Norsk film gir emosjonelt utmattelsessyndrom

Regissør Joachim Trier (to f.v.) sammen med skuespillerne Stellan Skarsgård (f.v.), Inga Ibsdotter Lilleaas og Renate Reinsve i London, der «Affeksjonsverdi» vant Bafta for beste ikke-engelskspråklige film. (Foto: AP/Alastair Grant.)
Regissør Joachim Trier (to f.v.) sammen med skuespillerne Stellan Skarsgård (f.v.), Inga Ibsdotter Lilleaas og Renate Reinsve i London, der «Affeksjonsverdi» vant Bafta for beste ikke-engelskspråklige film. (Foto: AP/Alastair Grant.)
Visst finnes det kvaliteter, men norsk film er et maraton i føleri. Gi meg en regissør som tør å gjøre noe originalt, skriver Ørjan Greiff Johnsen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Det lages for mange filmer om følelser, heltebragder og katastrofer.

Det hender jeg tenker at hvis det kommer nok en norsk film om følelser og dysfunksjonelle relasjoner, så setter jeg meg ned med «Rambo: First Blood» og popcorn-skålen.

De siste par årene har blant annet Dag Johan Haugerud gitt oss trilogien, «Sex», «Drømmer» og «Kjærlighet.» Og Joachim Trier den mye omtalte og bejublede «Affeksjonsverdi», som har fått ni Oscar-nominasjoner.

Morgenbladets Bernhard Ellefsen var en av få som pirket litt i filmen, og mente den blant annet var hul og strebet etter de vakre, stiliserte scenene.

Selv om jeg personlig synes filmen er god, så har han noen poeng.

Annonse

Den er i det minste bedre enn Triers forrige, den svært oppskrytte «Verdens verste menneske».

Les også: Drømmemottagelse for Joachim Trier i Cannes

Den norske action-thrilleren «Orions belte» (1985) er en av Norges mest kommersielt vellykede kinofilmer. (Foto: Arkiv.)
Den norske action-thrilleren «Orions belte» (1985) er en av Norges mest kommersielt vellykkede kinofilmer. (Foto: Arkiv.)

Følelsesmessig utmattet

Hvor er de gode krimfilmene og thrillerne? Komediene? Jeg har knapt ledd siden «Norske byggeklosser» – og da tenker jeg på originalen fra 1972.

«Orions Belte» (1985) er en av tidenes norske suksesser, både kunstnerisk og kommersielt. Hvorfor lages det ikke flere slike filmer? Må alt være følelser, andre verdenskrig og katastrofefilmer?

Flere norske relasjonsfilmer har sine stunder, noen er til dels svært bra, med «Elskling» (2024) som min soleklare favoritt.

Samtidig, etter å ha sett for mange norske filmer på rad, så får jeg følelsen av å befinne meg i et 1970-talls finsk fjernsynsteatermaraton.

Det elskes, pules, sjikaneres, lides, gråtes og føles over en lav sko.

Min emosjonelle melkesyre er på bristepunktet, og det ikke kun fordi jeg er berørt. Snarere følelsesmessig utmattet.

Les også: Norsk Oscar-rekord. Inga (36) er en av favorittene

Ole Ernst and Lise-Lotte Norup i filmatiseringen av «Hærverk» (1977), basert på romanen av Tom Kristensen. (Skjermbilde.)
Ole Ernst and Lise-Lotte Norup i filmatiseringen av «Hærverk» (1977), basert på romanen med samme navn (1930) av Tom Kristensen. (Skjermbilde.)

Norske heltebragder

Denne strømmen av følefilmer gjør meg følelsesmessig avstumpet, og til slutt irriterer filmene mer enn de gir.

Ta deg sammen, liksom. Begynn med antidepressiva. Eller gå til grunne som Ole Jastrau i Tom Kristensens klassiker «Hærverk.»

Men vi har da mange andre norske filmer, vil noen si. Joda, vi er svært gode på andre verdenskrig rent volummessig, selv om filmene ikke alltid er like gode.

Det kan da knapt være den mest perifere gutten på skauen som ikke har fått vist seg fram i en eller annen film?

Hvor mange filmer om norske heltebragder behøver vi? Og katastrofefilmer sydd over kjent Hollywood-formular, som «Bølgen», «Skjelvet» og lignende?

Les også: «Fotball er viktigere enn film», mener Støre. Men han nekter å forklare hvorfor

Kristin Kajander spiller rusavhengige Ida Halvorsen i filmen «Hard asfalt». (Skjermbilde.)
Kristin Kajander spiller rusavhengige Ida Halvorsen i filmen «Hard asfalt». (Skjermbilde.)

Forutsigbare spenningsfilmer

I løpet av første halvår av 2026 er det premiere på blant annet «Min første kjærlighet» om Ella som har levd hele livet i rullestol, og må flytte på institusjon samtidig som hun møter sin første kjærlighet.

En annen er «Agnes mot verden.» Agnes har bra tilgang til amfetamin, og bor på et hyggelig sted i marka sammen med Hansi. Og bakom synger 1970-tallets skolefjernsyn og sosialrealisme.

Det høres ut som et gufs fra den tida vi ble sendt på skolekino for å bli skremt av «Christiane F.» og «Hard asfalt.»

En actionfilm har hatt premiere, «Kraken», der en bygd i Sognefjorden rammes av mystiske hendelser.

Man behøver ikke være Pål Bang Hansen for å skjønne at denne føyer seg inn i den forutsigbare, norske spenningsfilmbølgen, les: «Troll.»

Les også: Millionprosjekt skal påvirke statsansattes syn på kjønn

Den første Rambo-filmen, «First Blood» (1982) var en sjangerdefinerende actionfilm i sin tid. (Skjermbilde.)
Den første Rambo-filmen, «First Blood» (1982) var en sjangerdefinerende actionfilm i sin tid. (Skjermbilde.)

Behov for noe annerledes og originalt

Nei, gi meg den regissøren som våger å gå utenfor gjengrodde stier, og lage et eller annet som er originalt, annerledes, noe annet enn føle-bonanza eller forutsigbare skrømt.

Vi trenger en Paul Thomas Anderson eller Joshua Safdie.

Monstre og vonde følelser er det nok av i den virkelige verden. Og i kveld blir det «Rambo» og popcorn.

Les også: Kjøttavgiften er en krigserklæring mot sunnhet og forstand

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist