Med EP-en «King of the Dudes» evner Sunflower Bean å både mene og teste grenser i en sjanger som så altfor lenge har vært unntatt vanlige forventinger om progresjon, skriver Subjekts anmelder.
★ ★ ★ ★ ★ ☆
En skulle tro ett album i året var nok for de fleste band, men tydeligvis ikke for Sunflower Bean. «Twentytwo in Blues» så Brooklyn-trioen vokse opp, modne og finne fotfeste i sitt eget musikalske terreng. Albumet ga bandet en ny styrke, og det er denne de inkarnerer i sin siste EP, «King Of The Dudes».
EP-en ser ut til å bygge på alle de særegne psych-kvalitetene Sunflower Bean har vist tidligere, men er kanskje en tanke mer frigjort enn album-formatet har tillat dem. Den relativt korte utgivelsen rommer mer gnist og spontanitet, og lytteropplevelsen har mer til felles med en konsert enn et klassisk album. Rytme og bass kommer helt til sin rett, og den interne dynamikken i bandet føles, selv gjennom hodetelefoner.
Langer ut mot ukultur
Diskusjonen rundt EP-en som utgivelsesformat kommer nok aldri til å få to streker under svaret, men Sunflower Bean utnytter potensialet i formatet til det fulle. «King Of The Dudes» treffer en som en knyttneve av kraft, og langer ut både mot ukultur, patriarkatet, samtidig som den slår et slag for alle outsidere. Her høres en ungdommelig entusiasme og en vilje til å stå på barrikadene, både fysisk og musikalsk. Kanskje alt håp ikke er ute?
Lyrisk gås det instinktivt frem. Sunflower Beans nostalgiske røtter holdes intakte, samtidig som de tydelig staker sin egne vei innen gitar-musikkens kronglete landskap. Vokalist og bassist Julia Cumming leverer tekstene med en flammende intensitet, en ufeilbarlig tro på eget budskap. Hun formidler en egenrådighet som er like reaksjonær som den er befriende.
Hun er sinna, aggressiv, ettertenksom i still oppgjør med det som på godt norsk kalles gutta-stemning. Når hun nærmest spytter ut frasene: «Do you really wanna come for me?/You know I got all night/Do you really wanna waste my time?/If you do, then do it right», er det en advarsel like mye som en utfordring. Det er lite tvil hvem som virkelig er «King Of The Dudes».
Tester grenser
Den prangende singelen, «Come For Me» makter kunststykket og være like sexy som den er en feministisk kraftsalve, en vinnende kombinasjon vi altfor sjeldent får innen «gitar-musikken». Det er kanskje her Sunflower Beans største styrke ligger: NYC-bandet viser evnen til å mene og teste grenser i en sjanger som så altfor lenge har vært unntatt vanlige forventinger om progresjon. Hvem skulle trodd at misfits fra Brooklyn kunne trosse indie-klisjeer og komme så velberget fra det?
King Of The Dudes varer kanskje bare i 12 minutter, men med fire solide låter som samler Sunflower Beans beste kvaliteter er den vel verdt å høre gjennom igjen og igjen.
