Regjeringen vil øke kulturbudsjettet med 946 millioner kroner neste år. Men potten til utstillingshonorar blir mindre, og øremerkingen fjernes. Det forteller styreleder i Norske kunsthåndverkere, Putte Dal, etter at kulturminister Lubna Jaffery la frem kulturbudsjettet. Kunstnere får utstillingsvederlag fra visningssteder når verk tas inn til låns, mens utstillingshonoraret skal dekke arbeidet kunstneren legger ned i […]
Regjeringen vil øke kulturbudsjettet med 946 millioner kroner neste år. Men potten til utstillingshonorar blir mindre, og øremerkingen fjernes.
Det forteller styreleder i Norske kunsthåndverkere, Putte Dal, etter at kulturminister Lubna Jaffery la frem kulturbudsjettet.
Kunstnere får utstillingsvederlag fra visningssteder når verk tas inn til låns, mens utstillingshonoraret skal dekke arbeidet kunstneren legger ned i utstillingen. Til nå har honorartilskuddet vært øremerket til kunstnere som har utstillingsoppdrag ved 48 statsstøttede visningssteder. Det betyr at pengene ikke har kunnet brukes til drift.
Ifølge Norske kunsthåndverkere foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til honorar med 4,2 millioner kroner. I år er potten på 23 millioner kroner. Til neste år er det foreslått 18,8 millioner kroner, uten øremerking.
– Dette er et dramatisk tilbakeskritt. Reformen for utstillingshonorar er ekstremt viktig, og vi har jobbet med den i nesten 20 år. Nå ser det ut til at det stopper opp, sier Dal.
Utstillingshonoraret begynte som en pilotordning i 2014, og i 2024 kom en større økning, forklarer Dal.
Fire kunstnerorganisasjoner, blant dem Norske kunsthåndverkere, ba om 50 millioner kroner ekstra til utstillingshonorar for 2027. De anslår behovet til i underkant av 100 millioner kroner.
– Regjeringen later til å tro at vi er i mål. Det er vi ikke. Vi er omtrent på en fjerdedel av hva det koster, og er dermed langt unna rimelig betaling for arbeid med utstillinger på statlig støttede visningssteder.
Det er ikke det eneste ved budsjettet Dal er kritisk til.
Les også: Vil øke kulturbudsjettet med 946 millioner kroner
Flytter pengene
De øremerkede midlene foreslås flyttet til visningsstedenes ordinære driftstilskudd. Av midlene går 495.000 kroner hver til 29 visningssteder og 250.000 kroner hver til 17 museer. Astrup Fearnley-museet får 225.000 kroner, mens Nasjonalmuseet mister det øremerkede tilskuddet.
Visningsstedene har en svært presset økonomi, forklarer Dal. Uten øremerking risikerer pengene som skulle ha gått til kunstnerne, å bli brukt opp på lønninger, strømregninger og annet.
– Regjeringen flytter ansvaret over på visningsstedene. De skal nå sørge for at kunstnerne får rimelig betalt, men de har ikke pengene. Det er fordi kunstnernes arbeid med utstillinger ikke har vært anerkjent, ei heller finansiert av staten, sier Dal, og fortsetter:
– Når bevilgningen ligger på en fjerdedel, er det urettferdig overfor visningsstedene å gjøre dem ansvarlige. Når reformen er kommet i mål og er fullfinansiert, er det selvsagt en annen sak.
Jaffery la frem kulturbudsjettet på Kunstnernes hus i Oslo. Huset får 64,6 millioner kroner til rehabilitering i budsjettforslaget.
– Vi er glade for at staten går inn og støtter Kunstnernes hus. Det er ikke alt som er negativt med statsbudsjettet, og byggene må selvfølgelig holdes i stand, sier Dal, og fortsetter:
– Men kunstnerne som stiller ut her, får fortsatt ikke rimelig betalt. Regjeringen redder bygget, men nedprioriterer utstillerne. Og man må støtte begge deler.
De visuelle kunstnerne er de med lavest inntekt i kunstfeltet, forklarer Dal.
I 2019 hadde billedkunstnerne lavest samlet inntekt av gruppene som ble undersøkt, med en medianinntekt på 309.000 kroner, viser den nyeste kunstnerundersøkelsen.
Medianinntekten fra selve kunstnerarbeidet var anslått til 74.000 kroner. Ifølge Kunstnermeldingen lå 32 prosent av billedkunstnerne og 27 prosent av kunsthåndverkerne under lavinntektsgrensen i 2019.
– Man kan ikke fortsette å bygge et kunst- og kulturtilbud basert på at visuelle kunstnere jobber gratis, sier Dal.
Les også: Et «rekordstort kulturbudsjett»? Spar oss for tomt skryt
Følger med
Regjeringen forventer at visningssteder med statlig støtte fortsatt skal «sikre rimelig betaling».
Statssekretær i Kulturdepartementet, Trude Storheim, skriver i en e-post til Subjekt at de har flettet inn utstillingshonoraret inn i det ordinære driftstilskuddet for å forenkle utbetalingene.
– For å skape rom i et stramt budsjett har det vært nødvendig å prioritere.
På spørsmål om hvordan departementet sikrer levekårene til gruppen med lavest inntekt, svarer Storheim at de følger med på rapporteringen om utstillingsøkonomien fra visningsstedene. På denne måten har de oversikt over hvordan de økonomiske vilkårene til kunstnerne blir ivaretatt, mener statssekretæren.
– For Arbeiderparti-regjeringen har det også vært viktig å skjerme de små og mellomstore visningsstedene fra kutt, da de er svært viktige for kunstnerøkonomien, sier hun.
På spørsmål om departementet har flyttet ansvaret over på visningsstedene, svarer Storheim:
– Visningsstedene er selvstendige enheter som selvsagt har ansvar for å betale kunstnerne på riktig måte. Så har kunstinstitusjoner og visningssteder som får statlig støtte, et særlig ansvar for å sikre at kunstnerne får rimelig betaling. Det står ved lag.
