Generasjonspartiet ble latterliggjort ved det siste stortingsvalget. Et partiprogram bygget rundt direkte demokrati og presentasjonen av en Demokrati-app overbeviste ikke mer enn 0,7 prosent av velgerne.
Resten av de «seriøse» velgerne lo nok godt av dette feilslåtte forsøket på å endre det politiske systemet i et av verdens mest demokratiske land. Men hvorfor ler vi av et genuint forsøk på å øke befolkningens politiske deltagelse?
Leser vi mellom linjene i partiprogrammet, kan vi skimte konturene til et Norge uten politiske partier, der folk og folkevalgt snakker direkte sammen. Det er en idé verdt å diskutere, og ikke kun som ren underholdning.
Jeg lo selv av Generasjonspartiet og deres forsøk på å gjøre Norge til Sveits ved å flytte stemmeseddelen til mobilen. I partiprogrammet lover de å grunnlovsfeste folkeavstemninger og gjøre dem digitale gjennom en app som lar oss alle fremme og stemme over politikk.
Det står selvfølgelig helt tydelig at appen skal være partiuavhengig. Men det man må lete ekstra godt etter, er hva teknologien virkelig kan bety for det politiske systemet.
En partiuavhengig app som setter folk i direkte kontakt med deres folkevalgte, kan være begynnelsen på et politisk system uavhengig av partier. Kanskje var det denne radikale ideen jeg lo av. Men hvorfor skulle det være så morsomt?
Les også: Åpent svar på fordommer og feil: Fakta om demokrati-appen og Generasjonspartiet
(Foto: Heiko Junge/NTB.)
Det er vår egen politiske latskap vi ler av
Hvis vi følger Generasjonspartiets forslag til dets logiske konklusjon, ser vi et Norge der folket og deres folkevalgte har en kontinuerlig dialog gjennom Demokrati-appen.
En slik politisk samtale finnes ikke i dag. I dag gir vi et politisk parti vår stemme hvert fjerde år, og så foregår resten av samtalen i maktens korridorer bak lukkede dører. Det vi kan lese i Generasjonspartiets partiprogram, er et ønske om å åpne dørene og slippe folk inn, ikke bare en gang hvert fjerde år, men hele tiden. «Åh, noe så slitsomt!» ler vi.
Men når vi tenker på at Generasjonspartiet faktisk er det eneste partiet som stiller krav til oss som velgere, så blir det en latskapens latter. Det vi egentlig ler av, er vår egen evne til å leve et politisk aktivt liv. Og det er ikke morsomt i det hele tatt.
«Vanlige folk er ikke engasjerte nok til å delta aktivt i politikken,» er det naturlige motsvaret. Men det er fordi vanlige folk ikke har en reell sjanse til å leve politisk aktive liv. Å gi fra oss vår stemme til partier har gjort oss late og politisk umodne. Bare et teknologisk sjokk kan vekke oss fra døsen. Det sjokket kan være Demokrati-appen.
Men for å virkelig øke folkets politiske modenhet må vi også tenke på kilden til latskapen. Jeg skulle likt og sett Generasjonspartiet følge sine ideer helt til deres logiske konklusjon, hele veien til et partiløst Norge. Kostnaden for folk vil være stor. Men kostnaden og belønningen er den samme, et politisk aktivt liv.
Når vi ler av forslaget om et mer direkte demokrati, ler vi egentlig av vår egen evne til å være politisk aktive borgere. Vi ler av tanken om at vi alle faktisk kan være med å styre landet vårt. Generasjonspartiets teknologiske løsning kan vise oss veien til et Norge uten politiske partier, der det er samtalen mellom folk og folkevalgt som styrer, ikke partipisken.
I dag ler vi kanskje av det. Men et sitat som ofte tilskrives filosofen Schopenhauer, er at sannheten først blir latterliggjort, så undertrykt, og til slutt akseptert som selvinnlysende. Jeg håper Generasjonspartiet våger å stå i latteren og har mot til å trosse undertrykkelsen.
Les også: Generasjonspartiet vil revolusjonere og digitalisere politikken. Det virker lite realistisk
