Maktutredningen er hermed i gang

Bør en maktutredning finansieres av makten selv? Selvfølgelig ikke

«All makt i denne sal», sa Johan Sverdrup i Stortinget 8. mars 1872. Helt slik ble det imidlertid ikke. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
«All makt i denne sal», sa Johan Sverdrup i Stortinget 8. mars 1872. Helt slik ble det imidlertid ikke. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Universitetene har akademisk frihet og tid satt av til forskning. La oss etablere et uformelt nettverk for maktutredningsforskning, skriver Morten Walløe Tvedt.

Forslaget om å sette i gang en ny maktutredning finansiert av staten ble foreslått stemt ned i stortingskomiteen fredag 29. mai 2026, og skal endelig avgjøres 17. juni av Stortinget.

Forslagsstillerne skriver at det er behov for «et kunnskapsbasert grunnlag for bred offentlig debatt om hvordan det norske folkestyret best kan forsvares, forsterkes og fornyes for fremtiden.»

Jeg deler forslagsstillernes syn på at det trengs en ny maktutredning.

En maktutredning må være så fri for bindinger som mulig. Helt siden forslaget om å etablere en ny maktutredning ble fremmet, har denne institusjonaliserte måten å tenke maktutredning på skapt et akademisk ubehag.

Annonse

Les også: Arbeiderpartiets makt strekker seg langt utenfor Stortinget. Men hvem passer på AP?

Man spør ikke makten om lov

Hvordan hadde det gått hvis det franske folket skulle ha søkt Ludvig 16. om tillatelse til å storme Bastillen julidagene 1789?

«Søknad om tillatelse til storming av offentlig fengsel (Bastille) avslått. Beslutning fattet på Versailles.»

Makten ønsker sjelden fokus på hvem som har makt.

Folket har identifisert at det er et behov for å utforske makten i samfunnet. Det fremmes forslag om støtte til en maktutredning. Avslaget kommer.

Avslaget fra de folkevalgte om penger til en maktutredning bør jo ildne opp alle som er opptatt av makt i samfunnet – til å forske på makt. Hvis de med makt ikke ønsker noen maktutredning, viser behovet for en maktutredning seg klart.

Det ligger en motsetning i at de med makt skal gi klarsignal til at det kan startes en maktutredning. En statlig finansiert maktutredning ville trolig delegert pengene til Norges forskningsråd for utdeling. Gjennom en fagfellevurdering av godkjente maktutredningseksperter.

Les også: «Alle» støtter visst kanselleringskultur når deres side har makten

Vil du være med i nettverket?

Selvfølgelig må kunnskapen som kommer frem i en ny maktutredning, møte vitenskapelige krav til kunnskapsutvikling om makten i samfunnet. Men må den finansieres av makten selv? Svaret er selvfølgelig nei.

Universitetene har akademisk frihet og tid satt av til forskning. Denne tiden disponerer vi som professorer fritt.

Hvis makten sier nei til en maktutredning, må vi som forskere si: «Klart det må komme en maktutredning!» La oss etablere et uformelt nettverk for maktutredningsforskning.

Vil du være med i nettverket, send en e-post til morten.tvedt@inn.no.

Jeg oppfordrer og utfordrer hermed enhver forsker til å velge problemstillinger som handler om makt i samfunnet.

La oss skape det kunnskapsbaserte grunnlaget som trengs for å skape en bred offentlig debatt om hvordan det norske folkestyret best kan forsvares, forsterkes og fornyes for fremtiden.

Les også: Grunnloven mangler gode nok regler som kan stille de med makt til ansvar

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom