Skandinavias største musikk- og scenekunstfestival

Festspillene i Bergen byr på internasjonale stjerner og bergenske bangers

På Festspillene i Bergen kan du oppleve bergenske bangers fra både 1868 og 2025. I likhet med Edvard Grieg kombinerer Lars Vaular virtuositet med popularitet. (Foto: Axel Leverin og Shawn Arvind / Festspillene i Bergen.)
På Festspillene i Bergen kan du oppleve bergenske bangers fra både 1868 og 2025. I likhet med Edvard Grieg kombinerer Lars Vaular virtuositet med popularitet. (Foto: Axel Leverin og Shawn Arvind / Festspillene i Bergen.)
Festspillene rommer verdensstjerner og debutanter, store saler og intimkonserter, det gamle og det nye. Her er åtte høydepunkter fra årets spektakulære program.
Saken er I 2026 arrangeres Festspillene i Bergen fra onsdag 27. mai til onsdag 10. juni. Programmet har over 100 arrangementer, men her er åtte anbefalinger du ikke bør gå glipp av.
Om annonsøren Festspillene i Bergen er en musikk- og scenekunstfestival som blir arrangert i Bergen i slutten av mai og begynnelsen av juni hvert år. Festivalen er Skandinavias største i sin sjanger og rommer en mengde arrangementer innen musikk, teater, dans og billedkunst på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

Festspillene i Bergen arrangeres i år fra 27. mai til 10. juni.

Årets festspillprogram rommer både dokumentarteater i «Pelicot-rettsaken», operaverket «Dido & Aeneas», folkemusikklubb med Tuva Syvertsen og urpremiere fra Norges nasjonale kompani for samtidsdans Carte Blanche og koreograf Mette Ingvartsen.

Med over hundre arrangementer på programmet kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Her er åtte utvalgte høydepunkter.

Esa-Pekka Salonen er hyllet for sin dype musikkforståelse, og sin evne til å få frem det fulle potensialet i orkestrene han jobber med, som inkluderer Philharmonia Orchestra i London, Los Angeles Philharmonic og San Francisco Symphony. (Foto: Hiroyuki Ito / Festspillene i Bergen.)

1 Esa-Pekka Salonen & Bergen Filharmoniske Orkester

– Esa-Pekka Salonen har vært en superstjerne på den klassiske musikkscenen i flere tiår, med en dyp og varig innflytelse både som komponist og dirigent.

Annonse

Det sier festspilldirektør Lars Petter Hagen om Esa-Pekka Salonen, som er Artist in Residence under Festspillene i 2026.

The New York Times omtaler ham som en dirigent på toppen av sin karriere, hvor han kan gjøre hva som helst, hvor som helst.

Nå kommer han til Bergen for å dirigere Festspillenes tradisjonsrike åpningskonsert med årets festspillmusikere Bergen Filharmoniske Orkester.

Bergen Filharmoniske Orkester er et av verdens eldste orkestre, var tilgodesett i Edvard Griegs testamente og er nå kåret til «Orchestra of the Year» av britiske Gramophone, verdens ledende tidsskrift for klassisk musikk.

Salonen og Bergen Filharmoniske Orkester fremfører også «Mahler 2», Gustav Mahlers kanskje mest gripende symfoni, et episk verk om livet og døden.

Les mer, se visningstid og kjøp billetter til Festspillenes åpningskonsert her.

Les mer, se visningstid og kjøp billetter til «Mahler 2» her.

Bergensrapperen Lars Vaular har rimet frem soundtracket til en hel generasjon i snart to tiår, og viser nå frem en ny side. (Foto: Shawn Arvind / Festspillene i Bergen.)

2 Lars Vaular – Først skrittet, så navellen

Lars Vaular gjør sin poetiske debut midt på Torgallmenningen – kalt Festallmenningen under Festspillene –  med forestillingen «Først skrittet, så navellen». Den og alle andre forestillinger på Festallmenningen er gratis og åpen for alle!

– Jeg gleder meg mest til å få lov til å iscenesette tekstene mine foran et stort publikum for første gang. Det er der fallhøyden er veldig stor, og det er der gevinsten er helt crazy stor, forteller Vaular.

Musikk, dansere og scenografi er i regi av Alan Lucien Øyen, stjernekoreograf og Nordnes-gutt.

Vaular er også festspillaktuell på avslutningskonserten, hvor han gjør sin største symfonikonsert noensinne. Sammen med festspillmusikerne Bergen Filharmoniske Orkester fremfører de bergenske bangers fra både 1868 og 2025 med konserten «Grieg & Vaular».

Les mer og se visningstid for «Lars Vaular – Først skrittet, så navellen» her.

Les mer, se visningstider og kjøp billetter til avslutningskonserten «Grieg & Vaular» her.

I teaterstykket «Vær meg fremmed» møtes en gruppe mennesker langt ute i naturen rundt en nyoppført kunstinstallasjon. (Foto: Stig Håvard Dirdal / Festspillene i Bergen.)

3 Vær meg fremmed av Arne Lygre

Hva vil det si å være fremmede for hverandre, og hvordan går man fra å være en fremmed til å bli noe annet? I Arne Lygres helt nye stykke møtes personer rundt en nyoppført kunstinstallasjon, langt ute i naturen.

Arne Lygre, oppvokst i Bergen, er en av Norges absolutt fremste nålevende dramatikere. Skuespillene hans fremføres internasjonalt, og er oversatt til over 20 språk. Foruten Ibsenprisen, som han har fått to ganger, har han også vunnet to Heddapriser, og ble som første norske dramatiker nominert til Nordisk råds litteraturpris.

«Vær meg fremmed» er regissert av Stéphane Braunschweig – en av Frankrikes mest meritterte regissører, som tidligere har regissert seks av Lygres stykker i Frankrike.

Braunschweig har fulgt Lygres forfatterskap og særegne uttrykk lenge og uttalte i forbindelse med en Lygre-oppsetning på Dramaten i Stockholm:

– Det som er fascinerende med ham – og dette er kjennetegnet på store forfattere – er at han utvikler sitt uttrykk for hvert verk.

Forestillingen produseres i samarbeid med Rogaland Teater og Den Nationale Scene.

Les mer, se visningstider og kjøp billetter til «Vær meg fremmed av Arne Lygre» her.

Opplev Vivaldis mesterverk gjenskapt i dans! (Foto: Anne Van Aerschot/ Festspillene i Bergen.)

4 En danseforestilling til Vivaldis fire årstider

Den anerkjente koreografen Anne Teresa De Keersmaeker og Radouan Mrizigas kritikerroste danseversjon av Vivaldis «De fire årstider» kommer til Grieghallen med live musikk av Amandine Beyer, fiolinisten som inspirerte til hele forestillingen.

For 300 år siden i Venezia skrev Antonio Vivaldi et av historiens mest ikoniske musikkverk. Hans fiolinkonserter, kjent som «De fire årstider», var et av de første musikalske forsøkene på å beskrive dette fenomenet som berører oss alle – hvordan klimaet endrer seg gjennom året.

Forestillingen hadde urpremiere i 2024, og Financial Times beskrev det som «90 minutter med nøye konstruert dansegeometri, som er uanstrengt og intelligent på samme tid». I versjonen som kommer til Bergen vil fire dansere fra De Keersmaekers kompani Rosas opptre sammen med Beyer og hennes ensemble Gli Incogniti, ensemblet bak innspillingen som inspirerte koreografen.

Forestillingen produseres i samarbeid med BIT (Bergen Internasjonale Teater).

Les mer, se visningstider og kjøp billetter til «En danseforestilling til Vivaldis fire årstider» her.

Flamencodanser Israel Galván og teaterregissør Mohamed El Khatib. (Foto: Yohanne Lamoulère / Festspillene i Bergen.)

5 Israel & Mohamed

Regissør Mohamed El Khatib gjestet Festspillene 2025 med de to teaterstykkene «The secret life of old people» og «A beautiful ending».

I 2026 blir det et gjensyn med regissøren, denne gangen i samarbeid med den spanske flamencodanseren Israel Galván. I forestillingen «Israel & Mohamed» møtes livene deres, vevd sammen i refleksjoner rundt kunst, liv og arv.

El Khatib og Galván snakker sammen på scenen, tidvis uten ord, men med dans og bevegelse. Fortid og nåtid møtes, der de går i dialog med hverandre og med sine fedre. Samtalen er både personlig og politisk, og har elementer fra film, dans, musikk, performance og fotball. Sammen utforsker de felles historie og kulturarv. Resultatet er en oppløftende dialog på tvers av Middelhavet, en humoristisk, respektfull og omsorgsfull «dokumentarisk dans» som skildrer to kunstnere i møte med farskap.

Les mer, se visningstider og kjøp billetter til «Israel & Mohamed» her.

Urlicht Primal Light (Foto: Edwin Husic / Festspillene i Bergen.)

6 Sirkus med Mahler – Urlicht Primal Light

Ved å smelte sammen dans, akrobatikk, teater og musikk har det australske scenekunstkompaniet Circa posisjonert seg helt i verdenstoppen av moderne sirkus.

Med «Urlicht Primal Light» har kompaniet skapt en forestilling rundt det tyrolske kammerensemblet Franuis album «Mahlerlieder». Gustav Mahler er en av tidenes mest fremførte og innspilte komponister, og her tar musikken hans fysisk form gjennom Yaron Lifschitz’ innovative koreografi.

«Urlicht Primal Light» er en fortryllende forestilling som springer ut av Mahlers sang «Urlicht» fra 1899, et vokalavsnitt fra den østerrikske komponistens andre symfoni om en mann som lengter etter å komme til himmelen.

Supplert av unge akrobater fra den bergenske teaterskolen Cirkus Balance, tar Franui og Circas «Urlicht Primal Light» publikum med på en vakker fortelling om troens og kunstens kraft.

Les mer, se visningstider og kjøp billetter til «Urlicht Primal Light» her.

Ordføreren og investorene vil hogge ned den gamle eikeskogen for å bygge hytter. Ungdommene Ciril og Noah tar opp kampen for å redde skogen og alle som bor der. (Illustrasjon: Lukas Hauge Klemsdal / Festspillene i Bergen.)

7 Nattfolket

«Nattfolket» er en humoristisk og leken opera som blander en rekke stilarter og referanser både fra operahistorien – som Mozarts «Tryllefløyten» og Bizets «Carmen» – i tillegg til kjente norske barnesanger, popmusikk, samtidsmusikk og rytmiske sprell. Historien er alvorlig og humoristisk på samme tid – det er rett og slett en fugleopera som taler naturens sak.

Erik Ulfsby, tidligere teatersjef på Det Norske Teatret, har regi, og musikken blir framført av festspillmusikerne Bergen Filharmoniske Orkester.

«Nattfolket» er en eventyrlig familieopera på norsk for alle fra 8 år og oppover. Operaen handler enkelt sagt om avskoging og behovet for å ta vare på naturen – en velkjent tematikk i dagens Norge – samtidig handler den også om gleden ved å synge!

Les mer, se visningstider og kjøp billetter til «Nattfolket» her.

I 1971 inntok Miles Davis Chateau Neuf, Oslos den gang flunkende nye konsertscene på Majorstua. I 2026 ville den legendariske trompetisten fylt 100 år. (Foto: NRK / Festspillene i Bergen.)

8 Miles Davis 100 år med Kringkastingsorkestret

I 2026 ville jazztrompetisten, orkesterlederen og komponisten Miles Davis fylt 100 år. Hans betydning som en av jazzens store stilskapere kan ikke overvurderes.

Kringkastingsorkestret (KORK) feirer Miles Davis med en konsert på Hallen USF med noen av Norges fremste jazzmusikere. I spissen for stjernelaget står trompetisten Nils Petter Molvær, en av norsk jazz’ nestorer som tidlig lot seg inspirere av Miles Davis’ helt spesielle trompetklang. Han har med seg to trompetister fra de yngre generasjoner: Eivind Lønning og Kristina Fransson.

Konserten produseres i samarbeid med Nattjazz, som arrangeres på USF Verftet fra 29. mai til 6. juni, samtidig med Festspillene.

Les mer, se visningstid og kjøp billetter til «Miles Davis 100 år» her.

Grieghallen i Bergen (Foto: Helge Hansen / Festspillene i Bergen.)
Grieghallen i Bergen er Festspillenes hovedscene, og huser åpningsforestillingen hvert år. (Foto: Helge Hansen / Festspillene i Bergen.)

Om Festspillene i Bergen

I mer enn 70 år har Festspillene i Bergen vært en internasjonal møteplass for kreative krefter og mennesker av alle slag.

Programmet er bygget rundt klassisk musikk og scenekunst, med forgreininger i mange retninger. Festspillene rommer verdensstjerner og debutanter, store saler og intimkonserter, det gamle, det nye, og alt som skjer der de møtes.

UNESCO-byen Bergen og arenaer som komponistens Edvard Griegs eget hjem og det 750 år gamle kongesetet Håkonshallen er de historiske kulissene for en festival som skaper hundrevis av levende kunstopplevelser og minner for livet i 15 vårdager hvert år.

Festspillene i Bergen blir til i møtet mellom kunstarter, tradisjon og fornyelse, ettertanke og jubel, sal og scene.

I 2026 finner Festspillene sted fra onsdag 27. mai til onsdag 10. juni.

Les også: Festspillene i Bergen søker frivillige

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)