Da Høyre-leder Ine Eriksen Søreide sa nei til å forlenge avgiftskuttet på drivstoff, lyste det opp i norske redaksjoner: «Flink pike!»
Jakten på den applausen er grunnen til at Høyre taper velgere til FRP.
I sak etter sak slår Høyre seg på brystet når de vet at pressen står klar til å klappe fra balkongen av elfenbenstårnet sitt. Høyre fremstår som et parti som sjelden våger å legge seg ut med journalister, selv om et flertall av velgerne støtter den aktuelle politikken.
Les også: Hun gikk rett i fella på AUF-lederens «ragebait». Det gjør ikke Listhaug til en demokratisk trussel
En tydelig forskjell mellom Høyre og FRP
Under valgkampen i 2025 turte ikke Høyre å gå til valg på full fjerning av formuesskatten, til tross for at de fleste velgere var åpne for å redusere eller fjerne den.
Grasroten i partiet ville ha full fjerning. Høyre-ledelsen kviet seg for at formuesskatten var en såkalt tapersak. Pressen kunne ikke vært mer enig!
«Dette har aldri vært en vinnersak for Høyre» kommenterte politisk redaktør i Avisa Oslo Eirik Mosveen en måned før valget, og mente det var en feilslått strategi av Høyre å la saken ta så mye plass i valgkampen.
Det var i tillegg mange presseoppslag som latterliggjorde ideen om at formuesskatten var et problem for næringslivet. Pressen har brukt en god del energi på å få Høyre-ledelsen til å se det som en tapersak – og lykkes.
Statsviter og valgforsker Jonas Stein kom derimot med en advarsel som Høyre burde lyttet til: «Utfordringen for Høyre er at de står i en skvis. Hvis man er veldig opptatt av å fjerne formuesskatten, fremstår FRP som et sikrere alternativ,» advarte han.
«Høyre mister masse velgere til FRP, som er hardere og tydeligere», la han til.
Her ligger en tydelig forskjell mellom Høyre og FRP: FRP aksepterer ikke pressens narrativer og står støtt på sin egen politikk. Høyre feiger ut om sine egne kjernesaker fordi de bryr seg mer om hva pressen synes enn hva velgerne synes.
Les også: To nyttige idioter for Listhaug
Folk er lei av feige politikere
I senere tid har vi sett at flere og flere partier og politikere på høyresiden lykkes med å utfordre pressens tillatelsesstrukturer om hva som er lov til å mene.
Kanskje folk er lei av politikere som ikke tør å stå tydelig for egen politikk, og spesielt hvis det bare er fordi journalister er uenige med den?
Erna Solbergs strategi under pandemien var å hoppe når pressen sa hopp. Det var et ensidig kjør i pressen om å kreve flere tiltak, flere restriksjoner, flere mandater og påbud. Høyre, det såkalte liberalkonservative partiet, som skulle være kritisk til at personlig ansvar destrueres til fordel for et liv styrt av staten, ga etter på de aller fleste punkter for å blidgjøre pressen.
Solberg-regjeringen gjorde som regjeringer flest i verden, de turte ikke annet.
Det endte likevel med at Høyre tapte valget i 2021, og Norge endte likevel opp med en høyere overdødelighet enn de lockdown-vantro svenskene.
Et håp om kortsiktig politisk gevinst møter nå en krypende følelse blant mange om at pandemi-tiltakene gikk for langt, og skapte en rekke uheldige konsekvenser. Null i rente, krisepakke på krisepakke, å betale folk for å la være å jobbe – Solbergs Høyre åpnet en pandoras eske av venstrepopulistisk overflod som har satt en ny standard det blir vanskelig å snu.
Les også: Arbeiderpartiet til stede på 1.000 av Arendalsukas 2.000 arrangementer
Statsminister Listhaug?
På tampen av valgkampen i 2025 skapte Solberg splid med FRP ved å insistere på at bare hun kunne være statsminister på høyresiden, til tross for at FRP lå et godt stykke foran dem på målingene.
Pressen elsket konflikten, det skapte en følelse av kaos blant alternativet til Støre-regjeringen. Pressen støttet opp om Solbergs hovmod ved å overdrive hvor langt foran hun var Listhaug på statsministermålinger. Narrativet var at Listhaug aldri i verden kunne bli godtatt av mange nok velgere som statsminister.
Et kort år senere viser flere målinger at Listhaug ligger 10 prosentpoeng foran Søreide og så vidt bak Støre som den foretrukne statsminister. I stedet for å ukritisk følge pressens narrativ som en sannhet skrevet i stein, kunne Solberg inntatt samme holdning som Listhaug og presisert at det er velgerne som avgjør hvem som står i posisjon til å bli utnevnt statsminister. Vi holder da ikke presidentvalg i Norge?
Å gå til valg på strengere innvandringspolitikk har pressen alltid prøvd å møte med motskyts, men dette har vært en tydelig mobiliseringsfaktor for FRP. Medieundersøkelsen i 2025 viste at norske redaktører undervurderte hvor viktig innvandring var, mest av alle temaer blant unge voksne. Samme undersøkelse viste at pressen overvurderte hvor viktig utenrikspolitikk og forsvar var for disse velgerne, med stor margin. Høyre utnevner deretter forsvars- og utenriks-esset sitt Søreide til partileder.
Et parti som tar for gitt at pressens dekning er i samsvar med velgernes prioriteter, gjør seg selv en bjørnetjeneste. Det er i dette sporet Høyre ser ut til å legge seg i mange saker.
Les også: Muslimske trossamfunn tier om homofili. Likevel forsvarer regjeringen 300 millioner i statsstøtte
Ingen velgermagnet
Valget av Ine Eriksen Søreide som partileder fulgte den samme strategien: Hvem er det vi tror vil få mest godvilje fra pressen?
I forkant av ledervalget kjørte pressen nærmest en valgkampanje på hennes vegne. Har Høyre-ledelsen helt glemt at de fleste journalister stemmer til venstre, og kanskje ikke prøver å hjelpe dem vinne? Har de også glemt at pressen fremstilte Listhaug som ond heks i årene som statsråd for Solberg, hvorpå Listhaug nå leder Norges mest populære parti?
Når pressen kjørte meningsmålinger som viste at Søreide hadde mest støtte blant velgerne, kunne man på forhånd vite at Høyre kom til å velge henne.
Hvis man var en smule kritisk til dette, så kunne man legge merke til at det var store deler av velgerne som ikke hadde noen mening om saken. Fungerte målingen som noe annet enn ren navnegjenkjenning? Tydeligvis var det ingen i Høyres ledelse som stilte slike kritiske spørsmål til narrativet om at Søreide var en potensiell velgermagnet.
«Frøken nei» har ikke slått an hos velgerne, men det har «heksen» Listhaug. Pressens fremstilling er ikke nødvendigvis det samme som opinionen – eller sannheten.
Et parti som slutter å høre på velgerne og bare tøffer seg når journalister er enige med dem, har ingen lys fremtid på høyresiden.
Les også: Både NRK og Nasjonalmuseet bør spørre seg hvordan de greide å gjøre fienden sin så heit
