevridde aktivister i Norge og andre vestlige land. Disse er mer opptatt av kosmetisk kirurgi enn av kjønnslemlestelse, mer opptatt av å moralisere over frie kvinners valg her hjemme enn av å kritisere islamistiske mørkemenn.

Dette er de samme aktivistene som har lagt sin elsk på boken og TV-serien The Handmaid’s Tale, men som overser at forfatteren Margaret Atwood var inspirert av revolusjonen i Iran i 1979.

Les også: «Regimet henretter og terroriserer sine egne. Vi ser en annen vei»

Feri Gaulin har blitt stoppet av det iranske moralpolitiet flere ganger, før hun flyktet til Norge: – De var sinte på oss. De slo og trakasserte oss seksuelt. (Foto: Sarah Gaulin.)
Feri Gaulin, alenemoren som flyktet fra Iran, protesterer mot det iranske moralpolitiet foran Stortinget. (Foto: Sarah Gaulin.)

Frihet til å velge

I Norge ser alle ut til å være enige om at det er en uting at jenter og kvinner blir tvunget til å dekke seg til også i vårt eget land.

Likevel er det bare FRP som ønsker å gjøre noe med det. Vi husker alle hvordan Likestillingsminister Lubna Jaffery benyttet sine friheter og ga alt (full pupp) under Oslo Pride. Den gang understreket hun at det var viktig for henne som likestillingsminister at mennesker føler seg trygge og frie. Dessverre er hun helt fraværende i debatten om disse jentenes og kvinnenes frihetskamp. Det er intet mindre enn et svik.

FRP ønsker ikke å bestemme hvordan voksne folk skal gå kledd, men vi ønsker et forbud mot barnehijab i barnehagen og grunnskolen. Det burde være en selvfølge at barn slipper å gå med dette plaget før de er gamle nok til å ta selvstendige valg. De burde også slippe å møte tildekkede kvinner i undervisningssituasjoner og i møte med norske myndigheter.

Derfor velger vi å bruke hijabdagen til å minne om at det finnes modige kvinner og jenter, ikke bare i Midtøsten, men også her hjemme, som velger å stå opp mot religionen, mot kulturen, familieoverhodene, presset og patriarkatet.

De ønsker å leve fritt. De ønsker ikke å dekke seg til av hensyn til menn.

Det er dette som fortjener feiring.

Les også: Hun flyktet fra presteregimet som alenemor. Nå klipper hun håret foran Stortinget

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM