Jeg velger å bruke dagen til å gratulere modige kvinner som protesterer mot undertrykkelse ved å ta hijaben av seg.
Visste du søndag 1. februar var «World Hijab day»?
Den amerikansk-bangladeshiske aktivisten Namza Kahn tok initiativet til denne årlige markeringen i 2013. Den har nå spredt seg til over 150 land og har fått anerkjennelse både av guvernøren i staten New York og i det britiske Underhuset.
Det uttalte formålet er å oppmuntre kvinner fra alle religioner og bakgrunner til å bruke og oppleve hijab i en dag, og å utdanne og spre bevissthet om hvorfor hijab brukes. Nazma Khan har uttalt at hun ønsker å fremme bredere aksept for hijabbruk, samt å bekjempe religiøs diskriminering.
«Jeg bruker hijab fordi det er en forpliktelse fra Gud – Allah – og det minner meg om å bevare min tro og beskjedenhet både i utseende og oppførsel», heter det fra en kvinne på organisasjonens Facebook-side, en side som har over en million følgere.
I realiteten må hijabdagen være verdens mest kontraproduktive dag å feire.
Les også: Norske diplomater bryter prideforbudet i Ungarn – men bruker hijab i Iran
Når venstresiden blir bakstreversk
Markeringen viser hvordan deler av venstresiden, i kompaniskap med bakstreverske religiøse krefter, forsøker å fremstille tildekning av kvinner som en protest mot rasisme og en markering av selvstendighet og kulturell tilhørighet.
I så fall er det merkverdig at praksisen står sterkest i autoritære religiøse regimer, regimer som kjennetegnes av at kvinner ikke er selvstendige.
Både i store deler av Midtøsten og i miljøer i vestlige land blir tildekning brukt som et verktøy for å kontrollere kvinners seksualitet og oppførsel.
Slik var det ikke for noen generasjoner siden. I 1960- og 1970-årene gikk kvinner i muslimske land i vestlige klær. Militærdiktaturet i Pakistan og presteregimet i Iran sørget imidlertid for at hijaben gjorde comeback.
Dermed er den et symbol for den økende religiøse undertrykkelsen vi har sett i Midtøsten de seneste tiårene.
Det sier seg selv at det blir helt galt å feire dette.
Les også: «Irans kamp for frihet er ikke over. Hvor er alle de såkalte feministene?»
En dag for protest, ikke feiring
Istedenfor burde vi bruke hijabdagen til å protestere mot undertrykkelsen, og til å dvele ved situasjonen for kvinner som lider under hijabtvang og annen religiøs ufrihet.
I Iran er hijaben et av de mest synlige symbolene for mørkemannsregimet. Her lider kvinner under undertrykkelse, tvangsekteskap, flerkoneri og systematisk vold. De modige kvinnene som tar av seg hijaben, gjør seg skyldig i motstand mot dette og dermed mot regimets ideologiske fundament.
Dette så vi ikke minst i 2022 da 22 år gamle Mahsa Amini ble banket opp av moralpolitiet for ikke å være tilstrekkelig tildekket, og senere døde av skadene. De massive protestene som fulgte mot regimet, ble brutalt slått ned.
Også i år har vi sett at iranerne har tatt til gatene. Dessverre har det endt i blodbad der et desperat regime helt uten skrupler har massakrert titusenvis av sin egen befolkning.
Det er påfallende hvor lite oppmerksomhet de iranske kvinnene får av venstrevridde aktivister i Norge og andre vestlige land. Disse er mer opptatt av kosmetisk kirurgi enn av kjønnslemlestelse, mer opptatt av å moralisere over frie kvinners valg her hjemme enn av å kritisere islamistiske mørkemenn.
Dette er de samme aktivistene som har lagt sin elsk på boken og TV-serien The Handmaid’s Tale, men som overser at forfatteren Margaret Atwood var inspirert av revolusjonen i Iran i 1979.
Les også: «Regimet henretter og terroriserer sine egne. Vi ser en annen vei»
Frihet til å velge
I Norge ser alle ut til å være enige om at det er en uting at jenter og kvinner blir tvunget til å dekke seg til også i vårt eget land.
Likevel er det bare FRP som ønsker å gjøre noe med det. Vi husker alle hvordan Likestillingsminister Lubna Jaffery benyttet sine friheter og ga alt (full pupp) under Oslo Pride. Den gang understreket hun at det var viktig for henne som likestillingsminister at mennesker føler seg trygge og frie. Dessverre er hun helt fraværende i debatten om disse jentenes og kvinnenes frihetskamp. Det er intet mindre enn et svik.
FRP ønsker ikke å bestemme hvordan voksne folk skal gå kledd, men vi ønsker et forbud mot barnehijab i barnehagen og grunnskolen. Det burde være en selvfølge at barn slipper å gå med dette plaget før de er gamle nok til å ta selvstendige valg. De burde også slippe å møte tildekkede kvinner i undervisningssituasjoner og i møte med norske myndigheter.
Derfor velger vi å bruke hijabdagen til å minne om at det finnes modige kvinner og jenter, ikke bare i Midtøsten, men også her hjemme, som velger å stå opp mot religionen, mot kulturen, familieoverhodene, presset og patriarkatet.
De ønsker å leve fritt. De ønsker ikke å dekke seg til av hensyn til menn.
Det er dette som fortjener feiring.
Les også: Hun flyktet fra presteregimet som alenemor. Nå klipper hun håret foran Stortinget
