Det skriver nyhetsbyrået AP i forbindelse med at American Library Association (ALA), en stor organisasjon for bibliotekarer og biblioteker, mandag la fram sin årlige liste over de bøkene som oftest blir forsøkt fjernet fra skoler og biblioteker
Totalt ble det registrert innvendinger mot 4235 ulike verk, det nest høyeste tallet siden organisasjonen begynte å føre statistikk for over 30 år siden. Bare i 2023 var det flere. De faktiske tallene er trolig mye høyere fordi mange hendelser aldri blir rapportert.
Mens det i mange år var bekymrede foreldre eller medlemmer av lokalsamfunnet som protesterte, er trenden i dag at offentlige tjenestemenn og konservative aktivister som Moms for Liberty står bak – faktisk for hele 90 prosent av sensurforsøkene i 2025, mot 72 prosent året før.
– De er en del av en velfinansiert, politisk drevet kampanje, sier Sarah Lamdan, daglig leder i ALAs kontor for intellektuell frihet.
Aktivister sirkulerer lister over utvalgte bøker over hele USA, hevder bibliotekorganisasjonen, noe som er i tråd med en fjorårsrapport fra PEN America. Det er LHBTQ-temaer, seksuell vold og bruk av alkohol og sigaretter som vekker reaksjoner mot bøker.
2025-listen over bøker forsøkt sensurert, toppes av journalisten Patricia McCormicks «Sold», en 2006-roman om sexhandel i India, fulgt av ungdomsromanen «The Perks of Being a Wallflower» av Stephen Chbosky fra 1999, norgesaktuelle Maia Kobabes «Gender Queer» og fantasyforfatteren Sarah J. Maas’ «Stormriket».
Les også: Foreldre maner til kamp mot prideflagg på skolen. Det må de tåle, mener kommunen
Kjemper imot
Den amerikanske bibliotekforeningen kjemper på flere fronter. Nylig ble det klart at det føderale Institute of Museum and Library Services – en av de viktigste kildene til offentlig finansiering for blant annet skole- og folkebiblioteker i USA – blir værende og kan dele ut årets føderale bevilgninger.
Instituttets skjebne var usikker etter at Donald Trump i fjor utstedte en presidentordre om å legge det ned, men den er nå trukket tilbake.
– Det er fantastisk, men det betyr ikke at vi får penger neste år, sier Maria McCauley, påtroppende president i American Library Association til nyhetsbyrået TT. Hun forteller at Trump-administrasjonen i stedet stryker bevilgningene i budsjettet for 2027.
– Jeg tror det er sjette gangen de gjør dette. Det er nok et eksempel på hvor hardt vi må kjempe, sier McCauley og forteller at både ansatte, frivillige og vanlige bibliotekbrukere så vel som forfattere, forlag og mennesker som jobber med kunst og humaniora, kontaktet «sine» representanter i USAs kongress.
I mars opplyste det tyske mediekonsernet Bertelsmann, som blant annet eier forlaget Penguin Random House og har 28 prosent av inntektene sine i USA, at de trapper opp kampen mot bokforbud som rammer deres titler og tar dem til retten.
Ifølge Reuters har de vunnet alle sakene hittil.
Les også: Vil fjerne 1. mai. Nå graver partiet sin egen grav
Ny lov
På føderalt nivå i USA kjemper American Library Association også mot lovforslaget HR7661 – som ifølge motstanderne er «enda en måte å sensurere fortellinger om LHBTQ-personer på».
Loven ble nylig godkjent av Kongressens utdanningskomité, og skal gjøre det mulig å trekke tilbake bevilgninger til skoler hvis læremidlene deres anses å inneholde «seksuelt orientert innhold» for barn under ti år.
– Det er veldig generaliserende og vidtfavnende, sier Maria McCauley, som mener amerikanske bibliotek er avgjørende for landets demokrati:
– De er et sted der mennesker blir ønsket velkommen og kan tilbringe en hel dag uten å måtte betale en krone.
Les også: Når «feminister» uten livmor slåss for «rettigheter» vi kvinner aldri har bedt om
