Arvet makt kan være behagelig, men spesielt kul er den ikke. Et slott gir deg gullstoler, adjutanter og mennesker som rygger ut av rommet. Det gir deg ikke nødvendigvis stil. Harald er kulest i øyeblikkene der kongetittelen blir irrelevant: når han konkurrerer på like vilkår, bruker ting til de er utslitt og vet nøyaktig hvor […]
Arvet makt kan være behagelig, men spesielt kul er den ikke. Et slott gir deg gullstoler, adjutanter og mennesker som rygger ut av rommet. Det gir deg ikke nødvendigvis stil.
Harald er kulest i øyeblikkene der kongetittelen blir irrelevant: når han konkurrerer på like vilkår, bruker ting til de er utslitt og vet nøyaktig hvor lite en god replikk trenger å forklares.
Dette er ikke en artikkel om å være voksen, ansvarlig eller et godt forbilde. Her stiller vi bare ett spørsmål:
Når var han kulest?
Bevismateriale følger.
Les også: Kongens ord om homofile og lesbiske nordmenn tar fullstendig av
1 Da han var 15 år og allerede så ut som en dandy
I 1952 var begrepet «popstjerne» fortsatt ukjent, men Kong Haakon VII, barnebarnet Harald og kronprins Olav visste å kle seg frekt og formelt.
Stående midt i bildet er Harald. Med den sylfrekke klubblazeren, de vide buksene og hendene i lommene konkurrerer han med farfars stålblikk om å være fotografiets samlingspunkt. Glimrende old money maxxing, som de ville sagt i Aftenposten.
Han ser ikke ut som en 15-åring som har fått låne farens jakke. Han ser ut som en mann som skal sikre familiens fremtid.
Tre år senere var han russ fra Oslo katedralskole, med russelue, dress, et lekent blikk og en frekk knekk i kneet.
Noen jobber hardt for å få stil, andre bare møter opp.
Les også: Du kjenner kanskje ikke kunsten til Nina Malterud, men det gjør kongen. Nå slås hun til Ridder
2 Da han satte kongehuset på spill
Å være konge handler vanligvis om å sette egne valg og preferanser. Du skal være apolitisk, spiselig for alle – og likefullt menneskelig. Harald mestrer rollen godt – men på et punkt var han nærmest revolusjonær.
Harald møtte Sonja Haraldsen i 1959. Problemet var at hun kom fra Vinderen, ikke fra et europeisk kongehus. Kultivert, elegant og veletalende, ja vel – men kun borgerlig.
De måtte vente i ni år mens Kong Olav, regjeringen og store deler av det politiske Norge grublet over om monarkiet kunne overleve at kronprinsen giftet seg med en vanlig norsk kvinne.
Til slutt gjorde Harald det klart at dersom han ikke fikk gifte seg med Sonja, kom han til å forbli ugift. Ingen reserveprinsesse. Ingen dynastisk kompromisskandidat. Ingen plan B.
Dermed ble også arverekken et høyst praktisk problem.
Harald fikk Sonja. Kongehuset overlevde.
Og dette var ikke bare en folkelig oppgradering. Sonja hadde samlet kunst siden tenårene, studerte kunsthistorie, ble en betydelig samler og senere utøvende grafiker. Hun endte også med å sitte modell for Andy Warhol.
Harald skal ikke ha æren for smaken hennes. Han skal ha æren for å ha forstått at hun var det interessante valget.
Bildene fra 1968 gjør resten av argumentasjonen overflødig: Harald i grå dress, Sonja i knallrosa kjole, begge med den avslappede selvsikkerheten til et par som nettopp har vunnet en ni år lang krangel med staten.
Les også: Podkast: På tide med republikk?
3 Da han kjøpte én Rolex og brukte den opp
Kong Harald har fortalt at han har eid sin Rolex GMT-Master ref. 1675 siden 1962 og brukt den mer eller mindre daglig.
Det betyr at den samme klokken har vært med fra kronprinstiden, gjennom en rekke olympiske leker, VM-gull, regjeringsskifter og statsbesøk, i tillegg til flere tiår med seiling og skiturer.
Den flyttet inn seks år før Sonja.
I dag er Rolex først og fremst et luksussymbol. Da Harald kjøpte sin GMT-Master, var modellen fortsatt en rendyrket verktøyklokke, utviklet for piloter og andre som trengte å holde styr på flere tidssoner samtidig. Kostbar, men praktisk.
Den er anvendelig nok til å fungere både på skitur og til dress – i motsetning til kronprinsens deprimerende pulsklokke.
Den opprinnelig røde og blå «Pepsi»-ringen (opprinnelig fargene til flyselskapet Pan Am) er etter hvert bleket nesten til grått. Klokken ser ikke ut som et samlerobjekt. Den ser ut som en gjenstand som har vært i bruk.
Alle klokkeentusiaster ville vurdert å selge opptil flere bestemødre for den ikoniske, for ikke å si legendariske, Rolex-en. Det blir knapt kulere. Tenk Pussy Galore i «Goldfinger» (1964).
Det er den minst kongelige måten å eie en Rolex på, men også den desidert kuleste: Ikke som «investering», statussymbol eller del av en «klokkereise», men som noe man tar på seg om morgenen, og bruker som et verktøy.
I et eldre fotografi bærer han dessuten det klokkespottere identifiserer som en tidlig Omega Speedmaster med kaliber 321. Ja – den klokken som var på månen. Den nøyaktige referansen er ikke bekreftet, men bonuspoengene står ved lag.
To av klokkehistoriens fremste verktøyur. Ingen safe queens.
Les også: «Dommedag for kongehuset? Neppe»
4 Da han bar flagget – og faktisk stilte til start
Det finnes kongelige som deler ut medaljer. Harald har deltatt.
Under sommer-OL i Tokyo i 1964 var kronprinsen norsk flaggbærer. Deretter tok han åttendeplass som rormann i 5,5-meterklassen – Norges beste plassering i seiling under lekene.
Han stilte også i OL i Mexico i 1968 og München-lekene i 1972, der seilingen foregikk i Kiel.
Tre olympiske leker er en ganske elegant måte å unngå at «sportsinteressert» bare betyr at man har gode billetter.
Dessuten finnes fotografiet fra Tokyo: En ung kronprins på dekk, uten skjorte, i shorts, seilerlue og mørke solbriller. Mer nybølgefilm enn kongehus.
Les også: Dette er kongehusets største skandaler
5 Da han ble verdensmester som 50-åring
Harald var ikke bare en habil kongelig seiler. Han var en seiler.
I 1987 ble han og mannskapet på Fram X verdensmestere i entonnerklassen. Kronprinsen hadde akkurat fylt 50 år og satt selv ved roret på vinnerbåten.
Det var ikke en høflig kjendiskonkurranse med pene premier og god lunsj. Det var et faktisk verdensmesterskap.
I 2005 ble han europamester i havseiling, 68 år gammel. Han fortsatte å delta i nasjonale og internasjonale regattaer fram til 2022. På det tidspunktet var han 85 og kunne med en viss rett ha blitt sittende under et pledd.
Det gjorde han altså ikke.
Seilerbildene hans har dessuten sin egen stilhistorie: Fra hvit skipperlue på 1950-tallet til falmet caps og flygerbriller i spanske regattaer et halvt århundre senere.
Les også: Gikk ut av Khio i fjor. Nå stiller hun ut med Sverre Bjertnæs og selger til Dronning Sonja
6 Da han gjorde pelslue og sneip til olympisk disiplin
Kronprins Harald, fotografert i forbindelse med vinter-OL i Lake Placid i 1980:
Enorm hvit pelslue. Hvit og rød skidress. En sigarett som løftes nonsjolant fra munnviken, blikket til en skarpskytter.
Både pels og røyking har gjort et comeback etter å ha vært uglesett i noen år – men uansett hva du mener i de debattene, er dette et ubegripelig godt bilde.
Han ser ut som James Bonds norske skiinstruktør og stuntmann har tatt en pause mellom to scener.
Vi oppfordrer ingen til å kopiere livsttilen, men alle bør studere den uanstrengte komposisjonen.
Les også: Forlater Henie Onstad kunstsenter til fordel for kongen
7 Da «en mann fra Asker» ble stoppet i en mørkeblå BMW
En junidag i 1989 ble en 52 år gammel mann fra Asker, bosatt på Skaugum, stoppet i en fartskontroll ved Hamar.
Han hadde kjørt i 71 kilometer i timen i 60-sonen.
Mannen kjørte selv sin «kjappe C-registrerte mørkeblå BMW 750» og var på vei til Lillehammer for å delta på et møte i OLs organisasjonskomité.
Politiet lot være å skrive ut forelegget på 1200 kroner fordi de mente Grunnloven beskyttet ham mot straffeforfølgelse. En jusprofessor var uenig og påpekte at det bare var Asker-mannens far, bosatt i Oslo, som nøt et slikt vern.
Elleve kilometer over grensen er knapt nok dramatisk – men det er enda morsommere å råne på treige, svingete veier.
Det kule er hvordan Harald bare ikke gjør noen greie ut av det. Han er cool, i motsetning til sin irritable kollega i Sverige.
Men kulest av alle er journalisten – som må ha hatt en formidabel dag på jobb.
Les også: Dronning Sonja åpnet utstilling av Carroll Dunham i Nasjonalmuseet
8 Da han forsto at uniformen var boblejakke og gummistøvler
Nyttårsorkanen i 1992 hadde rasert deler av Mørekysten. Bygninger var ødelagt, låver lå i ruiner og hustak hadde forsvunnet med vinden.
Skadene skulle koste folk milliarder.
Da Harald besøkte den hardt rammede bygda Rovde, hadde han vært konge i mindre enn ett år. Skoene etter Kong Olav var store, og mange var usikre på hva slags konge sønnen kom til å bli.
Harald ankom i en gammel boblejakke og gummistøvler.
En ny folkekonge var født.
Poenget var ikke at han kledde seg «folkelig». Han kledde seg for å gå rundt i ruinene etter en orkan. Det høres selvfølgelig ut. Fra en konge var det ikke nødvendigvis det.
Senere ble det sagt at Harald var blitt signet i Nidarosdomen, men kronet av folket på Rovde. Store ord. Bildet forteller noe enklere: Han forsto hvor han var.
Enten det er uniform, white tie eller allværsjakke: Stil handler ofte om å vite hva man ikke skal ha på seg.
Les også: Falsk «Sverre Bjertnæs» prøver å lure deg
9 Da han brukte kongetittelen til å rette opp historien
Senere samme år besøkte kongen partisanbautaen i Kiberg i Finnmark.
Under krigen hadde partisanene i området hjulpet Sovjetunionen med informasjon om tysk aktivitet. Etterpå ble mange av dem mistenkeliggjort og overvåket. Innsatsen deres passet dårlig inn i den kalde krigens fortelling og ble langt på vei tiet i hjel.
Harald sa nettopp det.
Han snakket om en del av norsk historie som «til dels har vært tiet i hjel», og sa at Norge urettmessig kunne ha påført mennesker store personlige belastninger i skyggen av den kalde krigen.
Berøringsangst er en norsk folkesykdom – som gjør at det tar generasjoner å diskutere oss gjennom nasjonale traumer. Så sent som i 2015 var det kontroversielt at krigsheltene fra Osvaldgruppen skulle få et minnesmerke.
Harald holdt denne talen i 1992, kort tid etter Sovjetunionens fall. Talen var ingen ufarlig samling festfraser. Kongen brukte institusjonens tyngde til å flytte på den offisielle hukommelsen.
Det er betydelig kulere enn å klippe en snor.
Les også: Dronningen skal stille ut kunstsamlingen sin
10 Drev med miljøvern før det var kult
Som kronprins var Harald blant initiativtakerne til den norske avdelingen av WWF. Han ble organisasjonens første president og hadde vervet i 20 år.
Dette var før «bærekraft» fikk sitt eget strategidokument hos Kulturrådet. Før naturvern kom med kommunikasjonsstrategi, grønn logo og en visepresident for ESG.
Harald fortsatte engasjementet som konge. I 2013 fikk han oppfylt en gammel drøm da han besøkte urfolk i Amazonas. På armen satt den samme utslitte GMT-Masteren.
Det gjør ham ikke til noen økologisk helgen. Elgjakt og naturvern gir et sammensatt regnskap.
Men det er unektelig kulere å starte tidlig enn å oppdage miljøet når årsrapporten skal trykkes i farger.
Les også: Håkon Bleken er død
11 Da han kalte kona et troll på riksdekkende TV
I et NRK-intervju fortalte Sonja at hun hadde innviet forskningsstasjonen Troll i Antarktis.
Harald så en åpning:
– Den ble vel oppkalt etter deg, spurte han.
– Nei, det er den ikke. Den heter Troll, svarte Sonja.
– Nettopp, sa kongen.
Ni års kamp for å få gifte seg med den samme kvinnen. Over et halvt århundre sammen, så leverer han dette på riksdekkende TV.
Ansiktene deres etter vitsen sier det meste.
Ekteskap er langt. En kort replikk kan leve evig.
