Lukkk meny
Meny

Sosiale medier har nesten utryddet personlig smak. Velkommen til «tasteslop»-helvetet

«Tasteslop» tar over både feeden og gaten. (Kollasj: Aurora Henni Krogh.)
«Tasteslop» tar over både feeden og gaten. (Kollasj: Aurora Henni Krogh.)
Trodde du at du var kul? Det tror alle som ser ut som deg også. Algoritmene har gjort oss alle like, skriver Aurora Henni Krogh.

Hva har skjedd med personlig stil? Eller rettere sagt, hva har skjedd med god smak? Vi lever tilsynelatende i en tid der folk fremfører sin «egen» form for unikhet så godt at alle igjen har endt opp med å se helt like ut. Det ser ut til at samtlige indikatorer innenfor et spesifikt sjikt av […]

Hva har skjedd med personlig stil? Eller rettere sagt, hva har skjedd med god smak?

Vi lever tilsynelatende i en tid der folk fremfører sin «egen» form for unikhet så godt at alle igjen har endt opp med å se helt like ut. Det ser ut til at samtlige indikatorer innenfor et spesifikt sjikt av god smak har fått bein å gå på.

Hvordan endte vi opp her?

Les også: Såkalt «maxxing» gjør deg bare kjedelig og ensom. Hva skjedde med nytelse?

Annonse
«Tasteslop»
Baum-un-pfergarten ved København fashion week 2026. Men du ser det sikkert i Oslo om et år. (Foto: Copenhagen fashion week.)

Visuelle referansers verdi

Nå går majoriteten av personer på Løkka rundt som en kryssing av København i fjor og de verste expat hipsterne beskrevet i Vincenzo Latronicos «Perfection» (2022).

Har du lest boken, vil du skjønne hvorfor. Den ramser opp rekke på rekke med visuelle referanser som viser at man er litt bedre enn alle andre. Eller i det minste vitner om en søken etter mening gjennom objektene man omringer seg med. Her er buede danske møbler, furugulv, messinglysestaker, samt en liten jungel av inneplanter som monstera, fiolettfiken, og sidebord med bunker med «tidligere utgaver av Monocle og New Yorker».

Dette er mennesker med ubestemmelige, vagt kreative jobber som gjerne flytter utenlands, for så å oppdage at alt er relativt likt uansett hvor de er. Man kan drikke naturvin på en bar med chrome-aksenter i alle hovedsteder i Europa, ikke tenk på det.

Det er millenials eksistensielle krise, designbegjær eller et post-hipser-maretitt, og det har blitt alt annet enn bedre med årene.

Les også: Hvorfor bor alle i norsk film i samme leilighet?

«Tasteslop»
Ser kult ut, men blir raskt helt likt gitt. (Kollasje: Aurora Henni Krogh.)

Velkommen til «Tasteslop»

Kjøpte du en Labubu i fjor? Eller har du nylig anskaffet Gentle Monster-briller, militær-caps eller Acne Studio-tee? Eller har du plutselig tenkt på å kjøpe tabis? Ikke de originale selvsagt, det finnes en dupe for alt, inkludert Margiela.

Visst føles det flaut. Det er jo det. Alt vi trodde var kult, var bare matet til oss av algoritmen. Samtidig kom ikke algoritmen dit av seg selv.

Trendekspert og kvinnen bak begrepet «normcore» Emily Segal har definert det hele som «tasteslop». Hun forklarer «tasteslop» som tek-verdens appropriasjon av det smakfulle. Dette kan sees både i design-referansene som vises i business-presentasjoner, tek-bros i visse designerklær og en algoritmisk eksplosjonen av enkelte objekters popularitet.

Les også: De verste og beste guttene du kjenner vil snart få denne sveisen

«Tasteslop»
«Tasteslop»

God smak kan ikke kopieres

Ordet i seg selv er en selvmotsigelse. God smak handler om tre ting ifølge Seagal: skjelneevne, mønstergjenkjenning og særegenhet. Det er noe som kultiveres. «Slop» derimot kobles i dag til kopier skapt av KI. Det forsøpler ikke bare internett, nå forsøpler det også Markveien.

For smak er ikke noe objektet i seg selv innehar. Det er en sosialt validert relasjon mellom objekter, mennesker, historier, scener og timing. Noe av det som gjør smak god, er at den ikke kan kopieres uten videre.

God smak blir «tasteslop» når de synlige tegnene på smak frakobles disse relasjonene for å omdisponeres generisk. For selv om KI er ekstremt flink til å identifisere eventuelle markører for god smak, så er den mindre flink til å skjønne når noe blir overeksponert eller passé.

Mark Zuckerberg kan sitte på første rad hos Prada så ofte han orker, men han blir aldri kul for det. Som Segal sier: «Å klippe-og-lime god smak er i seg selv dårlig smak».

Les også: Nei, Øya-programmet er ikke dårlig. Det er derimot musikksmaken din

«Tasteslop» Mark Zuckerberg Prada
Mark Zuckerberg på første rad på Prada. (Foto: NYT.)

Manglende kulturell innovasjon i monokulturhelvetet

Men selv ikke det uoriginale er originalt. Før «tasteslop» hadde vi «normcore» og før det hipstere, begge bygget på et økosystem av stil der alle de forsøksvis unike individene ender opp med å se helt like ut.

Selv om kunstig intelligens og algoritme-drevne plattformer har økt trendsyklusens hyppighet og smaksobjektenes allestedsnærværende-effekt, så har vi lenge vært offer for den feilbarlige higen etter unikhet i en kultur som ikke støttet det.

Kulturhistorikeren W. David Marx (ikke den Marx) har beskrevet den destruktive effekten kapitalisme, kommersielle krefter, internett og konformitet har hatt på kulturens utvikling. I boken «Blank Space» (2025) kommer han med en rungende dom over kulturens manglende utvikling de siste 20 årene. «Der det før var en overflod av kulturell innovasjon, er det nå bare blank space», skriver han.

Les også: Ingen har det gøy på dansegulvet lenger

«Tasteslop»
Divine i John Waters-filmen «Pink Flamingos». (Foto: Lawrence Irvine/Ronald Grant Archive.)

Derfor ser alt kjedelig ut

Den globale monokulturen Marx beskriver, gir lite rom for fremvekst av faktisk god smak.

Og mye skyldes den nær lukkede loopen av sosiale mediers algoritmer. Når sosiale medier blir arkitekten for hva som er kult, mister vi smaksindikatorenes verdi. I bunn og grunn overlates smak til en tredjeparts tjeneste, viss intensjoner ikke er på folkets side. Da blir det slop.

Undersøkelser viser også at algoritmene foretrekker forutsigbar estetikk med høyt engasjement. Dette resulterer videre i en nedgang i kulturell og estetisk variasjon. Det er derfor både kafeer, spillelister og smaksmarkørene over hele kloden begynner å både se og høres likt og ganske kjedelig ut.

Det er litt trist. For det er kanskje dem som bryr seg mest om estetikk, som rammes. Det er en grunn til at designernavn har status. Når disse statussymbolene for en slags kulturell finesse masseproduseres og overeksponeres, mister de sin visuelle verdi.

Men å fremføre en god smak er ikke det samme som å ha en god smak. Og smaken kan kultiveres, også i 2026. Man må bare endre referanserammene. Nylig så jeg influenser Natalia Spotts dokumentere hva som skjedde med stilen hennes uten sosiale medier, et prosjekt mange kan ta lærdom av. For smak er ikke bare et statussymbol, det er personlig.

Selv bevisst dårlig smak, à la John Waters, er mer interessant enn hva enn du fisker ut av algoritmen.

Jeg er ingen engel, jeg blir inspirert av sosiale medier hele tiden. Samtidig er det andre referanser jeg synes er mer interessante, om det er gamle filmer, magasiner eller bøker. I kampen mot KI er det å bygge sitt eget referanseverk av smak, stil, til og med tekst, viktig. Så slipper du unna slop.

Men slapp av, ingen har noen gang hatt en original tanke uansett.

Les også: Glimrende skuespillerdebut fra «Girl in Red»-Marie

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist