Har du ingen respekt for kvinner? Det finnes enklere måter å si det på

Sjokkerte tilskuere mente Angelina Jolie (t.h.) var så godt som naken i i Versace under Oscar i 2004. 20 år senere møtte Sydney Sweeney opp i samme kjole. (Kollasj: Subjekt.)
Sjokkerte tilskuere mente Angelina Jolie (t.h.) var så godt som naken i i Versace under Oscar i 2004. 20 år senere møtte Sydney Sweeney opp i samme kjole. (Kollasj: Subjekt.)
Når skribent Ørjan Greiff Johnsen forsøker å få kvinner til å skamme seg over lette plagg, avslører at han ikke kan noe om hverken mote eller feminisme, skriver Aurora Henni Krogh.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Mote under Oscar-utdelingene.

Ørjan Greiff Johnsen skriver i Subjekt at «det knapt eksisterer grenser for hvor mye hud som kan vises» av kvinnene på Oscars røde løper.

Her argumenterer han for at de mer avslørende gevantene til blant annet Renate Reinsve kan føre til «kroppspress», at antrekkene er lite feministiske og ja, til og med slutty.

Kødder du med meg?

Dette er 2026, ikke 1950-tallet.

Annonse

Det er kommentarer som dette, som gjør langt mer for å seksualisere kvinner enn Reinsves Louis Vuitton-antrekk på Vanity Fairs Oscar-etterfest. Johnsens kommentar avslører tydelig holdninger som ikke hører denne tiden til. Samtidig viser han også en iboende forakt for både mote som kunstform og kvinner frihet til å kle seg som de vil.

Les også: De verste og beste guttene du kjenner vil snart få denne sveisen

Renate Reinsve arrives at the Vanity Fair Oscar Party on Sunday, March 15, 2026, at the Los Angeles County Museum of Art in Los Angeles. (Photo by Evan Agostini/Invision/AP)
Renate Reinsve på Vanity Fairs Oscar-fest, søndag 15. mars, 2026. (Photo by Evan Agostini/Invision/AP)

Manglende research

Som en av de feministene Ørjan etterspør eksistensen av, blir jeg selvsagt provosert. Ikke bare på grunn av tankerekker som «Er det slik at vakre, unge kvinner som ikke er kjent er dårlige forbilder hvis de går kledd som de skal på casting til en mykpornofilm?». (Selv om dette er så åpenbar objektivisering).

Det er også tydelig at Johnsen ikke har gjort spesielt mye research. Han trekker for eksempel frem Versace som et av motehusene representert. Men Versace er i en overgang mellom kreative direktører etter Dario Vitales plutselige avgang, så de har ikke kledd opp noen til Oscar-utdelingen. Under etterfesten hadde den amerikanske influenseren Brittany Broski og Donatella Versace på seg kjoler fra merket. Ingen av disse var spesielt utfordrende, faktisk var de begge klassiske kjoler.

Men tilbake til Reinsves etterfest-kjole. Den viste ikke særlig mer hud enn antrekkene til «Heated Rivalry»-stjernene Hudson Williams og Connor Storrie.

Men det er klart, de er menn, så da går det vel fint? Det er kvinner spesifikt som provoserer Johnsen.

Les også: Aurora Henni Krogh: Derfor tar Bernhard Ellefsen feil om «Affeksjonsverdi»

Hudson Williams og Connor Storrie vet også å vise hud og klessmak. (Foto: Vanity Fair.)

Historisk trend

Det er også verdt å se på konteksten her.

Kjolen Johnsen viser til, ble ikke brukt under Oscar-utdelingen, men på Vanity Fairs etterfest. Et arrangement som faktisk har en lang historie med det vi ofte kaller for «nakenkjolen». «Nakenkjolen» er heller ikke et nytt konsept. Kjolen kan spores helt tilbake til 1920-tallet. Å velge denne looken handler i dag mer om kvinnelig autonomi enn noe seksualisert. Men dette poenget har visst gått Johnsen hus forbi.

Det er også flere som har våget å bringe «nakenkjolen» til selve Oscar-utdelingen. Cher gjorde dette allerede i 1988 da hun dukket opp i en kreasjon av Bob Mackie. At en mindre naken kjole kan provosere en mann nesten 40 år senere er nesten fascinerende.

Siden har en rekke kvinner dristet seg til å vise illusjonen av hud på Oscar-løperen. Jeg nevner i fleng: Björk i Marjan Pejoski (2001), Gwyneth Paltrow i Alexander McQueen (2002), Halle Berry i Elie Saab (2002) Halle Berry igjen året etter, Jennifer Lawrence i Dior (2016), Nicole Kidman i Armani Privé (2017) og Rihanna i Bottega Veneta (2023).

Men Reinsve var ikke en av disse. Og å kaste skam på hennes respektable antrekk, som passer helt inn i Vanity Fair-festens motehistorie, blir for dumt.

For å sitere podkasten «Every Outfit»: «Etterfesten er for å ta risiko og se heit ut».

Les også: Erik Steigen: Vi støtter kultur – men investerer ikke nok i å bygge kulturnæring

Cher på Oscar-utdelingen i 1988. (Foto: John T. Barr/Getty.)

Nei, det er ikke haute couture

Tilbake til faktasjekken: Johnsen stadfester også: «Kommer kjolen fra Tom Ford så er det haute couture. Men er den fra Temu så er det mer swingers-stil.»

Det er så mye feil med denne uttalelsen at jeg grøsser.

Vi kan vel begynne med at motehuset Tom Ford ikke lager haute couture.

Haute couture har vært et beskyttet begrep siden 1945, og er strengt regulert av Paris’ Fédération de la Haute Couture et de la Mode (FHCM). For å få presentere noe som haute couture må man inviteres til å søke betegnelsen. Kunstformen – for det er en kunstform – krever at motehuset lager skreddersydde plagg i et atelier med minst 15 heltidsansatte, samt 20 heltidsansatte teknikere. Kolleksjonene må presenteres med minimum 50 originale design, inkludert dag- og kveldsantrekk.

Så nei, kjolen fra Tom Ford er ikke haute couture. Men mote er langt mer enn å klistre en kjent navnelapp på et hvilket som helst plagg. Å antyde at det kun er navnet som gjør noen plagg til kunst, er respektløst overfor de tusenvis av timene som går med til å sy nettopp de kjolene Johnsen grøsser over.

Bonuspoeng for å kaste skam på kinks midt i faktafeilen.

Å slenge med leppa over kvinners antrekk når man ikke engang gidder å sette deg inn i det du skriver om er skamløst. Det er faktisk enklere måter å si at du ikke respekterer kvinner på, Johnsen.

Les også: Sikret Oscar til Norge – nå kutter regjeringen i satsingen

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof