Ryfylkemuseet har har gått i underskudd siden 2022. I sommer ble det klart at styreleder Eli Nessa fikk over en million kroner i honorar for å hjelpe Ryfylkemuseet gjennom en økonomisk krise, skriver Stavanger Aftenblad. Nessa forsvarer betalingen med at hun bidro til «kraftige kostnadskutt, økte tilskudd og en snuoperasjon i museet», skriver avisen. Ryfylkemuseet […]
Ryfylkemuseet har har gått i underskudd siden 2022.
I sommer ble det klart at styreleder Eli Nessa fikk over en million kroner i honorar for å hjelpe Ryfylkemuseet gjennom en økonomisk krise, skriver Stavanger Aftenblad.
Nessa forsvarer betalingen med at hun bidro til «kraftige kostnadskutt, økte tilskudd og en snuoperasjon i museet», skriver avisen.
Ryfylkemuseet er ikke alene. I begynnelsen av 2024 måtte Kode i Bergen nedbemanne og spare 16 millioner kroner årlig etter flere år med underskudd. I forslaget til statsbudsjett for 2025, lagt fram i oktober samme år, foreslo regjeringen å bevilge museet 90 millioner kroner.
I underskuddsperioden har Ryfyklemuseet fått nesten 40 millioner av staten – som ikke vil gripe inn.
Les også: Kulturministeren «redder» kriserammede Kode
Har ikke oversikt
Siden 2022 har Ryfylkemuseet mottatt 37,7 millioner kroner i driftstilskudd fra Kulturdepartementet.
– Departementet er kjent med museets økonomiske utfordringer, skriver kommunikasjonssjef Simon Stern på e-post, og fortsetter:
– Museet har arbeidet for å øke egeninntektene sine. De melder om at det å ha ansvaret for 79 kulturhistoriske bygg ikke er forsvarlig over tid.
Økonomiske problemer gir ikke i seg selv grunnlag for å kreve tilskudd tilbake:
– Dersom midler er brukt i strid med forutsetningene, kan departementet kreve at hele eller deler av det tildelte beløpet betales tilbake, skriver Stern.
Departementet forutsetter også at museene utnytter potensialet for egeninntekter og arbeider aktivt for å skaffe andre inntekter enn offentlige tilskudd, forklarer han.
Stern viser samtidig til prinsippet om armlengdes avstand mellom departementet og museene:
– Vi legger til grunn at museene selv er sentrale aktører i egen utvikling, og forutsetter profesjonell drift og trygg økonomistyring.
Departementet har ikke selv en systematisk oversikt over den økonomiske situasjonen til museene, men viser til Kulturdirektoratet.
En egen Robek-ordning for museene er heller ikke aktuell, forklarer Stern.
Robek er statens register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse. De registrerte blir blant annet underlagt statlig kontroll med årsbudsjett og låneopptak.
Stern viser til at museene i det nasjonale museumsnettverket er selvstendige institusjoner.
Les også: Tar over Munchmuseet etter Tone Hansen. Men bare midlertidig
Samler inn nøkkeltall
Kulturdirektoratet fører systematisk oversikt over økonomien til museene i det nasjonale museumsnettverket. Direktoratet samler inn, behandler og publiserer museumsstatistikk og sender hvert år nøkkeltall til departementet. Det mottar også rapporter fra prosjekter som har fått tilskudd.
– Denne statistikken publiseres årlig, skriver Torbjørn Urfjell, avdelingsdirektør for samfunn og arena i Kulturdirektoratet, i en e-post.
Urfjell opplyser at direktoratet kontrollerer tilskuddsordningene på ulike måter.
Han svarer ikke på hvilke krav som stilles til museene som mottar tilskudd. Urfjell svarer heller ikke på om Kulturdirektoratet har fått signaler om den økonomiske situasjonen ved Ryfylkemuseet.
Les også: Yayoi Kusama er død
